Innvandringsliberale sier at norsk kultur alltid har vært i endring, og at kulturarven har et pluralistisk opphav. Marius-genseren, Edvard Munch og fiskeboller i hvit sause, skog og mark, myter og historiefortellinger er en avsporing i innvandringsdebatten. Vi kan ikke åpne grensene bare fordi vi ikke klarer å definere hva norsk kultur er.
Menneskers grunnleggende behov for tilhørighet og identitet er eksistensielt betinget. Når folks som Thomas Hylland Eriksen og Lars Gule opptrer som kvasiintellektuelle bedrevitere og prøver å skremme vekk nordmenns følelse av uro og frykt for fremtiden med rasistbeskyldninger, er det kontraproduktivt. Det går fra vondt til verre.
Hvorfor må nordmenn definere hva norsk kultur er? Det er strengt talt innvandrerens ansvar å avkode kulturen og normene i landet en kommer til. Nordmenn vet hvem som er nordmenn uten at de trenger å fortelle hverandre hva det er som gjør dem til nettopp nordmenn. Du trenger ikke ord. Du trenger ikke å definere norsk kultur.
Vil ikke en pakistaner i Norge kjenne igjen en annen pakistaner? Vil de ikke ha en rekke ting felles, uten å noen gang ha møtt hverandre før?
Vi kan fortsette å latterliggjøre melkesjokolade, brunost, ostehøvel, matpakke, 17.mai feiring, kvikklunsj og alt annet. Akkurat som det gjør noe til eller ifra.
Det vi sikkert kan si noe om er hva norsk kultur ikke er.
Norsk kultur er ikke en patriarkalsk samfunn. Kollektivisme og teokratiske tankesett er et tilbakelagt stadium. Feminismen har tatt et oppgjør med et mannsdominert og undertrykkende sosialt system som fortsatt preger primitive patriarkalske kulturer andre steder i verden.
Vi kan fastslå at salafismen og wahhabisme, som Saudi-Arabia fortsetter å spre over hele verden, ikke er norsk kultur. Det samme kan vi si om tradisjonell islamsk lov sharia. Heller ikke klanmentalitet og såkalt æreskultur er en del av norsk kultur. Og det skal heller aldri bli det.
Må det norske folk reise til Pakistan, Afghanistan eller Somalia for å forstå hva som er karakteristiske trekk med norsk kultur? Nei, de trenger strengt tatt ikke det, selv om det nok hadde gått raskere, fordi mange har brakt denne kulturen til Norge. Skal nordmenns kritikk av en kultur man slett ikke vil ha i Norge bli sett på som rasistisk og fremmedfiendtlig? Er det mulig å våkne litt opp?
Sjeføkonom Øystein Dørum har tidligere varslet at oljefondet er tomt allerede i 2043 om sosiale ytelser gjennom NAV fortsetter. Sjenerøse NAV utbetalinger utgjør i overkant av 40 prosent av statsbudsjettet. Ja, du leste korrekt. Det overføres mer enn 600 milliarder kroner fra det offentlige til privatpersoner i alderspensjoner, barnetrygd, uføretrygd og sykepenger hvert år i Norge.
Noen av de populistiske partiene som Rødt, MDG, SV, Venstre og Krf kommer sannsynligvis vippeposisjon etter valget. De har ingen betenkeligheter med å videreføre og utvide NAV-systemet, samtidig som noen ønsker å avvikle oljeindustrien og liberalisere innvandringspolitikken.
Sosioøkonomisk bærekraft er fullstendig gresk i disse miljøene. Disse partiene er uansvarlig, hvem er det som avgir sin stemme til dem? Er det den forførende ideen om at ulikheter skal ujevnes, og det slik at det knapt vil lønne seg å jobbe?
Venstresiden har sviktet arbeiderklassen til fordel for global sosialisme. De har dolket de minst privilegerte nordmenn i ryggen. Det er sannheten som få vil rapportere om, og media skyr problematikken som pesten. Da kan man ikke sette svake grupper opp mot hverandre, heter det gjerne, men det er da virkelig en svak gruppe som vi hører om stort sett daglig. En gruppe som vi ikke engang skal regne på hva koster. Men nylig kom tallet fra SSB. Det koster oss 10.000 kroner ekstra per snute – i året.
Det er fullstendig uakseptabelt.
En ny Ap-regjering er etter mitt syn en katastrofe for velferdsstaten slik vi kjenner den, og dem som først og fremst blir rammet er sliterne. Det Ap vi engang kjente er blitt Det Nye Ap sin største fiende.
Det er helt avgjørende at Norge regulerer den ikke-vestlige innvandringen til et minimum de kommende årene. Velferdsstaten tåler ikke flere mer eller mindre religiøse mer eller mindre analfabeter fra patriarkalske klansamfunn som sannsynligvis aldri kommer i arbeide. Vi trenger heller ikke flere latterlige kulturdebatter. Norge kan ikke lengre være sosialkontoret for verdens fattigdom, krig og elendighet. Det må nå snart kosehumanistene forstå.