EUs omfordeling av asylsøkere er ulovlig og må derfor annulleres, hevdet Ungarn og Slovakia tidligere i vår og tok saken til EU-domstolen. EU-kommisjonen på sin side svarte med trusler og krevde at alle «tar sin del av byrden».
Nå har EU-domstolen avvist klagen fra Ungarn og Slovakia, noe som på nytt kan sette unionen på en krevende prøve. Nasjonalstatene mister sitt råderett til hvem de skal ha som borgere.
EU overstyrer selvråderetten
Det var på ministermøte i EU i september 2015, da folkevandringskrisen var prekær, at det ble bestemt at medlemslandene skulle avlaste de mest pressede yttergrenselandene, særlig Hellas og Italia, via det såkalte relokaliseringsprogrammet eller -avtalen. Dette ble bestemt ved avstemning, en avstemning som flere land mente var brudd på EUs retningslinjer, men den ble trumfet gjennom og resultatet ble således at land ble tvunget til å ta imot asylsøkere mot sin vilje.
Ungarn og Slovakia hevdet i mai at rådet i EU, altså de 28 medlemslandene, ikke hadde et tilstrekkelig rettsgrunnlag til å vedta en slik kontroversiell beslutning som omfordelingen av asylsøkere er. I tillegg hevdet de at omfordelingen ble presset så raskt gjennom, på 13 dager, at det skjedde en rekke feil i prosessen.
Argumentasjonen fra EU for å avvise Ungarn og Slovakias klage gikk hovedsakelig på at «alle må bære sin del av byrden». Det tok ikke opp i seg det substansielle i klagen, nemlig at vedtak i EU skal forholde seg til en rekke prosedyrer, ikke minst for at land ikke skal bli påtvunget noe mot sin vilje. Det er det hele selvråderetten handler om, og som også skal være grunnpilaren i EU. Å bestemme selv hvem som skal være landets befolkning må kunne kalles en sentral del av selvråderetten.
EU-domstolen
EU-domstolen har derimot kommet til en annen beslutning. De mener at også Ungarn og Slovakia er forpliktet til å ta imot asylsøkere fastsatt etter relokaliseringsprogrammet. I pressemeldingen heter det blant annet, i det som må kunne betraktes som sirkelargumentasjon, at avtalen «kunne vedtas innenfor rammen av en ikke-lovmessig prosedyre og følgelig utgjør en ikke-lovmessig rettsakt», at EU har mulighet til en slik prosess i en en nødsituasjon, og siden det var en ikke-lovmessig rettsakt var det heller ikke noe krav om deltakelse fra landenes parlamenter, ei heller at EUs råds forhandlinger og avstemninger skulle være offentlig. Videre omtaler domstolen den pålagte relokaliseringsavtalen som «mindre inngripende foranstaltninger».
Det nok ikke alle enige i. Ungarns reaksjon på dommen er «Den virkelige kampen starter nå», ifølge BBC.com.
At EU skal ha mulighet for å handle innenfor rammen av hurtig og samlet har flere problematiske sider. EUs eget enorme byråkrati har innbygd en treghet som skal fungere som et sikkerhetsnett, derfor alle prosedyrer og regler. I denne saken var heller ikke landene samlet, det ble avgjort ved flertallsavstemning. Så må det gjerne argumenteres med solidaritet og fellesskap, men del av et større fellesskap er mer enn tilgang enn til det indre marked, for hvis EUs befolkning oppfatter seg overkjørt vil det slå tilbake på EU selv. En bør nok ikke tukle for mye med nasjonalstater, selv om de er med i et samarbeid. Nå er spørsmålet hvilke konflikter som kan seile opp internt i EU.