Tiden der politikerne bevilger stadig mer på omtrent alle gode formål, er over. Det skyldes i hovedsak en kombinasjon av lavere oljepris, lavere olje- og gassproduksjon, lavere arbeidsdeltakelse, redusert produktivitetsvekst og eldrebølgen.
Sparekniven vil nok også ramme innvandrings- og integreringsfeltet. Hva bruker vi egentlig på dette over offentlige budsjetter?
Innvandring og integrering koster statskassen mange penger hvert år. En måte å nærme seg dette konkret på – men som på ingen måte er et fullstendig «innvandringsregnskap» – er å se på budsjettet for departementet som har ansvaret for innvandring og integrering. Hvilke poster består det av, og hva koster de ulike etatene, direktoratene og tiltakene på innvandringsfeltet? Og hvordan ser disse summene ut sammenlignet med andre offentlige utgifter? Er de beskjedne og til å overse, eller er de rause og ruvende? Hva koster det for eksempel mest å drive – Oljedirektoratet eller Utlendingsdirektoratet? Svaret får du helt til slutt. Forskjellen er meget stor.
Direkte kostnader
I april 2016 overtok Justis- og beredskapsdepartementet ansvaret for innvandring og integrering, som tidligere lå under Barne- og likestillingsdepartementet. La oss se på (det salderte) statsbudsjett for 2017: Av Justis- og beredskapsdepartementets samlede budsjett på 59,3 milliarder utgjør de direkte kostnadene til innvandring og integrering 23,5 milliarder, som utgjør nesten 40 prosent.
Det er budsjettkapitlene på integrering (altså ikke drift av asylmottak osv.) som utgjør den største utgiften, nesten 19 milliarder kroner, og på underpostene er bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere suverent størst, med noe over 16 milliarder.
For å drifte selve departementet er det satt av 494 millioner. Allerede her får vi en pedagogisk tallsammenligning. Norske departementer er overraskende billige i drift. Det er de store direktoratene som drar av sted med de store byråkratipengene. For Utlendingsdirektoratet (UDI) er det satt av hele 4,6 milliarder, for klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) er summen mer beskjedent, 328 millioner. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) koster oss 262 millioner.
Illustrasjon: HRS
Sterk økning
Det har vært en sterk økning av kostnader siste tiåret: Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble opprettet i januar 2006 og hadde i første regnskapsår utgifter på 83 millioner, og er altså nå på 262 millioner, en økning på over 200 prosent. Veksten har vært enda større for UDI, selv om fallet i asylankomster etter rekordåret 2015 reduserer prosentveksten i 2017. UDI kostet 1,3 milliarder i 2006, 5,2 i 2015, budsjettert til 8 milliarder i 2016, og ned igjen til 4,6 i 2017, en økning fra 2006 på over 250 prosent. Klageinstansen UNE lå på 117 millioner i 2006 og har i budsjettet for 2017 altså økt til 328 millioner eller med 180 prosent.
Så store prosentøkninger i andre budsjettposter de siste ti årene kan det bli vanskelig å finne.
Indirekte kostnader
Det er i tillegg poster på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett som er mer indirekte relatert til innvandring og integrering, som for eksempel Politiets sikkerhetstjeneste (PST). De regner jo islamistisk terror som farligst, og har fått tildelt 890 millioner i 2017, altså nesten en milliard. Videre er rettsvesenet oppført med 2,7 milliarder, kriminalomsorgen (altså fengslene) med 5 milliarder – begge disse postene er jo også svært innvevd i innvandringsproblematikken. Det samme gjelder nok en mindre post på 236 millioner til fri rettshjelp.
En av departementets tyngste poster er selvsagt bevilgningen til politi og påtalemyndighet, med 19 milliarder. De mottar likevel i sum noe mindre enn hva som går til direkte tiltak på integreringsfeltet. Også for politiet vil en vesentlig andel av utgiftene knyttes til innvandringsbefolkningen – og fri innreise fra Schengen-området. Stikkord her er østeuropeiske tyveribander.
Jeg tror vi kan konkludere med at langt over halvparten av Justis- og beredskapsdepartementets budsjett på nesten 60 milliarder kroner er knyttet til direkte eller indirekte kostnader relatert til innvandring og integrering; la meg antyde ca. 70 prosent.
Sammenligning
La oss skaffe oss et ytterligere sammenligningsgrunnlag for hva disse summene betyr. Hva forvalter andre departementer, hva koster andre direktorater og etater? Kulturdepartementets totalbudsjett er på beskjedne 13,5 milliarder, bare litt mer enn hva staten bevilger i integreringstilskudd til kommunene, som er 12,1 milliarder.
La oss fortsette sammenligningene for å få et bedre begrep om relativ størrelse på hva innvandring og integrering belaster statskassen med.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er oppført med 759 millioner. Våren 2017 måtte de kutte i stillingene. Det store og viktige Helsedirektoratet tar 1,3 milliarder, langt mindre enn UDI. Driften av Landbruks- og matdepartementet koster så lite som 167 millioner; UNE er dobbelt så kostbar. Mattilsynet finansieres med 1,3 milliarder, Miljødirektoratet 667 millioner, samlet tilskudd til kulturminner og kulturmiljø (inkludert riksantikvaren) er på 754 millioner. Tolletaten klarer seg med 1,6 milliarder, mens hele den store Skatteetaten trenger bare så vidt litt mer penger enn UDI: 6,4 milliarder.
Posten for flom- skredforebygging er på stusselige 272 millioner, og vi vet alle at her er behovet stort.
Det er altså mye vi kan og bør bruke både mennesker og milliarder på i Norge. De som skal gjøre opp framtidige budsjett må helt sikkert prioritere hardere enn hva tilfellet har vært de siste ti år.
Innvandringsrealterte kostnader drar på
Innvandrerbefolkningen er selvsagt med i mange andre tunge poster også, ikke minst på helse- og omsorgsbudsjettet: 141 milliarder går til spesialisthelsetjenesten (sykehus), 9,3 milliarder går til barnevernet, mens kun 286 millioner til tannhelse (de fleste tannlegeregninger betales av oss selv).
Av 1,7 milliarder til kontantstøtte og 15 milliarder til barnetrygd vil også en stor andel gå til innvandrerbefolkningen. 193 millioner til posten nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom vil nok i hovedsak rette seg mot innvandrere. Stønad til enslige forsørgere er på 3,5 milliarder; her vil somaliske alenemødre være overrepresentert blant annet.
Arbeidsavklaringspenger er satt til 35 milliarder, sykepenger til 41 milliarder, uføretrygd 83 milliarder. Andelen som er uføretrygdet er høyere for innvandrerbefolkningen enn befolkningen for øvrig. Når det gjelder grunnskole, sosialhjelp og eldreomsorg er det kommunale oppgaver, og de er ikke med i statsbudsjettene (annet enn innbakt i rammebevilgningene).
Tilbake til spørsmålet: Hva er dyrest – Oljedirektoratet eller UDI? Tallene er klare: 296 millioner koster Oljedirektoratet, og – som du sikkert husker – er 4 600 millioner reservert UDI. Forskjellen er 4,3 milliarder. Det er penger, det også.