«På grunn av hatretorikken får minoritetsbarn det verre i skolegården, ifølge Arbeiderpartiet. Og ekstremister og nynazister heier på hatretorikken hennes.» Slik åpnet UiO-professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge og retoriker Fillip-André Baarøy en kommentar på NRK Ytring 8.september. Deres budskap var en valgkamp med sterkt fokus på språkbruk, men der de reagerte på hvordan begrepet «hatretorikk» ble benyttet.
Påstander om hat
Enkelt nok var vel budskapet til Berge og Baarøy at «Å fokusere på problemer med innvandring, er ikke det samme som å hate innvandrere». Eller som HRS har prøvd å få enhver til å forstå ut fra vår egen rolle: Å være kritisk til innvandringspolitikken, er ikke det samme som å være kritisk til innvandrere. Men fånyttes, det er nemlig «noen» som har bestemt seg, og disse synser i vei, setter opp stråmenn og koblinger som gjør at de får det sluttresultatet de ønsker seg, om det så er hatprat, fremmedfiendtlighet, ekstremister eller annet.
Samme poeng har Berge og Baarøy: Aps påstand om at Listhaug bruker hatretorikk fører til at de plasserer henne blant de ekstreme og fremmedfiendtlige, samtidig som de nettopp gjør (ekte) ekstremister og fremmedfiendtlige mer stuerene.
Hvis ikke Arbeiderpartiet blir bedre på å skille mellom provoserende og mobiliserende politiske spissformuleringer og hatefulle ytringer, bagatelliserer de hva hatretorikk egentlig er – og hva hatretorikk faktisk fører til og har ført til gjennom historien.
Men det fikk et annen professor til å våkne opp. På forskning.no 12.september kommer Anne Birgitta Nilsen, HiOA-professor med doktorgrad i lingvistikk, med en etterlysning av hva som er Berge og Baarøys definisjon av hatretorikk.
Åpenbart klarer ikke Nilsen å tolke budskapet til Berge og Baarøy, nemlig at å påstå at noe er hatretorikk ikke er det samme som at det er det. Som de sier på Ytring: «Listhaugs ytringer bidrar ikke til hat mellom mennesker. Det finnes folk i Norge som gjør det. For eksempel Vigrid og Tore Tvedt som mener jøder er mindreverdige, og at innvandrere ikke har rett til å være i Norge.»
Professor Nilsen tyr imidlertid til giften arsenikk og Victor Klemperers bok «LTI: tredje rikets språk». I boka sammenligner Klemperer hatretorikk med små doser arsenikk, sier Nilsen, og disse små enkeltdosene i seg selv gjør tilsynelatende ikke noen skade, men på et tidspunkt vil giften virke. Dermed var stråmannen satt fra Nilsen, og for riktig å sette oss i «riktig stemning»:
Om Hitlerregimets propaganda sier Klemperer at det ikke var den enkelte talen, et bestemt flygeblad, en artikkel eller en plakat som var Hitlerregimets sterkeste propagandamiddel og som beredte grunnen for massemordet på jødene. Det var enkelte ord, fraser og setningstyper som ble innført gjennom gjentatte repetisjoner, og som så ble tatt i bruk av et større publikum.
Så hvilke enkelte ord, fraser og setningstyper mener så Nilsen skal forklare Listhaugs hatretorikk?
Parallellsamfunn
Forklaringen fra Nilsen er så syltynn at en nesten ikke vet om man skal le eller gråte.
Ordene snikislamisering og parallellsamfunn er kjente ord fra Frp sin retorikk. Ordene og måten de blir brukt på er egnet til å mistenkeliggjøre innvandrere, og muslimer spesielt, fordi ordene kan vekke og forsterke en frykt for muslimene. Listhaug bruker for eksempel parallellsamfunn som et argument for sin strenge asylpolitikk.
I den sammenheng har Sylvi Listhaug blant annet sagt at «Man får en opphopning av personer med innvandringsbakgrunn på ett sted, som gjør at det utvikler seg parallelle samfunn».
Listhaugs argumentasjon er egnet til å skremme folk. Ordet parallellsamfunn gir urovekkende assosiasjoner til fare, lovløshet og vold. Mange vil nok derfor mene at Listhaugs bruk av ordet parallellsamfunn sorterer under hatretorikk, og at hennes politiske retorikk i alle fall har elementer fra hatretorikken.
Snikislamisering kan vel først og fremst tilskrives FrP-leder Siv Jensen, for øvrig et begrep de selv har forlatt da det ikke lenger er så mye sniking. Islamisering foregår nokså åpenlyst for dem som ønsker mer islam i vårt samfunn, men islamistene opptrer nok mer snikende. Det er vel derfor Politiets sikkerhetstjeneste (PST) både har innrømmet at islamister har gått under radaren hos dem og advart mot økt terrorfare i Norge. Men bevares, det har nok gått denne professoren hus forbi. PST driver vel med hatretorikk?
Så var det parallellsamfunn. La oss for eksempel ta den «hatefulle» definisjonen fra Wikipedia «Parallellsamfunn er etniske eller religiøse minoriteter som har organisert seg selv på en slik måte at sosial og kulturell kontakt med majoritetssamfunnet er redusert til et minimum.» Hva er det så som skremmer professor Nilsen? Jo, hennes egne assosiasjoner til nettopp parallellsamfunn: «fare, lovløshet og vold». For en del andre av oss, antakelig en betydelig andel, så assosierer vi parallellsamfunn med mislykket integrering og ditto manglende samhandling i storsamfunnet.
Det beste man kan si om Nilsens kronikk på forskning.no (!) er at den beviser poengene til Berge og Baarøy. I tillegg er den er nok et bevis på hvorfor valgkampen ble mer retorikk enn politikk. For hat, som kjærlighet, er en følelse, og følelser rettes gjerne mot personer. Så når politikere, journalister, akademikere, eksperter og andre forstå-seg-påere gikk tom for argumenter, kastet de seg over personen, spesielt Sylvi Listhaug, med påstander om hatprat. Som kjent fungerte den strategien svært dårlig.