Det er ikke uvanlig at norske topp-politikere etter endt karriere i Norge tar høyt lønnede stillinger i organisasjoner hvor de har bidratt til å plusse på budsjettene mens de selv satt ved makten. Det er derimot uvanlig at noen forsøker å gå tilbake til politikken etter slik «karriere».
Dette var også en av ankepunktene mot Hillary Clinton i det amerikanske presidentvalget.
Espen Barth Eide (Ap) har vært i utlandet og antakelig tjent store penger, men vi vet ikke hvor mye penger det er snakk om. Det vi vet er at Barth Eide nå er vendt hjem, antakelig med utenriksministerposten i sikte hvis Ap kommer i posisjon til å danne regjering.
Det vi også vet er at vi igjen snakker om en politiker med uttalte visjoner som knapt har skattet til Norge mens han var i utlandet, men den hjemvendte politikeren løfter den moralske pekefingeren høyt i valgkampen.
Barth Eide har for eksempel sammenlignet Listhaug med Trump, der hun «gjør det vanskeligere å føre norsk utenrikspolitikk» (VG), hevdet at Børge Brende har gjort «Norge mer anonym i verden» (Adresseavisen), og han er «alvorlig bekymret for retningen denne regjeringen tar, med mer midlertidighet, og med tro på at jo rikere de blir på toppen, jo mer får fellesskapet i skatteinntekter» (Dagbladet).
Så er det jo godt at politikere vet å ha moralen på plass. Hvordan står det så til med deres egen moral – og åpenhet?
Flere politikere fra Norge gjør seg bemerket ved en rekke toppstillinger i utlandet. Er det ikke da betimelig å spørre om det er noen sammenheng mellom nasjonale politiske roller og verv, våre skattepenger og makt – og internasjonal karriere?
Barth Eides karriere så langt
Den da nyutdannede statsviteren Espen Barth Eide startet sin karriere som generalsekretær i Europabevegelsen (1992) som en av frontfigurene på ja-siden for norsk EU-medlemskap i 1994. Ifølge Store Norske leksikon var han fra 1994 forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), blant annet med ansvar for FN-programmet. Han skal videre ha ledet avdelingen for internasjonal politikk 2002-05. Han skal så vidt oss bekjent aldri ha vært forskningsdirektør ved NUPI, selv om noen referer til det.
I 2005 ble Barth Eide utnevnt til statssekretær i Stoltenberg I-regjeringen, først i Utenriksdepartementet (2000-01), deretter i Forsvarsdepartementet (2005-10), så bar det tilbake til Utenriksdepartementet (2010-11). Eide hadde så to statsrådposter i Stoltenberg II-regjeringen. Han var forsvarsminister fra november 2011 til september 2012, deretter utenriksminister til høsten 2013 da de rødgrønne tapte valget.
Så skjedde det interessante ting. For Børge Brende (H) hadde i 2011 gått av som generalsekretær i Norges Røde Kors for å bli direktør i stiftelsen World Economic Forum (WEF). Da Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering i 2013 ble samme Brende utnevnt til utenriksminister. Ledervervet i WEF ble ledig, og det ble tildelt nettopp Espen Barth Eide. Disse herrer foretok altså et stolskifte, en stol som nå Eide vil ha tilbake fra Brende.
Fra 2013 til 2016 var altså Barth Eide direktør i WEF, lokalisert i Genève i Sveits, som blant annet avholder de årlige Davos-møtene. Stiftelsen står også bak Young Global Leaders hvor blant annet kronprins Haakon har vært aktiv.
Samme år som Barth Eide tiltrådte direktørstillingen i WEF, ble han styremedlem i Henry Dunant Centre for Humanitarian Dialogue, en privat stiftelse også med hovedkontor i Genève i Sveits.
Året etter, i 2014, tok Barth Eide i tillegg på seg en rolle som FNs spesialutsending til Kypros som mekler. Denne rollen omtales også som visegeneralsekretær til FN. Denne rollen hadde Barth Eide frem til august i år, da han vender tilbake til Norge hvor han er oppført på sikker plass for Oslo Ap.
Lønn og skatt
Utvilsomt har Espen Barth Eide tjent store penger i årene i utlandet, men hvor mye er ikke offentlig.
Hva tjente Barth Eide i WEF? Hva tjente Barth Eide som FNs spesialutsending på Kypros? Og hva innbringer Barth Eides rolle i Centre for Humanitarian Dialogue – hvor han fortsatt er medlem, nå endog som nestleder og leder for operasjonskomiteen?
Da Barth Eide fikk direktørstillingen i WEF spurte Dagens Næringsliv «Og de betaler selvsagt mer enn statsrådslønn?» Svaret fra Barth Eide lød:
– De betaler greit, ja. Men først og fremst er det en interessant organisasjon med artige, litt annerledes oppgaver.
Den «greie» lønnen er nok ikke langt fra hva hans forgjenger Brende fikk. I VG (oktober 2013) ble det rapportert om H/FrP-regjeringsmedlemmenes (og deres ektefellers) lønn. Der het det:
( … ) Børge Brende, som har en inntekt på nesten fire millioner kroner som toppsjef for World Economic Forum i Davos.
I norsk skatteligning står han med beskjedne 467.000 kroner i skatt. Det er på nivå med Siv Jensen, til tross for at hun bare tjener vel én million kroner.
Ett titt i skattelistene viser at Espen Barth Eide ikke når verken Brende eller Siv Jensen til anklene når det kommer til skatt, for Barth Eide betalte 22 034 kroner i skatt til Norge i 2015. For samme år står han oppført med en lønn på 252 839 kroner.
Så har sikkert Barth Eide betalt skatt til Sveits, men det hadde jo vært interessant å få offentliggjort både lønn og skatt? For det er jo noe med de rike på toppen og skatteinntekter?
Ikke minst er åpenhet om inntekter interessant fordi spesialutsendinger for FN er et oppdrag som kan innbringe null dollar til betydelige summer – og der det til stadighet går rykter om at penger kanaliseres gjennom skatteparadiser. Da er jo åpenhet ikke bare greit, men noe som burde være en selvfølge for en sentral Ap-politiker som kanskje endog kan bli statsråd.
Så kan jo legge til at Barth Eides rolle som mekler på Kypros ikke ble den suksessen som han sikkert håpet å ta med seg inn i den norske valgkampen, og det selv om det i august i år ble meldt om at «Barth Eide roses av FNs generalsekretær før valget» (NTB via Dagbladet). Før valget, der altså. Men bare måneder tidligere, i mai, hevdet den gresk-kypriotiske presidenten Nikos Anastasiades at Barth Eide er partisk og hadde unødig hastverk i forhandlingene om å samle den delte øya. «Jo mindre Eide snakker, jo bedre», sa Anastasiades.
Samrøre skattepenger, organisasjoner og verv?
Så er spørsmålet om Barth Eide som nestleder og leder for operasjonskomiteen i Centre for Humanitarian Dialogue (CHD) mottar noen økonomisk – eventuell annen – kompensasjon?
Da Barth Eides rolle i CHD ble omtalt i 2013 fortalte han til Dagens Næringsliv (her sitert fra VG):
– Dette er en privat organisasjon. Norge, Sveits og en del andre støtter opp økonomisk, men også som samarbeidspartnere. Blant annet er det CHD som arrangerer det årlige Oslo Forum i juni, verdens fremste møteplass for fredsmeklere, sier Eide.
At Norge støttet CHD økonomisk – dertil av han selv som utenriksminister – er ingen underdrivelse. Vi snakker nemlig støtte i mangemillioner-klassen.
Til statsbudsjettet i 2013 ble det fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon stilt spørsmål om nettopp bevilgninger til CHD (vår uthev.):
På hvilket kapittel og post i statsbudsjettet finner vi Henry Dunant Centre for Humanitarian Dialogue? Hvor mye får de bevilget for 2013 og hvilke andre tiltak ligger under denne posten? Tall og andre tiltak under posten ønskes også for 2012. Formålene ved prosjektene/tiltakene ønskes angitt. Dersom prosjektet ikke får støtte i 2013 ber vi om oversikt over hva som isteden ligger inne på posten.
Spørsmålet har vært forelagt Utenriksdepartementet, som har gitt følgende svar:
«Henry Dunant Centre for Humanitarian Dialogue fikk i 2011 utbetalt 44 mill. kroner over kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak. Det ble i 2010 inngått en treårig rammeavtale med organisasjonen, som løper ut i 2012. Formålet med aktivitetene er å legge til rette for dialogprosesser i land i konflikt og å bygge internasjonal kapasitet til å støtte opp om fredelige løsninger. Organisasjonen arrangerer den årlige fredsmeklersamlingen OsloForum, i samarbeid med Utenriksdepartementet.
Det er så langt utbetalt om lag 52 mill. kroner til Henry Dunant Centre for Humanitarian Dialogue i 2012. Det må tas høyde for at endelig støtte i 2012 kan bli noe høyere, gitt organisasjonens aktivitetsnivå.
Over kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak støttes bidrag til freds- og forsoningsprosesser og støtte til sivilt samfunn i land i konflikt, hovedsakelig gjennom FN-systemet eller frivillige organisasjoner. Det gis også støtte til forskning. Støtte til oppfølging av Sikkerhetsrådresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet finansieres også over denne posten. I 2012 går om lag 60 mill. kroner til å styrke FNs innsats på freds- og forsoningsområdet, blant annet gjennom Fredsbyggingsfondet og FNs Mediation Support Unit.»
Har en slik «giverglede» av norske skattepenger til en privat stiftelse som CHD noe å si for Barth Eides nåværende rolle i samme stiftelse?
Her kan vi jo også minne om kritikken som ble tildelt eks-statsminister Tony Blairs rolle for «skattefinansiert» fredsmekling (Daily Mail). Enkelte vil sikkert også huske en annen Ap-minister, Terje Røed Larsen, som måtte gå av etter kort tid – 35 dager faktisk – på grunn av manglende rapportering om sine økonomiske disposisjoner.
Det er naturligvis godt mulig at Espen Bart Eide har alt sitt på det tørre – men velgerne fortjener denne informasjonen forut før valget den 11. september.