Demografi, og dermed verdier, avgjør fremtiden. Dette bør være en kjensgjerning for oss alle for lengst. Ikke minst våre politikere, som likevel fremdeles tror på integrering av dem som ikke vil integreres?
Hijab – symbolet på utviklingen
NRK har kjørt knallhardt på hijab i senere tid. Sana i serien Skam, og Faten Mahdi al-Hussaini som hovedfigur i valgprogram. Og eksempelvis forsøk på å lage humor av det hele – et grotesk mislykket sådan (mer hijab påstås det, gir mindre voldtekt av jenter og kvinner). Thor Gjermund Eriksen mener promoteringen av hijab er med på å gi et positivt speil av det flerkulturelle Norge. Eriksen velger et liv som mentalt nedsmeltet. Hijab er bare et tekstil, må vite.
Kanskje vi skulle spandere en sightseeing i Rinkabad på kringkastingssjefen? Her fortelles det nå eksempelvis om økende tildekning av barn i førskolealder, og dette kobles til vold, ufrihet, tvangsekteskap – og alt annet islam og æreskultur bringer med seg av ukultur.
Listhaug tror knapt hva VGs reporter får seg til å spørre om.
Rektor ved Rinkebyskolen, Carina Rennermalm, mener hun kan observere at undertrykking i æreskulturens navn er økende i områder som Rinkeby, Tensta og Husby i Stockholm «blant annet ved at flere barn i førskolealder bruker hijab».
– Jeg har også hatt mange foreldre som har kommet til meg og sagt at de ikke velger skolen her, fordi de ikke tror på de verdiene som de kaller svenske verdier, sier Rennermalm.
Hvor velger de da å sende barna sine? Til private muslimske skoler? Som til denne, der bønn legges inn i undervisningstimene? Der gymtimene er kjønnsdelte, skolebussen det samme?
Storsatsning til ingen nytte?
Den svenske regjeringen legger nå 100 millioner kroner på bordet for å forebygge æreskulturens undertrykkende virkninger. Vel, det spørs om ikke det er for sent i de utsatte områdene. De har etablert Midtøsten-tilstander, og det går det nok ikke an å kjøpe seg ut av. Gratulerer med fantastiske konsekvensanalyser før denne innvandringsformen (familieetablering og -gjenforening, kombinert med asylpolitikken) ble satt i gang for å berike kulturen i land som Sverige og Norge.
Jeg tror det Sverige (og Norge) bør gjøre er å satse på å ta vare på dem som klarer å bryte ut/blir utstøtt. Da bør de unge informeres i så fall om at Sverige står der parat til å ta dem imot på aller beste måte. Men hvor skal de unge plasseres? «De» – deres «egne» – er jo overalt nå.
Var jeg i hjelpetjenesten på et eller annet nivå, ville jeg anbefalt unge kvinner som utstøtes/må bryte – hvis de mener de mentalt kan klare å forlate Norge – å enten bosette seg i Øst-Europa eller på det amerikanske kontinentet, eventuelt er også Australia og New Zealand gode alternativ. Det er så langt vi er kommet – og det for lengst.