Thorbjørn Jagland liker ikke å få maktgrunnlaget sitt utfordret og klinker til med frisk retorikk – det er jo så i vinden i denne valgkampen – i Dagbladet. Innvandrings- og integreringsminster Sylvi Listhaug vil nemlig fengsle avviste asylsøkere og/eller gjøre avviste asylsøkere til kriminelle og fengsle dem på kollektiv grunnlag, vil hun!
Det vil hun overhodet ikke, men hun har tatt til orde for å at asylsøkere som kommer til Norge uten avklart ID eller identitetspapirer, skal i lukkede mottak inntil identiteten er avklart, og at asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden sin, men som ikke har forlatt landet frivillig, må holdes på lukkede mottak. Det er omtrent det vi bruker Trandum til i dag. Det er ifølge Jagland et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
Og hva «kollektivt grunnlag» angår, så er det ingen som har tatt til orde for å putte for eksempel alle nigerianske asylsøkere i lukkede mottak, men derimot enkeltindivider som enten ikke bidrar til å oppklare/lyver om sin identitet, begår kriminalitet og/eller er avvist/utvist og ikke vil reise frivillig slik de egentlig er pålagt. Dette er valg enkeltpersoner foretar på individuell, frivillig basis, og følgelig skjer eventuelle konsekvenser – som opphold på lukket mottak – per definisjon ikke på kollektivt grunnlag.
Men nok om det.
– En yndet påstand er at menneskerettighetskonvensjonen hindrer medlemsstatene i å beskytte sin egen befolkning, hevder Jagland videre. Vel, hvis det er et brudd på EMK å tilbakeholde folk vi ikke aner hvem er, hvor kommer fra og i hvilket ærend på lukkede mottak, så er den yndede påstanden sann.
Det er det stadig flere sakesløse mennesker som dør av. Det illustreres for eksempel av det såkalte IKEA-drapet på mor og sønn Herlin i Sverige i 2015. Gjerningsmannen, en avvist asylsøker fra Eritrea, var besluttet utvist fra Sverige med umiddelbar virkning og bare noen få timer før drapene hadde 35-åringen vært på møte med Migrationsverket og fått beskjed om at han skulle utvises til Italia – hvor han hadde oppholdstillatelse. Saken har sterke likhetstrekk med trippeldrapet på Valdresekspressen i november 2013, da en 31 år gammel asylsøker fra Sør-Sudan tok livet av Margaret Molland Sanden (19), bussjåføren Arve Kvernhaug (55) og Brahim Khouya (53). 31-åringen hadde fått endelig avslag og skulle uttransporteres fra Norge dagen etter trippeldrapet. Enda verre: ifølge politiets rapport skulle han vært pågrepet og satt på et fly til Oslo tre dager før drapene, men uttransporten ble utsatt to ganger.
Nyere eksempler er den falske asylsøkeren Abderrahman Bouananes angrep på kvinner i Åbo i Finland som etterlot 2 drepte og 8 skadet i forrige måned, terrorangrepet i Stockholm i april, da den avviste, men ikke utsendte, asylsøkeren Rakhmat Akilov drepte 5 og skadet et titalls andre. Eller den avviste asylsøkeren Anis Amri som drepte 12 og skadet 48 da han kapret en semitrailer og meide ned besøkende på et tradisjonelt julemarked i Berlin i desember 2016. Amri hadde en lang kriminell løpebane og var vurdert av tysk etterretningstjeneste som en trussel mot landets sikkerhet, men var likevel ikke blitt pågrepet og utvist.
Dette er bare fem eksempler, men resultatet er 24 døde og nærmere 80 skadet, mange både fysisk og psykisk for livet. Gjerningsmennene er personer som angivelig trengte beskyttelse og kvitterte med å drepe borgere i landet de søkte beskyttelse i.
Ifølge regelverket for asyl plikter asylsøkere å avklare sin egen identitet. Vi kan legge til at også Flykningkonvensjonen faktisk legger visse forpliktelser på de som søker beskyttelse. I artikkel 2 heter det: Enhver flyktning har forpliktelser overfor det land hvor han befinner seg, hvilket særlig innebærer at han må rette seg etter lover, bestemmelser og tiltak truffet for å opprettholde offentlig orden. Det kan vi trygt konstatere at de som ikke bidrar til å avklare egen identitet og/eller kriminelle ikke gjør. Så hvorfor i all verden skal de gå løs i samfunnet som andre lovlydige borgere og asylsøkere? For ikke bare er de potensielle sikkerhetstrusler eller kan begå personfarlig kriminalitet, men de kaster også et mistenksomhetens skjær over asylsøkere det ikke er noen grunn til å være mistenksomme mot.
Videre heter det i artikkel 33:
Forbud mot utvisning eller avvisning
1. Ingen kontraherende stat må på noen som helst måte utvise eller avvise en flyktning over grensen til områder hvor hans liv eller frihet ville være truet på grunn av hans rase, religion, nasjonalitet, politiske oppfatning eller det forhold at han tilhører en spesiell sosial gruppe.
2. Denne bestemmelse skal dog ikke kunne påberopes av en flyktning som med rimelig grunn anses for en fare for det lands sikkerhet hvor han befinner seg, eller som har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet i vedkommende land.
Det er altså anledning til å beskytte befolkningen mot folk som ethvert samfunn helt klart trenger å beskyttes mot. Vi snakker tross alt om personer vi ikke vet hvem er eller hvor kommer fra. Det overordnet bildet fra hele Vest-Europa viser at altfor mange utnytter det havarerte asylsystemet til å søke om opphold på falske premisser, for deretter å begå omfattende, personfarlig kriminalitet. Det er vi rett og slett nødt til å gjøre noe med; ingen befolkninger vil finne seg i slikt i lengden. Det har etterhvert gått opp for de fleste regjeringer også.
Thorbjør og steintavlene.
Problemet er, som vi ser av reaksjonene på Listhaugs utspill, at EMK nærmest har fått status som et religiøst dogme, hugget i stein til evig tid. Jagland er selv en eksponent for dette. Hver gang det kommer kritikk eller krav om endringer, avviser han det alltid med at det er alle andre det er noe galt med – de er jo Mørke Krefter eller farlige høyrepopulister, må vite! – aldri EMK eller Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
Da kan det være greit å skrive seg bak øret at både FNs og EUs menneskerettighetskonvensjoner i årevis har vært gjenstand for såkalt dynamisk tolkning – i den grad at det nærmest har gått inflasjon i dem. Samtidig har EMD kontinuerlig utvidet sin maktsfære til at de nå kan bruke EMK til å gripe direkte inn overfor suverene lands lovgivende forsamling. Hvilke praktiske konsekvenser det har, ble britene raskt klar over i 2011 da det stadig mer pressede landet gjorde tapre forsøk på å få masseinnvandringen under kontroll. En gjennomgang foretatt av innenriksdepartementet viste imidlertid at EMK saboterte nær sagt alle aspekter av den britiske regjeringens foreslåtte tiltak, blant annet ble EMK regelmessig brukt for å hindre regjeringen i å deportere utviste innvandrere eller forhindre dem i å ankomme i utgangspunktet. Det fremstår da også som om EUs og EMDs primære fokus er å sørge for at det ikke blir noen som helst begrensninger i størrelsen og typen av innvandring som et flertall av Europas borgere gjentatte ganger har gitt uttrykk for at de vil ha innført.
Storbritannias representant ved EMD, Paul Mahoney, sa det rett ut i 2012: Teksten i EMK er så åpen at den gir domstolen betydelige tolkningsmuligheter til å lage ny rett helt på egenhånd. Fenomenet der en domstol går fra å være en juridisk institusjon til å tilta seg lovgivende makt er kjent som juridisk aktivisme, og innebærer at en gruppe mennesker som ikke står til valg i praksis kan oppheve lover som er utformet av landets folkevalgte og lovgivende forsamling eller skape ny rett over hodet på samme. I en akademisk avhandling skrev Mahoney: «De løst definerte uttrykksmåtene og konvensjonens struktur gir domstolen betydelige tolkningsmuligheter. Ved praktiseringen av disse mulighetene, særlig stilt overfor endrede omstendigheter og holdninger, skaper domstolen ny rett.»
Det er en årsak til at EMD agerer som den gjør. Det er fordi internasjonale konvensjoner i stadig større grad blir brukt bevisst til å rettsliggjøre politiske spørsmål og dermed unndra dem demokratisk debatt og kontroll. Konvensjonene brukes således til å forhindre at et politisk flertall skal kunne innføre, opprettholde eller avskaffe ordninger som et politisk, avgående mindretall er mot eller ikke ønsker at skal kunne fjernes. Hvis du mot formodning skulle tro at dette er en slags konspirasjonsteori, så sa også daværende stortingspresident Thorbjørn Jagland – som da var hovedpådriver for å skrive EMK inn i Grunnloven – det rett ut i forbindelse med statskirkedebatten i 2007:
Det vil være svært oppdragende hvis Grunnloven slår fast det som er dagens rettsoppfatning: Nemlig at flertallet styrer, men at menneskerettighetene setter grenser for hva det kan beslutte. Ser vi inn i fremtiden og har fortiden i minne, er det enkelt å se at flertallet kan mangle den toleranse eller samfunnsinnsikt som skal til for at dette skjer. Og det kan komme andre tider der ulike mindretalls rettigheter kan komme under press. Ja, selv de allmenne borgerrettighetene kan bli tilsidesatt eller begrenset i bestemte situasjoner.Dette har vi sett eksempler på i flere land i forbindelse med lovgivning mot terrorisme. I forbindelse med behandlingen av stat-kirkespørsmålet ser vi at det brede flertall ønsker å beholde dagens ordning med en grunnlovfestet offisiell religion og at staten øver kontroll med den, til tross for at dette er i strid med internasjonal rettstenkning om religionsfrihet for den enkelte og indre frihet for religionene.
Er det bare høyrepopulister som er bekymret, forresten? Nei, allerede i 2001 advarte den danske jusprofessoren Eva Smith mot utviklingen og sammenlignet EMD med et opplyst enevelde:
Den Europæiske Menneskerettighedsdomstols beføjelser kan på mange måder minde om oplyst enevælde. Historien viser imidlertid, at det er farligt, når et organ selv definerer grænserne for dets magtbeføjelser. Og vi har jo set, hvorledes EMD stadig udvider grænserne for, hvad menneskerettighederne kræver. Advokaterne skubber med stor fornøjelse bag på denne udvikling og politikerne er handlingslammede af de frygtindgydende ord: krænkelse af menneskerettighederne.
Og mens vi har jusprofessorer som er så inderlig bekymret for andres menneskerettigheter at han offentlig beskylder Sylvi Listhaug for medansvar for et drap som ikke har funnet sted, har den danske jusprofessoren Mads Bryde Andersen for lengst foreslått å oppheve loven som inkorporerer EMK i dansk rett.
I april 2011 forlangte da også samtlige av de 47 EU- og EØS-landene som er medlemmer i Europarådet at EMDs innblanding i nasjonale spørsmål måtte opphøre. I en samlet uttalelse krevde de 47 landene at EMD sluttet å blokkere deportasjoner av avviste asylsøkere og terrorister. Uttalelsen ble ansett for å være et ydmykende tilbakeslag for domstolen, som i praksis ble irettesatt av sin overordende, men domstolens ikke-valgte bemanning og deres støtter fortsetter uanfektet som før.
Ta ikke feil: Menneskerettighetskonvensjoner er ikke direktesendt fra Gud; de er i aller høyeste grad politisert og brukes nå i stor stil av reaksjonære ekspolitikere som Jagland og hans likesinnede i sin stedige kamp for eget maktgrunnlag, mot Europas befolkning og for en rettighetstankegang som mangler forankring i sunn fornuft og som tiden har løpt fra. EMK kan følgelig diskuteres på demokratisk på samme vilkår som all annen politikk.
Den vil uansett ikke bestå dersom den mister legitimitet i befolkningen og at den allerede har mistet såpass mye av slagsen som den har, skyldes utelukkende dens ihuga forsvareres manglende vilje og evne til å ta rev i seilene, ikke dens kritikere.