I Stockholms «tapte territorier», Rinkeby-Kista og Spånga-Tensta, er henholdsvis 31 prosent og 39 prosent redde for å bli utsatt for lovbrudd. Undersøkelsen er gjort hver tredje år siden 2008 for å gjøre Stockholm tryggere.
Så går det den veien høna sparker, ser det ut til. Endrer man demografien – slik Sverige så til de grader har gjort – så endrer man kultur og dermed verdier.
-Kraftfull forverring
Moderaternas Anna K. Jerlmyr kommenterer funnene slik:
– Vi ser kraftfulla försämringar jämfört med förra mätningen 2014. Betydligt fler stockholmare upplever otrygghet och var fjärde person i Rinkeby-Kista känner sig otrygg i sitt bostadsområde.
Her er måling av om man generelt siste året har vært urolig for å utsettes for «lovbrudd av noe slag»:
Merk at til og med i de velstående bydelene, som Södermalm, er prosenten høy, minimum 17 prosent.
Her er måling om redsel for å gå ut alene om kvelden: Rinkeby, eller Rinkabad, hele 25 prosent.
Dobbelt så mange redde for seksuell trakassering
Det bør vekke politisk uro når det i løpet av tre år er dobbelt så mange som frykter voldtekt og seksuell trakassering, sammenliknet med bare tre år siden. Opp fra respektive fem og åtte prosent til 11 og 12 prosent. Er forklaringen «økt bevissthet» om seksuell trakassering? Neppe. Vi vet hvordan Norge var for 30 – 40 år siden. Vi vet hvordan tilstanden er i dag. (Jeg sier ikke alt skyldes innvandring, men antakelig er dette hovedårsaken til den negative utviklingen.)
Stockholm-politikerne legger 100 millioner kroner på bordet for å bedre forholdene. Mer politi, overvåkningskamera og vektere. Ja, det kan hjelpe – på overflaten – i første omgang. Det viser resultat nå fra København. Men demografien jobber mot Sverige. Når man skifter ut befolkningen, får man et annet samfunn. Selvsagt. Det er bare å ta en tur til Moskva, Beijing eller Sidney hvis man faktisk (.no) stusser over påstanden.
Og merk: Undersøkelsen sier ingenting over utviklingen innen utrygghet og redsel for overgrep på innsiden av husets fire vegger.
Svenske tilstander?
VGs reporter lurte for kort tid siden – på Rinkabads torg – om Sylvi Listhaug ville slutte å bruke begrepet «svenske tilstander». -Nei, hvorfor i all verden skulle jeg det? svarte Listhaug kontant.
Listhaug tror knapt hva VGs reporter får seg til å spørre om.
Hvor lenge holder mediene stand mot virkeligheten? undrer jeg meg.