Den 14. september behandlet Kringkastingsrådet de rekordmange klagene på den såkalte «Faten-saken» i NRK. Til denne saken har vi hevdet at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen rigget debatten, midt i valgkampen, om muslimske kvinner, hijab, mangfold – og hat. Eriksen (og NRK) skulle fremstå som de velmenende, gode og som en forkjemper for det flerkulturelle mangfold, mens kritikerne av hijab og/eller NRKs forskjellsbehandling av hijab og kors ble lagt i bøtta for brunt grums.
Og vel så interessant var NRK.nos forside om morgenen denne dagen. Presis klokka 08:00 ble fem saker om hijab publisert. At disse sakene kom akkurat denne dagen er vel neppe tilfeldig, men nok om det.
Forsiden på NRK.no om morgenen 14.september, samme dag som Kringkastingsrådet behandlet den såkalte «Faten-saken»
Identitetsmarkør
Maryam Trine Skogen anno 2017. Faksimile NRK
En av disse sakene vekket min interesse, nemlig den om konvertitten Maryam Trine Skogen. På NRKs forside var saken presentert med sitatet «Folk har spyttet på meg, dyttet meg og skjelt meg ut».
Selve saken har overskriften «Hijaben er en identitetsmarkør», der Skogen forteller at «hijab er en måte å oppføre seg på».
Vi får videre vite at Skogen ikke ser noen motsetninger mellom «norske verdier» og islam. At islam som tro «vokste frem» og begynte med muslimske venner fra hun var barn. Hun forteller videre at «hijaben er pålagt i tradisjonell islamsk lov», men at man må tolke hva hijaben betyr, for det er «ikke bare et skaut på hodet, det er et skille mellom privat og offentlig, og det å ikke blotte kroppen for fremmede», understreker hun. For Skogen er hijaben først og fremst en identitetsmarkør, og selv om den i hennes tolkning er påbudt følte hun seg aldri tvunget. Hun aksepterte det som «en del av pakka».
– Men nå liker jeg det veldig godt, det er så mange fordeler med hijab. Man blir gjenkjent som muslim, folk hilser på deg på en høflig måte og behandler deg med respekt.
Likevel forteller Skogen om tøffe opplevelser:
– Jeg har opplevd at folk har spyttet på meg, dyttet meg og skjelt meg ut. Noen har også truet meg og skrevet stygge meldinger, sier hun.
– Men det verste er den litt usynlige fordommen om at man ikke er så smart, eller at man ikke bestemmer over eget liv. At jeg på et vis er usynlig undertrykt.
Deretter følger hvor lei seg man blir av slike opplevelser, og at man kan bli sur og bitter, men at det ikke nytter fordi det bare øker «hat og avstand og offerrollen». Skogen forteller at det hjelper å søke støtte hos andre muslimer.
Fra «stakk» til fyrrig rødtopp
I 2011 stilte samme Skogen opp til et lengre intervju hos TV 2. Her var hovedbudskapet at Skogen ønsket å feire jul, til tross for at islam forbød det. Men det fremkommer også at selv om det var et personlig og fritt valg å konvertere til islam, møtte hun «patriarkalske holdninger» kort tid etter – dertil «holdninger hun flyktet fra i kristendommen» da hun opplevde det kristne gudebildet som «patriarkalsk og dømmende».
I fire år etter at hun konverterte, levde hun et lukket liv i tråd med konservative kjønnsroller.
– Jeg brukte hijab, giftet seg med en imam og gjorde mine plikter i hjemmet. Men jeg var dypt deprimert, sier hun.
Hun ble skilt etter to og et halvt år, «ikke uten reaksjoner fra det muslimske miljøet». Skogen forteller at de nok trodde hun var svak og ikke klarte livet som muslim, det slik var det ikke. Hun ville åpenbart bare leve ut islam på andre premisser, nå uten hijab:
Nå har hun tatt av seg hijaben, men hun lever ut grunnverdiene i islam. Hun ber og går i moskeen, men hun kommer ikke utenom at hun har en annen oppvekst enn de fleste muslimer.
Maryam Trine Skogan anno 2015. Faksimile Se og Hør
I 2015 var samme Skogen i vinden igjen. Denne gangen hadde hun søkt om å «bli ny» med selveste Jan Thomas! Se og Hør kunne berette:
Maryam Trine Skogen (43) konverterte til islam for ni år siden. I fire år levde hun strengt religiøst og gikk kledd i hijab.
– Helt siden jeg tok av meg stakken har jeg drømt om en «Bli ny»-dag med Jan Thomas. Jeg fikk ikke lov til pynte meg offentlig, bruke sminke eller parfyme. Det var psykisk veldig tungt, og jeg mistet selvtilliten, skrev den nyutdannede rosenterapeuten i søknaden til Se og Hør.
Ja, da var det dét som var psykisk tungt og hun mistet selvtilliten. Vi ble således presentert for en Skogen inspirert av Bree i «Frustrerte fruer», som hot rødtopp i en pastellfarget coctailkjole og høyhælte sølvsko.
I 2017 er hun imidlertid tilbake i «stakken» og nå er den igjen en identitetsmarkør, som ikke alle respekterer. Personlig har jeg vanskelig for å tro at det finnes så mange gærninger som finner på å spytte på noen i hijab. Noen er det nok, men det er med dem som de 19 hatefulle klagene av over 5.500 klager til Faten-programmet; de er lite verdt. De bør ikke få noen oppmerksomhet fordi de er ikke representative. Og all slik atferd, inkludert trusler, skal anmeldes. Blir det ikke anmeldt kan påstander om slik atferd lett oppfattes å være overdrevet.
Og det er akkurat den følelsen jeg sitter igjen med. Det finnes hijabbrukere som prøver å sutre seg til «respekt» – og mediene deler villig vekk deres budskap. Ukritisk. Slik skal kritikere av hijaben kobles til «brunt grums».