Er kjønnslemlestelse, nikab og sosial kontroll av jenter berikende? Ja da, multikulturelle berikelser av mat, høytider og interiør kan sikkert være spennende det, men kulturelle forskjeller stikker dypere en som så. De viktigste forskjellene er knyttet til våre grunnleggende verdier.
Den multikulturelle drømmen om at vi kan leve side om side, bevare våre egenheter, våre kulturelle røtter, og samtidig leve sammen som en «big happy» harmonisk familie viser seg å være det reneste sprøyt.
Assimilering
Hvis det ikke stilles absolutte krav om assimilering får vi et splittet samfunn. Hvis det er helt greit å bryte norske normer slik at du kan leve som du gjorde i opprinnelseskulturen vil det innebære at store minoritetsgrupper blir stående på utsiden. Du vil få problemer med å finne deg en adekvat jobb og få venner som er deltakere på lik linje med andre i samfunnet.
Så hva er det største problemet? Nettopp – at religion til de grader igjen prøver ta plass i det offentlige samfunnet. Og nettopp – islam krever enormt med plass.
Hvem gidder forresten ta kontakt med religiøse minoriteter for dypere vennskap? Hva skal vi snakke om? Deres religiøse forskrudde verden interesserer undertegnede midt i det brune øye.
De innvandrere som lykkes i Norge assimilerer seg og følger de samme kodene som resten av befolkningen. Likefullt er det for mange på venstresiden diskriminerende å stille krav om assimilering. Minoritetsgrupper må få lov til å leve som de vil.
Vi har religionsfrihet i dette landet, blir vi fortalt. Ja, men heldigvis har vi ingen religionsplikt – i alle fall ikke enda.
Med avstand skal landet rives
Fellesskap og mangfold? (Foto HRS)
Konsekvensen er en fullstendig mislykket integrering der stort sett nordmenn må betale regningen. Faktum er at innvandringen fra Midtøsten og Afrika er enormt kostbart og ikke i nærheten av å være økonomisk berikende – for andre enn dem selv. Hvor mye det har kostet vil politikere helst ikke snakke om. Det er rett frem diskriminerende overfor oss som pliktskyldig yter vår skjerv til samfunnet.
Det fargerike felleskapet er kanskje også berikende på avstand. Mange vestkantfolk i Oslo syns sikkert at det er både underholdende og spennende med en svipptur innom Grønlandsleiret i Oslo for å kikke på eksotiske frukter og fargerike religiøse drakter i gatene, men for folk flest som lever døgnet rundt i områder med høy populasjon av ikke-vestlige er det ikke spesielt eksotisk. Det er en «verden» fra et annet sted på kloden. Nå står også noe av det norskeste av det norske på Grønland med tomme lokaler – RK Smia som ikke minst forsynte norske hyttefolk – er ikke lenger å finne på Grønland. Avstanden ble vel for stor.
Det er derfor nordmenn flytter UT! Like barn trives best sammen. Det er sikkert ikke så vanskelig å begripe, men mange vil ikke erkjenne det.
Bare få dem i jobb
Når afrikanske innvandrere har en sysselsettingsgrad på rundt 40 prosent trenger du ikke å være Petter Smart for å forstå hvor det bærer hen. Allikevel fortsetter politikere flest å snakke om at vi «bare» må få innvandrere i jobb. Det er ikke bare-bare, for hvilke jobber da!?
Det er vanskelig nok som det er for folk flest i jobb, som hele tiden må tilpasse seg et omskiftelig arbeidsmarked, som må omskoleres, ta videreutdanning i løpet av et livsløp for ikke å bli akterutseilt. Det stilles stadig høyere krav til utdannelse og (ny) kompetanse. Enkle jobber forsvinner, ikke minst på grunn av automatisering.
Men «vi må få ikke-vestlige innvandrere i jobb» messes det fra den ene virkelighetsfjerne politikeren etter den andre. Det er nesten ikke til å tro!
Sannheten er at det er nesten er blitt et uoverstigelig hinder å få innvandrere fra Midtøsten og Afrika ut i jobb, uten relevant kompetanse kommer du ingen vei i arbeidslivet. Å kvalifisere dem blir et nytt kostbart prosjekt, som ikke nødvendigvis lykkes. Har du i tillegg religiøse rullgardiner nedtrukket som forventer særkrav, er du prinsippet garantert å bli trygdemottaker resten av livet. Det innebærer at de som jobber må forsørge en stadig større andel av befolkningen. «Inkluderende arbeidsliv»? Man må være politiker for å ta slike ord i sin munn.
Skal sysselsettingsgraden blant flere minoritetsgrupper opp må vi gi enda litt til og det innebærer at velferden blir nedprioritert, men hvem er de mest skadelidende? Ikke de nyankomne som det pøses ut milliarder til, men til dem som har tjent landet sitt i den tro at politikerne ville forvalte oss på best måte. Prøv for eksempel å sammenligne menyen på et aldershjem i Oslo med utsendingsinternatet Trandum.
Ikke sak, men person
Hvem er det som adresser relevante problemstillinger om innvandring som vi bør ta opp til diskusjon nå foran valget? Er det Jonas Gahr Støre? Audun Lysbakken? Trine Skei Grande? Knut Arild Hareide?
Nei, det er kun Sylvi Listhaug. Utallige ganger har hun bedt om å få diskutere sak og ikke person. Istedenfor for å ta diskusjonen som ansvarlig politikere bør gjøre, blir hun angrepet fra alle kanter for å skape et «kaldere samfunn». At hun har en «autoritær og splittende retorikk». At hun er «diskriminerende og fremmedgjør innvandrere».
Listhaug er kanskje den mest rakryggede og rett frem politikeren vi har i Norge. Hvordan i alle mine dager kan etablissementet vrenge hennes argumenter til at hun puster til hatets glør? At hun appellerer til fascistiske undertoner? Alt – for ikke å ta debatten!
Det er bare en ting: feigt.
Ap synker på meningsmålingene og ingen journalister forstår helt hva som skjer. Ingen klarer å henge bjella på katten, forklare et fenomen som vi ser over hele Europa. Forklaringen er såre enkel. Det multikulturelle eksperimentet har skapt stor misnøye i befolkningen. Det handler først og fremst om den ikke-vestlige innvandringens svært negativ innvirkning på vestlige samfunn.
Aps søsterpartier i Europa er redusert med alt fra 40 til 70 prosent, og så fortsetter venstresiden å foreskrive samme medisin. Det handler om å bli flinkere (!) på integrering, øke skatten, omfordele ressursene. Overøse innvandrere med penger, som liksom skal dempe problemer og motsetninger. Ja jøss, hvor det har virket.
Debatt på stedet hvil
Når skal politikere slutte å være så feige, begynne å svare på adekvate spørsmål som befolkningen sårt trenger å få svar på? Media, eksperter og pressen har tilnærmet uhemmet heiet på alt som er fremmedkulturelt i mange tiår. NRKs utallige «feel good» reportasjer fra innvandrermiljøer, for ikke å snakke om «muslimer», er direkte misvisende når NRK samtidig unngår de ubehagelige spørsmålene til de samme miljøene. Eller som når Ekko (NRK P2) her om dagen diskuterte hijab, med tre vennliginnstilte hijabaktører i studio, og der ei som driver en logg om hijab fortalte om massive trusler etter at hun selv valgte å ta hijaben av. Den sceansen tok ca. 30 sekund (!) på slutten av «debatt» som varte i 30 minutter.
Det er denne systematiske fordreiningen av virkeligheten som gir en følelse av Fake-media. Du mister tilliten til våre ledere og journalister.
Når skal pressen slutte med å kjeppjage Listhaug? Skal ikke våre politikere snart ta på alvor at halve befolkningen er negativ til ytterligere innvandring? Norge står ikke i noen særstilling heller. Alle undersøkelser blant Europeere viser det samme. Over 50 prosent av den Europeiske befolkningen ønsker full stans av muslimsk innvandring. Det er faktisk ikke Listhaug som har skapt splid. Det er den innvandringsliberale heiagjengen.
Den økende polariseringen er ikke utslag av noens retorikk. Det er sludder! Det er en feilslått innvandringspolitikk drevet av innvandringsliberale aktivister og pressen som har forårsaket polariseringen.
Innvandringsdebatten er på stedet hvil. De viktige spørsmålene blir ikke debattert foran valget. Igjen!