I flere av dagens medier, anført av Dagbladet, er det satt søkelys på kampen mot terror. «PST til Dagbladet: – Forventer terror i Norge i år», der PST – igjen – bekrefter at det er grunn til å forvente terrorangrep i Norge. At det blir lagt til «i år» handler vel mest om at PST årlig offentliggjør sikkerhetsvurderinger.
Det mer interessante, og som forteller mye om norske medier, er at det må skje terrorhandlinger i Europa før terrorfaren (igjen) synker inn.
Dertil kommer at terrorhandlingene, i alle fall de vi kjenner til, utføres av islamister. (Ja, vi har «vår egen» 22/7, og den er gjennomdiskutert.) Koblingen til islam er imidlertid en vanskelig nøtt for journalister. At de ser det som sin oppgave å forsvare islam er antakelig fordi de har bitt på agnet om at muslimer generelt er en undertrykt gruppe som trenger et eget forsvar. Slik som Aftenpostens leder i dag, der det blant annet heter, under dekke av Donald Trump (sic!), at «Forestillingen om at man kan bekjempe terror fra ekstreme islamister ved å gjøre også moderate muslimer til fiender, er farlig. Den får lett vondt til å bli verre.» Hvor kommer denne ideen fra om at folk flest vil gjøre «moderate muslimer» til fiender? Det er stråmannsargumentasjon. «Alle» roper jo etter moderate muslimer. For øvrig avdekker denne lederen svært liten tiltro til nettopp moderate muslimer – som om de skulle bli islamister «over natta». Vi snakker nok helt andre mekanismer.
Er det slike bilder som skal til før norske medier innser at terrorfaren er blitt en del av vår hverdag?
I juni i år kom PST med informasjon som burde fått de fleste varselklokker til å ringe rundt om i mediehusene. Vi kommenterte da PSTs åpenhet slik: «Oppsiktsvekkende fra PST – og mediene».
For til tross for svært oppsiktsvekkende informasjon fra PST, ble den knapt fanget opp av noen medier – og ingen fulgte opp.
I korte trekk handlet det om at det i april i år ble avverget en antatt terrorhandling på Grønland i Oslo. Men angrepet ble ikke avverget av verken PST eller politi. Det var en parkeringsvakt som fattet mistanke grunnet underlig oppførsel fra en ung mann, en 17 år gammel gutt med en hjemmelaget bombe. Gutten skal ha vært islamistisk motivert, og han sitter fremdeles i varetekt.
Mediene fulgte i liten grad opp. Som vi kommenterte da: Hendelsen gikk så under radaren for mediene at da justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) noe senere i en debatt på Dagsnytt 18 og viste til denne, så utbrøt programlederen: «Hvilken hendelse?». Og den oppfølging som ble gjort fra medienes side, fokuserte mest på guttens rettigheter, en mindreårig i varetekt, med henvisning til barnekonvensjon og norsk lovgivning. Altså ikke ulikt det som en anonymisert politimann nylig fortalte er ett av politiets største problemer.
Det sentrale er at med bakgrunn i denne hendelsen opprettet PST en hemmelig nasjonal etterretningsoperasjon. PST rapportere således åpenhjertig i juni at operasjonen hadde avdekket en rekke nye islamister i Norge som tidligere hadde gått under radaren for dem, samt gitt dem muligheter til «å ta ned trusler» samtidig med at de hadde «oppdaget nye bekymringer». I tillegg ble det avdekket våpenlagre, inkludert automatgevær og håndvåpen. PST-sjef Benedicte Bjørnland fremholdt imidlertid at trusselbildet i Norge fortsatt var på nivået «sannsynlig» (som det også er i dag), og at det (fortsatt) var islamistisk terror som utgjorde den største faren. Som vi rapporterte da:
Men igjen sover mediene. På Dagsrevyen (NRK 27. juni) ble PSTs etterretningsoperasjon og funn omtalt 10 minutter ut i sendingen, etter et antatt data-angrep og (den årlige hendelsen) med innstillinger hos flyselskapet Norwegian og ditto omdømmetap. På Dagsrevyen 21 var saken vekk. Det må kunne kalles elendig prioritering. Heller ikke i dag (28. juni) følger mediene opp saken, den er ikke å finne på NRKs nyheter og på Politisk Kvarter (NRK P2) valgte man heller å diskutere, tror det eller ei, dialekter. Ellers er nyhetsbildet preget av den svenske skuespiller Michael Nyqvists død og det sedvanlige: Trump.
Og så «sover» altså mediene helt til torsdagens terror i Spania blir en vekker. Hvor pinlig er det for norske medier å lete med lys og lykt etter «høyreekstreme», samtidig som de knapt tør sette søkelyset på den åpenbare trusselen vi står overfor?
Det er intet nytt i dagens overskrifter om PSTs forventning om terror i Norge. Det er bare mediene som synes å ha litt problemer med å tro på det.
Faksimile fra Aftenposten 18. august
Det vitner også noe annet om.
I en NTB-melding i går kunne vi lese at justisminister Amundsen hevder at «Stor innvandring har ikke økt terrorfaren». Det viste seg å være ønsketenking fra journalisters side. For den samme justisministeren så seg åpenbart nødt til å korrigere påstanden på sin Facebook-side:
Det kan ikke utelukkes at den omfattende asylinnvandringen i 2015 har økt terrorfaren i Norge. Overskriften på et intervju med meg i dag trekkes for langt. I følge PSTs gjeldende trusselvurdering er det sannsynlig at det skjer terrorangrep på norsk jord de neste 12 månedene. Årsaken til dette er flere, men de høye asylsøkeretallene i 2015 er en del av bakgrunnen.
Vil en slik korrigering føre til at NTB korrigerer sin melding? Ikke det, nei? Og da mener noen det er underlig at vi snakker «fake news» og skjev fremstilling som fører til at massemediene (MSM) mer og mer mister troverdighet? Og hvor blir det av medienes faktasjekkere?
Det er for øvrig bare noen dager siden vi var vitne til det samme. I Aftenpostens forsideartikkel om at nordmenn flytter fra områder i Oslo med høy andel ikke-vestlige, klarte avisen å legge ord i munnen på innvandringspolitisk talsperson i FrP, Mazyar Keshvari. Det ble hevdet at Keshvari ønsket å flytte ikke-vestlige til Oslo vest. Det hadde Keshvar aldri sagt, og selv om Aftenposten endret sin nettartikkel har jeg ikke registrert noe dementi i papirutgaven.
Imens får vi andre orientere oss best mulig.