Den førte innvandringspolitikken siste tiårene har ført til ubotelige skader i generasjoner fremover. Det er bare å innse det, jo før, jo bedre.
Pinlig NRK-debatt
NRK kjørte innvandringsdebatt på direkten fra Mortensrud i går kveld. Jeg har vært i denne debatten i 19 år, og jeg har aldri følt meg mer malplassert. Jeg kjente at jeg rett og slett var på en helt annen «planet». For å si det rett ut: HRS og jeg har for lengst tatt innover oss fakta og virkelighet på bakken. Da blir man ganske ensom i dagens offentlige Norge. Merk at jeg sier «det offisielle Norge», for blant folk flest er realismen sunket inn, er min erfaring.
Et moment er at NRK-studioet er fylt med barn og ungdom som skal representere «integreringsutfordringene». De hadde ingenting der å gjøre, mener jeg. Barn er uskyldige. De kan ikke ansvarliggjøres for at foreldre (eventuelt) ikke vil integreres, og at politikere har latt folk innvandre til Norge som aldri kommer til å bidra med noe som helst positiv økonomisk eller verdimessig, tvert om. Dessuten snakker vi om politisk debatt om vår tids største utfordring, og som er en eksistensiell debatt for vår sivilisasjon. Barn til stede i noe slikt er vanvidd.
Det neste som gikk galt er at programlederne (beklageligvis) ikke kan temaet – hvordan få til en god integrering slik at vi ikke ender opp med et Oslo som Malmø? De forstår ikke hvorfor integreringen (generelt av visse grupper) ikke har fungert. Dermed kan de samme ikke presse politikerne inn i et hjørne, for det er der de skulle befunnet seg nå: De har ingenting å by på av nye løsninger, med unntak av en stadig bedre debattant fra FrP, Mazyar Keshvari.
SV – en vandrende katastrofe
Vi må bli hardere i klypa med politikere som snakker vås fra a til å. 30-årige Kari Elisabeth Kaski stilte for SV. Dette er essensen av hva hun klarte å formidle:
Vi er nødt til å begynne å prate om det som skal konkret til. Og da er det flere ting, og dette er komplisert, det er ikke en enkelt løsning. Først: vi må satse på barna og ungdommen. Da må vi få foreldrene i jobb, vi må sikre at de har en trygg jobb og en lønn å leve av. Vi må løfte flere unger ut av barnefattigdom gjennom å øke barnetrygden, og vi må sikre at vi møtes på en felles arena, som aktivitetsskolen. Det er jo derfor vi har prioritert gratis aktivitetsskole for alle unger.
-De må bli flinkere til å snakke norsk! De må komme i jobb! Eller: VI må hjelpe dem så de får jobb! 2017. 50 år med innvandring. SVs Kari Elisabeth Kaski med totalhavari.
Så du noe nytt? Nei, mer av det samme. Så du logikk? Ikke det heller, nei. Med SV i regjeirng, øker innvandringen fra 3. verden og dermed får vi enda flere fattige barnefamilier i landet. Sov godt, SV.
Hvorfor fungerer det ikke?
Integreringen fungere ikke fordi feil folk har fått komme til Norge. Vi var en knøttliten nasjon på 4 millioner langt nord i Europa. (Nå har vi vel passert 5,2 millioner grunnet innvandring.) Så åpnet Ap for ikke-vestlig innvandring i stor skala, og Høyre fulgte opp (Willoch).
- Analfabeter fra landsbygda i 3. verden fikk komme. Hvorfor? Til lille Norge?
- De fikk hente nye ektefeller fra samme bygda gjennom arrangerte ekteskap, typisk søskenbarn. Hvorfor?
- I de første par tiårene ble det ikke stilt krav om eksempelvis å lære seg norsk, det var rasistisk (spør Carl I Hagen). Behold din egen kultur, var beskjeden. Hvorfor?
- Trygder fikk man fra dag 1. Uten å ha bidratt med noe som helst. Hvorfor?
- I dag fortsetter det: En somalisk kvinne uten skolegang kan la seg smugles hele veien til Norge, få opphold som flyktning – uten å vite noe som helst om politikk. Så kommer ektemann og barn, de hentes (ved bruk av våre skattepenger) med fly. Spør somaliske Maryam i Nittedal: først kom hun som «flyktning», så fikk hun hus med alt av innbo, inkludert flatskjerm, så kom man og seks barn som bodde i trygghet i Etiopia. De fikk alle komme fordi? Hva er meningen? Hvor mange «Maryam-er» bor i et land som Somalia? Hvorfor til Norge?
Jeg kunne fortsatt. Jeg skal bare slå fast følgende: 100 millioner offentlige kroner brukt på meg ville ikke fått meg til å bli integrert i Mogadishu. Glem det! Jeg avskyr kjønnslemlestelse, jeg avskyr arrangerte ekteskap, jeg avskyr klankultur der menneskers verdi rangeres, jeg avskyr at religion tar fra deg den personlige friheten, jeg avskyr… Det jeg ville ha gjort var å innrette meg. Late som om. Lure omgivelsene. Tilsnike meg de godene jeg eventuelt kunne. Maksimere det beste ut av situasjonen. Jeg ville ikke blitt en del av fellesskapet, og jeg ville selvfølgelig sikret at ungene mine heller ikke ble det.
Så hvorfor skulle majoriteten av de som kommer fra slike områder ville bli som oss? Hvor mange av dem avskyr ikke vårt levesett?
De som vil – de integrerer seg selv
Så det unevnelige: islam, og derav følger også den nådeløse, løgnaktige æreskulturen med som nissen på lasset. Jeg kunne nemlig latt meg bli integrert i New Dehli, blant sikher, hinduer, sekulære, agnostikere, frihetsorienterte muslimer og kristne, for de ville latt meg få være meg. Islam lar meg ikke det.
Kan politikerne innrømme at det er dette som er hele utfordringen? De lot «hvem som helst i verden» komme hit, som førte til sivilisasjonssammenstøt. Dette har ført til at de som kom fra den islamdominerte verden skapte sine opprinnelsesland her, og så snakker politikerne fremdeles om «integrering»: språkopplæring, aktiviteter, ungdomsklubber. – Igjen; det kan de gjøre fordi journalistene lar dem, fordi journalistene ikke vet bedre.
Den danske landsfaderen bak den gode positive nasjonalfølelsen, Gruntvig, sa allerede på 1800-tallet: Uansett rase kan alle bli en dansk borger – hvis man selv ønsker det – og dermed også har øre for morsmålet og flamme for fedrelandet.
Orkesteret fortsetter å spille. Vi andre lytter ikke lenger.