Kampen mot gjengkriminaliteten i København foregår for fullt. Politiinspektør Poul Kjeldsen, som leder aksjonen, holder styr på innsatsen i et regneark som medarbeiderne oppdaterer daglig. Han skal ha kontroll med hvordan det går.
Det var i sommer at gjengkonfliktene tok seg opp i Danmark. Man ble vitne til tilnærmet daglig skytinger og opp til flere skyteepisoder per dag. Politiet gikk endog ut med en advarsel til borgerne, spesielt unge menn i alderen 17-25 år, om ikke å ferdes i visse deler av København.
Men siden 22. august har konfliktene stilnet av. Det kan etter all sannsynlighet tilskrives en massiv innsats fra politiet, og, bokstavelig talt, en lite skuddredd politisk ledelse som iverksatte 12 tiltak, herunder også å sette inn Forsvaret.
I midten av august løftet Københavns politidirektør, Anne Tønnes, litt på sløret for hvilken strategi politiet har valgt mot gjengene, og i BT.dk fremkommer noen av resultatene.
Viktigst: Fengsling
Metoden var grundig etterforskning, der målet er å sette gjengmedlemmene hurtigst mulig i fengsel – og gjerne i så langt tid som det er mulig, forteller Tønnes.
Det ble etablert visitasjonssoner på de mest utsatte områdene. På regnearket til Kjeldsen teller antallet varetektsfengslinger relatert til gjengkonflikter i dette området nå 36.
Så kan der legges til ytterligere 13 varetektsfengslinger for gjengmedlemmer, slik som for eksempel ”Loyal To Familia” (LTF). Politiet har også forsøkt å få lederen av LTF, Shuaib Khan (30), utvist fra landet, faktisk hele tre ganger, men så langt uten hell. Nå sitter Khan varetekstfengslet for blant annet trusler mot politiet.
Innsatsleder Kjeldsen mener at fengslingene er ett av de viktigste verktøyene.
»Vi ved erfaringsmæssigt, at jo flere vi får anholdt og sat ind, jo større er chancen for at få standset skyderierne. Derfor er jeg tilfreds med antallet af fængslinger. Det er vigtigt, at vi får de her aktører væk, så de ikke skyder mod hinanden på offentlige gader og stræder. Der er nu færre til konflikt ude på gaderne,« siger han.
Erfaringene som Kjeldsen viser kan handler nok også nettopp om dansk-pakistanske Shuaib Khan. Khan er domfelt en rekke ganger, blant annet for dødelig vold, overfall og gruppeoverfall på tilfeldige personer. Da han ble løslatt sto det nærmere 100 unge menn utenfor fengslet og tok ham i mot. – De laget stor festivitas og hyllet ham som en annen gud. Det var fullstendig absurd og et forsøk på en maktdemonstrasjon. Vi har aldri sett noe lignende før, heller ikke når ledende MC-skikkelser har blitt løslatt, sa lederen for det danske fengselsforbundet, Kim Østerbye. Og festen for løslatelsen fortsatte utover dagen i Nørrebro. Politiet var klar på at denne løslatelsen kunne skape problemer. Hvilket det også gjorde.
Så uten å kjenne den presise effekten av politiets innsats, mener Kjeldsen at å få gjenglederne vekk er av største betydning.
»Vi har truffet nogle af dem i visitationszonerne. Nogle af dem har vi puttet i fængsel på nogle af de her sager. Vi tror, at vi har fat i flere af de rigtige personer,« siger han.
Med andre ord: Noen kan risikere å havne i fengsel på feilaktig grunnlag, men det er en kostnad som vi må risikere for å ivareta storsamfunnet best mulig.
I Norge ville etter all sannsynlighet en slik opplysning medført et mediemessig ramaskrik med påfølgende debatter og intervjuer av advokater og eksperter om menneskerettighetsbrudd og lignende.
Visitasjonssoner og våpenbeslag
På regnearket til Kjeldsen fremkommer at politiet har foretatt 1.866 visitasjoner på visitasjonssonene på Nørrebro og i nordvestlige København. Det er blitt beslaglagt 104 stikk- eller slagvåpen.
For visitasjonssonen på Amager er der foretatt 160 visitasjoner og ni stikk- eller slagvåpen er beslaglagt.
Tallene inneholder også funn av våpen avdekket ved ransakinger innenfor sonene. Totalt er det funnet 23 skytevåpen som antas å være gjengrelatert. Men mye av etterforskningen handler nettopp om å knytte disse våpnene til gjengmedlemmer, da de sjelden tas på fersken.
»Vi finder som regel våbnene tæt på bandemedlemmerne. Vi har fundet skydevåben i træer, i buskadser, i trappeopgange, i kælderskakte og elevatorer. Alle mulige steder. Nogle gange har vi kunnet knytte dem til nogle personer, og andre gange har vi ikke. Men vi har trods alt fundet våben, som man ikke kan bruge til at skyde med igen.«
Men selv om den siste måneden har vært rolig, tror ikke politiet man kan snakke om at det er over.
»Sådan tænker vi ikke. Vi kører indsatsen videre, og tilpasser den undervejs. De vælger tid og sted, men vi kan mærke, at når vi stresser dem, så har det en virkning.«
Politiet har for øvrig nettopp forlenget perioden for visitasjonssonen på Nørrebro og i nordvestlige København, men opphevet sonen på Amager.
Realitetsorientering
Muligheten for å visitere personer er altså av sentral betydning, og det synes å være et tiltak som danskene forstår betydningen av. Kanskje handler det om at dansk politi har fremstått mer ærlig overfor kriminalitetsbilde enn hva svensk og norsk politi kan skilte med. Dermed er danskene mer realitetsorientert.
Det minner meg igjen om politimannen som anonymt fortalte om norsk politi sin manglende evne til å behandle kriminelle som kriminelle, og hvordan det skjedde:
«Når politikere falt for ideen om kriminelle som offer, at de skal møtes med omsorg, når mediene ble forkjempere for individet, uansett hvor kjeltring du er, og når organisasjon etter organisasjon ploppet opp for ‘å hjelpe’.
Klarer en bare å finne en eller annen skjebne som kommer dårlig ut, så legges problematikken død.«
Det er et sentralt poeng, som nylig ble «bevist» i en nyhetsartikkel i Dagbladet.
Under tittelen «Her blir den helt tilfeldige mannen visitert midt på gata i Oslo: – Aldri sett noe liknende», fremstilles mannen som et stakkars offer og politiet, med visitasjonstillatelsen i orden, som en gruppe ute av stand til å gjøre jobben sin. Som om politiet skulle nyte å plage og nedverdige folk. Skjønner Dagbladet hvilke signaler de sender ut? Og hva hadde samme mann sagt om han helt umotivert hadde blitt angrepet av en gjeng med machete? At politiet ikke gjør jobben sin? At de ikke bidrar til vanlige folks trygghet i Oslos gater?
Mannen som ble stoppet og visitert legger for dagen hvor virkelighetsfjern han er:
«- Jeg har aldri sett noe liknende i Oslo. Jeg kom fra en konferanse med flere fra utlandet. Hva ville de tenkt om Oslo om de gikk gjennom Brugata på vei til hotellet sitt? Er det slik vi vil ha det i Oslo og Norge?»
Nei, det er ikke slik vi vil ha det, men det er slik det er blitt.