Kort tid etter at HRS publiserte en anonymisert politimanns tanker om utfordringer i politiet, fikk vi oversendt et oppsiktsvekkende dokument, eller en slags avis. Det var kun denne «avisen» i konvolutten, ingen avsender, ikke ett ord.
«Avisen» var av så merkelig karakter at vi antok at noen prøvde å lure oss. Vi har aldri sett noe lignende – og den var (er) åpenbart laget etter mal fra VG, om enn amatørmessig. Men «avisen» presenterer et innhold som vi aldri ville funnet i VG.
Det fremkommer at informasjonsskrivet er produsert av ingen ringere enn politiet selv, eller enda mer presist: den relativt nyopprettede gruppen Trygge Grønland. Den heter da også TG.
TG er brutalt ærlig. På side etter side finner vi bilder og navn på kriminelle, omtale av deres kriminelle løpebane og politiets innsats, eller mangel på innsats, og det skinner gjennom at TG er alt annet enn fornøyd med straffenivået de kriminelle eventuelt ilegges.
En anonymisert forside av TG
Kan TG virkelig være reell?
Jo da, kilder i politiet bekrefter at TG er høyst reell. Den er å anse som et internt nyhetsbrev. Et slikt nyhetsbrev kommer jevnlig, blir vi fortalt, men denne gangen i en ny innpakning.
Så sitter vi med den da, i alle fall ett eksemplar, det såkalte TG-Sommerspesial.
12 sider med informasjon som er egnet til åndenød. Vel visste vi at mye er galt, men er det mulig at det er så riv ruskende galt?
Så må det påpekes at TG bare omtaler en del av kriminalitetsbilde på Grønland og omegn, som igjen bare utgjør en del av kriminalitetsbildet i Oslo og omegn.
Vi regner med at TG er sendt oss for at noen ønsker vi skal lekke fra den. Er det uetisk av oss? Og ikke minst – kan det lage problemer for politiets arbeid? Det er det siste vi ønsker. For det er akkurat det vi har sett skjer i Sverige: svensk politi sitter mer eller mindre igjen med skylden for at kriminaliteten er ute av kontroll i de mange såkalte «utsatte områder».
Etter interne diskusjoner er vi endt opp med følgende:
Politiledelsen synes lite villig til å være åpen om mye av kriminaliteten som foregår i Norge. Noe av dette kan nok tilskrives polititaktiske hensyn i etterforskningen, mens andre deler av tausheten synes å ha en mer politisk slagside. All den tid de etablerte massemediene ikke løfter en finger for å avdekke kriminalitetsbildet i Norge, i Oslo eller andre storbyer, så mener vi at det er vår plikt å bidra. Det er viktig å få frem realitetene – og en av dem er at politiet allerede i dag har kapasitetsproblemer, hvilket ikke minst skyldes innvandringen og personer som er her ulovlig og/eller er bostedsløse. I tillegg har vi et system som i stor grad er tilrettelagt for kjeltringene og i mindre grad for borgernes trygghet.
Vi kommer til å skjerme de kriminelle som omtales, noe annet kan kanskje føre til at de samme blir tilført enda flere rettigheter. Dessuten viser sakene i seg selv mye av det som må kunne kalles galskap.
Gruppen Trygge Grønland
Den operative politigruppen er, etter hva vi har registrert, kun omtalt i mediene av ABC Nyheter (13. august).
Her heter det at gruppen skal skape mer trygghet på Grønland i Oslo og er inspirert av Grorudsatsingen. Den består av fem dedikerte politimenn som jobber sivilt i området. Det fremkommer videre at gruppen «ikke er ute etter å ta flest mulig fanger.»
Mon det? I samme artikkel hos ABC Nyheter vises det til at gruppen allerede etter kort tid har glimrende resultater:
– Selv om det fremdeles er utfordringer, så har det blitt mye bedre fordi vi har klart å ta de rette folka. Deler av det åpenlyse narkotikasalget i området har gått ned, og vi ser en nedgang i knivbruk og interne slagsmål i det offentlige. Det er en helt annen verden nå enn da vi begynte for litt over et halvt år siden, sier Geir Tveit, leder for den forebyggende seksjonsenheten i Sentrum politidistrikt.
Flotte greier, med andre ord – helt til man leser TG. For om vi nå snakker en «helt annen verden», så tør vi ikke tenke på hvordan verden var for litt over et halvt år siden.
Et slag for tradisjonelt politiarbeid
Innledningsvis i TG heter det at Justis- og beredskapsdepartementet fikk beskrevet en «bekymringsfull situasjon» på Grønland av Oslo politidistrikt (Oslo PD), som gikk på økt fattigdom, den generelle kriminalitetsutviklingen og derav risikoen for at det utvikles parallelle samfunn. Det utløste 17 millioner kroner fra Regjeringen over statsbudsjettet for 2017, hvorav 7 millioner gikk til Oslo PD i driftsutgifter (videreføres i 2018).
Mange av problemene som omtales tilskrives et åpent rusmiljø og påfølgende kriminalitet. «Personene som opptrer i rusmiljøet på Grønland er multikriminelle og flere av dem begår også langt mer alvorlig kriminalitet enn bare narkotikalovbrudd.»
I den signerte lederen i TG heter det at de i dette nyhetsbrevet har lekt seg litt med formatet, også for å få et lite humoristisk tilsnitt i en ellers alvorlig hverdag. Slik sett har de jo truffet med VG-stilen. Så blir lederen langt mer alvorlig:
Det er vanskelig som politimann på gata i byens kanskje mest belastede miljø å se at kriminalitet av og til faktisk lønner seg. Vi registrerer at personer som vi ser bruker store deler av dagen sin på kriminalitet får utlevert pengebeslag uten nevneverdig dokumentasjon (sak vi omtaler under, vår anm.). At 13-14 år gamle gutter begår alvorlig kriminalitet uten at systemet fanger det opp (saker vi vil omtale, vår anm.) og at personer som oppholder seg ulovlig i landet, under falskt dekke, livnærer seg av kriminalitet (saker vi vil omtale, vår anm.). Dette er alle ting som engasjerer rettferdighetssansen til politifolk.
Vi kan love TG og politiet at dette sannsynligvis ville ha engasjert rettferdighetssansen til de aller fleste borgere i dette landet – hvis vi bare hadde fått vite om det.
Videre heter det i TG-lederen (vår utheving):
Det er av og til frustrerende å innse at de problemene vi får henvendelser fra publikum og beboere på Grønland om, ikke er spesielt prioritert verken i politiet eller rettssystemet. Derfor ønsker vi å slå et slag for det tradisjonelle politiarbeidet hvor man fanger «tyven» og gjenoppretter rettferdigheten.
Man fristes til å rope et høyt hurra! Borgernes henvendelser skal prioriteres. «Tyven» skal fanges og stilles til ansvar for sine handlinger! Men man føler gufset fra politiledelsen av typen som den innledningsvis nevnte politimannen har fortalt: Ikke fang noen, de er offer – vis dem omsorg, og vær tilstede som politi – gi folk en følelse av trygghet. Altså en politifaglig strategi som er mest egnet for Kardemomme by. For kriminaliteten blomstrer. Man får følelsen av å sitte på åpent hav i en lekk båt og øse for livet, mens hullet bare blir større.
Det er å håpe at den dedikerte gruppen Trygge Grønland får benytte sin politifaglige kompetanse og erfaring til nettopp å gjøre det som fremkommer i TGs leder. Så tilbake til resten av nyhetsbrevet.
Én nordmann, resten innvandrere
I TG, og da er forsiden unntatt, er det publisert ca. 55 bilder av kriminelle (noen er det flere bilder av), der det kun er én etnisk norsk. Alle de andre har innvandrerbakgrunn. Det finnes en egen side kalt «Topplisten: Grønlands mest aktive gateselgere», hvor de 12 mest aktive narkotikaselgerne er avbildet, inkludert navn. Her kommer den ene nordmannen inn.
Felles for alle de omtalte er at de opererer på Grønland eller omegn. Samtlige saker omtaler (også) spesifikt narkotikasalg, med unntak av to, en sak om avdekket våpenoverlevering og en annen som forteller om en falsk asylsøker som ble pågrepet med sitt ekte pass og relativt mye kontanter. Men selvsagt kan narkotikaproblematikk være inne også i disse sakene.
I tillegg følger en liste over personer som Politiets Utlendingsenhet (PU) etterlyser, samt noen «verstinger» som er uttransportert.
Hvis TGs fokus gjenspeiler noe av virkeligheten i området, kan vi slå fast at kriminalitetsbildet er preget av personer med innvandringsbakgrunn og at politiet er hendelsesstyrt – og hendelser er det nok av. Det fører igjen til at selv om avdekket kriminalitet tilsier «følgekriminalitet», så er det ikke tid til å følge opp. Det er ikke en gang sikkert at den avdekkede kriminaliteten fører til annet enn «dimmitering», eventuelt straffereaksjoner som ikke er egnet til å skremme noen.
La oss ta ett helt udramatisk eksempel, som likevel viser noe av systemsvikten:
Utlevering av pengebeslag
Lederartikkelen viser til kriminelle som får utlevert pengebeslag uten nevneverdig dokumentasjon. Flere slike saker nevnes, vi gjengir her en av dem.
Den handler om, la oss kalle han «Adnan», som «i en årrekke har utfordret politiets rutiner og arbeidsmetoder». Han er kjent for å oppholde seg i ett av Frelsesarmeens tiltak, med tilgang til gratis mat «slik at han kan kjøpe seg dyre merkeklær». «Adnan» har ingen registrert inntekt, han lever på NAV.
I samme område selger «Adnan» narkotika. Kundegruppen hans er hovedsakelig tyngre og tidligere misbruker som også benytter seg at Frelsesarmeens mattilbud. Men «Adnan» selger ikke selv, han bruker en (navngitt) 17 år gammel asylsøker til selve salgsjobben.
Politiet følger med på flere salg, og pågriper begge to. «Adnan» hadde da i underkant av 10.000 kroner på seg, i tillegg til nøkler. De ble sporet til riktig adresse på Tøyen, hvor politiet finner ytterligere 40.000 kroner i kontanter.
I avhør forteller «Adnan» at pengene tilhører en venn han ikke vil navngi.
Relativt kort tid etter kontakter (en navngitt) mann politiet og sier han er i slekt med «Adnan», og at det er hans penger.
Pengene til den varetektsfengslede «Adnan» blir av politiet utlevert til denne mannen – som to dager senere blir pågrepet med noe over ett kilo hasj (i Florø).
For oss, og tydeligvis også for TG, er denne utleveringen av beslaglagte penger fra en kriminell til en «vilt fremmed» helt uforståelig. Da er det ikke underlig at TG viser til at det er et trist skue å se at «kriminalitet kan lønne seg».
Det er åpenbart mye som ikke fungerer. Vi vil bringe flere saker fremover.