Innvandrerbefolkningen vil ved dette valget utgjøre 259 900 personer, som er 7 prosent av de stemmeberettigede. Det er en økning på nesten 45 000 personer siden forrige stortingsvalg, og økningen vil fortsette i årene som kommer, påpeker SSB i ny statistikk. Høyest andel stemmeberettigede i innvandrerbefolkningen finner vi i Oslo, med 19 prosent i 2017. De fleste i denne gruppen med stemmerett har opprinnelse fra Pakistan, Irak, Vietnam og Somalia.
Velgeratferden blant innvandrerbefolkningen er så langt nokså stabil: Valgdeltakelsen er lavere enn hos øvrig befolkning, og de fleste stemmer på partier på venstresiden. Interessant er det at det kun er en svak sammenheng mellom botid og valgdeltakelse, det er ingen klar kjønnsforskjell og sosial bakgrunn har liten betydning. Men både når det gjelder valgdeltakelse og partivalg, er det store forskjeller med hensyn til hvilket land de kommer ifra.
Landbakgrunn og deltakelse
Høyest valgdeltakelse var det i stortingsvalget 2013 fra innvandrere med norsk statsborgerskap fra R1-gruppen, 74 prosent mot 80 prosent i den øvrige befolkningen, mens R2 lå på 53 prosent og R3 på 51 prosent. Noenlunde samme fordeling ser vi for 2.generasjon (norskfødte med innvandrerforeldre), bare at de i gjennomsnitt har noe lavere valgdeltakelse: R1 på 75 prosent, R2 på 63 prosent og R3 på 49 prosent.
Utenlandske statsborgere har ikke anledning å stemme ved stortingsvalg, men ved kommune- og fylkesvalg stemte (2015) flest fra R1 med 42 prosent, deretter R3 med 29 prosent, mens fattigslige 8 prosent fra R2 stemte. Til sammenligning stemte 27 prosent av R2 i 2007, men bare 10 prosent i 2011.
En analyse av forrige stortingsvalg (2013) viser at det er betydelige forskjeller blant R-3 innvandrere. SSB viser til at stemmeberettigede fra Pakistan og Somalia har høyere valgdeltakelse sammenliknet med stemmeberettigede fra Vietnam. Også personer fra Kosovo og Bosnia-Hercegovina har relativt lav valgdeltakelse.
Personstemmer
SSBs analyser av nominasjonsprosesser viser at listekandidater med innvandrerbakgrunn ofte plasseres langt nede på listene, men i lokalvalgene kan det gis et personlig stemmetillegg. Tidligere studie fra SSB har konkludert med at det er sannsynlig at velgere med innvandrerbakgrunn i stor grad benytter seg av muligheten til å gi kandidater personstemmer, og at dette gjøres i de kommunene der det bor flest innvandrere. Det er politikere med bakgrunn fra Pakistan, India, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia, Iran og Irak som i gjennomsnitt mottar flest slike personstemmer for hele landet sett under ett.
Det er også velgere med innvandrerbakgrunn som benytter seg mest av personstemmer. Velgere med bakgrunn fra R3 og R2 er de som i størst grad oppgir at «kandidatens etniske opprinnelse eller landbakgrunn spilte en rolle for å gi en personstemme.»
Så er spørsmålet om gjeninnføringen av stryking av kandidater ved kommunevalg vil påvirke dette, og hvordan det eventuelt vil slå ut.
R3 stemmer Ap
SSB har ikke fordelt stemmeavgivning på landbakgrunn R1, R2 og R3 for stortingsvalget 2013, men gir en fordeling for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Her ser vi at R1 valgte først og fremst Ap (26 pst) og Høyre (24 pst), deretter sto MDG Venstre sterkt (hhv 11 og 10 pst). For R2 falt valget hovedsakelig på Ap (33 pst), mens Høyre og FrP fikk hhv 19 og 18 prosent. Nesten «alle» i R3 valgte Ap med 59 prosent, på andreplass lå Høyre med 13 prosent. Se figur 1.
Figur 1: Innvandrergruppenes stemmeavgivning i kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Kilde: SSB
SSB viser til at etter stortingsvalget 2013 ble det rapportert om «en høyrebølge blant innvandrerne» – kanskje som en «forklaring» på at Høyre og FrP inntok regjeringskontorene? Men tallene fra SSB viser at det fortsatt var Ap som stakk av med R3-velgerne (som altså har den høyeste antallet med stemmerett). Hele 65 prosent stemte på Rødt, SV, Ap eller MDG, men nesten alle av disse stemmene (nesten ni av ti) gikk til Ap. For Ap endte opp med 55 prosent av R3-stemmen. 26 prosent gikk til Høyre, 6 prosent til SV, mens Rødt, Venstre, KrF og FrP alle fikk 3 prosent. MDG fikk 1 prosent, mens Sp fikk null. Se figur 2.
Figur 2: R3-gruppens partivalg ved stortingsvalget 2013. Kilde: SSB
Interessant er det også at 2.generasjon og unge innvandrere stemmer i overveiende grad som foreldregenerasjonen. SSB skriver at de «slutter opp om Arbeiderpartiet i stort monn.» Og når SSB sammenlikner med jevngamle uten innvandrerbakgrunn stemmer 2.generasjon i større grad på venstresidens partier.
Ifølge SSB ville Ap samlet sett fått 1 prosentpoeng lavere oppslutning i det siste kommunestyrevalget uten stemmene fra personer med innvandringsbakgrunn. Videre heter det at hvis valgdeltakelsen hadde vært på samme nivå som den øvrige befolkningen ville Ap økt sin andel av velgere, mens Høyre og FrP ville tapt noe (analyser fra lokalvalget 2011 i Oslo og det siste stortingsvalget i 2013, SSB forutsetter da at de med innvandrerbakgrunn som ikke stemte, i stor grad ville stemt det samme som de som stemte).
Dermed kan mye tyde på, ut fra velgeratferden så langt både for innvandrere og deres etterkommere, at det er venstresiden generelt og Ap spesielt tjener på innvandrerbefolkningens stemmegivning. Det vil de antakelig også gjøre fremtiden, særlig hvis de samme øker valgdeltakelsen og ikke minst fordi det bare blir flere og flere stemmeberettigede. Her kan også stryking av kandidater spille inn.
SSB: Valg og politisk deltakelse: Lavere deltakelse blandt innvandrere