Innvandringspolitisk talsperson for FrP, Mazyar Keshvari, har kritisert Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) for å svekke asylinstituttet fordi organisasjonen i sin iver etter å beskytte asylsøkerne også støtter løgn og juks.
Det har falt NOAS tungt for brystet.
NOAS er ikke vant til å bli kritisert, og skulle de nå bli det, typisk fra noen som ikke er så innvandringsliberale som dem selv, så står gjerne hele mediekorpset klar til å gi NOAS og dets like spalteplass og sendeflater.
Forsvarer dagens system
Men denne gangen måtte de rykke ut selv. For mens en rekke politikere, uansett parti, og uansett land i Europa, så smått har begynt å innse at asylinstituttet ikke fungerer etter hensikten, så kjemper NOAS med nebb og klør for å beholde det samme instituttet.
På sin hjemmeside hevder NOAS at Keshvaris kritikk ikke har noen rot i virkeligheten.
«NOAS’ kjernevirksomhet er forsvar for asylinstituttet. Organisasjonens oppdrag er å fremme rettssikkerhet gjennom informasjon, veiledning og gratis rettshjelp til asylsøkere. NOAS ivaretar rettigheter nedfelt i internasjonale konvensjoner og norsk regelverk.»
Det høres tilforlatelig ut, men har likevel en utfordring. For det er ingenting i dagens regelverk eller konvensjoner for asylsøkere som støtter annet enn dem som har et beskyttelsesbehov. De som jukser og lurer er ikke tiltenkt et rettsikkerhetsbehov, men der har aktivister vært behjelpelig med å undergrave intensjonene.
Dytter barna foran
NOAS forklarer det greit selv, for selv om de påpeker at de aldri har «forsvart misbruk av asylinstituttet ved å søke beskyttelse på feilaktig grunnlag», så dytter de andre konvensjoner foran seg som er med på å nettopp undergrave asylinstituttet.
«Det er imidlertid slik at FNs barnekonvensjon forplikter Norge på ivaretagelse av alle barns rettigheter, uavhengig av hva deres foreldre har gjort eller ikke gjort. I situasjoner hvor en familie har fått avslag på foreldrenes søknad om beskyttelse, men av ulike grunner har blitt værende i Norge, opparbeider barna en selvstendig tilknytning til landet.»
Hvor mange kjenner NOAS til som har trenert et avslag, altså ikke forlatt landet, men benyttet alle ankemuligheter som er mulig eller rett og slett bare nektet å samarbeide om å forlate? Og hvor mange av de samme hadde eller fikk barn i samme periode? Og hva var det NOAS «gjennom informasjon, veiledning og gratis rettshjelp» var behjelpelig med? Her kan vi jo legge til at «gratis rettshjelp» som NOAS eksistens, er skattefinansiert.
Barna kan altså dyttes foran seg for å få opphold i Norge. De blir gjort til kasteballer, med «gode hjelpere» som støttespillere. Vi har nok av medieoppslag på slike saker.
Vi kan anta at det NOAS vektlegger er følgende:
«At foreldre har gitt uriktige opplysninger i asylsaken, fratar ikke barna deres selvstendige rettigheter. I saker der barn har sterk tilknytning til Norge, kan det være grunnlag for oppholdstillatelse, selv om foreldrene har gitt uriktige opplysninger om egen identitet. NOAS har argumentert for at der barn har en udiskutabel, selvstendig tilknytning til Norge, tilsier hensynet til barnets beste at myndighetene finner andre sanksjoner mot foreldrene enn utvisningsvedtak og tvangsretur av hele familien.»
Foreldrene farer altså med løgn og juks, som Keshvari, kritiserer, mens aktivister bruker barna for å belønne de samme. NOAS har heller ingen betenkeligheter med å skryte av det:
«Fra 2015 til nå har 278 lengeværende barn fått opphold etter at NOAS engasjerte seg i saken. Dette er barn som har hatt rett til opphold i Norge, men som trengte bistand fra NOAS for å få sine rettigheter oppfylt.»
Ansvarlig og rettferdig?
Dette viser det havet det er mellom virkelighetsforståelsen til en organisasjon som NOAS og politikere som skal prøve å opprettholde et ansvarlig og rettferdig asylinstituttet. For det er nemlig ikke «uredelig av Keshvari å stemple våre argumenter for barns rettigheter som forsvar for løgn», det viser heller at NOAS ikke har noen skrupler med å bruke barn nettopp for å forsvare løgn. Vi har sett flere uheldige konsekvenser av det, men selvsagt, NOAS leder er jo tidligere leder av Norsk Journalistlag, så hun vet jo at mediene gjerne lager tåredryppende historier på dette.
Hadde NOAS virkelig vært interessert i et ansvarlig og rettferdig asylinstitutt, burde de benyttet sin kunnskap og erfaring til en virkelighetsorientert politisk diskusjon. Men de benytter heller anledningen til å kritiserer Regjeringens innstramninger på feltet og for å «detaljstyre forvaltningen». Det sier i grunnen alt.