Kommunalråd i Kungsbacka, Hans Forsberg (M) fremstår som genuint fortvilet. Han forteller at kommunen har gjort absolutt alt for å imøtekomme sentrale myndigheters krav om å ta sin del av invasjonen Sverige uten motstand lot seg ramme av i 2015 og 2016. Det er bare det at det finnes ikke boliger å ta av, forteller Forsberg til SVT.
Hvor mange klarer svenske myndigheter å bosette her? Sånn blir tilbudet når man tar munnen for full. (Illustrasjonsfoto)
Se til Sverige! sa Lysbakken
Boligkrisen er ikke et lokalt fenomen, så Forsberg er ikke ensom på «festen» sentralpolitikerne har stelt i stand. Det er klart at når folk må ut av asylboligene etter å ha fått innvilget opphold, og dermed har rett til bolig (smak på den, rett til), og man nå ikke ser annen løsning enn sovesal, så smerter det en politiker med selvrespekt. Man makter altså ikke mer. Litt av en omdreining i fortellingen om verdens største humanitære makt.
Vi skal aldri glemme september 2015 da Audun Lysbakken fremhevet Sverige som Europas lys innen asylfeltet. Lysbakken ville skape krise hos oss også, eller la oss si det på en annen måte: kunnskaps- og analysenivået er så kritisk lavt at politikere som han på vennlig, men bestemt, måte må sluses ut av politikken og inn på felt der de kan gjøre minimal skade.
Tre boliger, en mann
Da er det bare å minne om syreren som ble varmt tatt imot med tre koner og 16 barn, og som nå disponerer tre boliger til en verdi av ca 14 millioner kroner, der han kan forlyste seg med damene sine etter Muhammeds lov. Og med svenske myndigheters velsignelse.
Sharia opererer altså i Sverige – og antakelig i vidt monn.