Innvandring

Sylvi Listhaug sier nei til flere flyktninger

EU ber Norge ta imot enda flere angivelige flyktninger gjennom FN-systemet. Listhaug mener vi allerede har oppfylt våre forpliktelser og setter foten ned. Hvorfor kan ikke Kina ta imot afrikanere?

EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos har i brevs form til Sylvi Listhaug bedt Norge om å øke sin flyktningkvote. Det er ikke aktuelt, svarer Listhaug.
Det skal befinne seg 40 000 «ekstra»kvoteflyktninger som FN vil ha til Europa. De befinner seg i Libya og andre afrikanske land.

NTB har lest brevet fra EUs innvandringskommissær. Brevet ble sendt til innvandringsminister Sylvi Listhaug i slutten av august.

Listhaug sier nei til å ta imot enda flere flyktninger.

Vi tar imot vår kvote, og vel så det

Listhaug peker på et faktum: Norge ligger i fremste rekke hva gjelder å ha tatt imot kvoteflyktninger.

– Norge er blant landene som har tatt imot flest kvoteflyktninger i forhold til innbyggertall. Det er derfor andre land som nå bør følge opp her. Norge har en stor jobb foran seg med å integrere tusenvis som har kommet, både som flyktninger og gjennom familiegjenforening, sier Listhaug.

– Mange andre land bør gjøre en større innsats før Norge skal gjøre mer, sier hun.

I absolutte tall var det bare USA, Canada, Australia og Storbritannia som tok imot flere kvoteflyktninger enn Norge i 2016.

Tusener til Norge

Hvor stor den norske kvoten for 2018 blir, vet vi først når statsbudsjettet legges frem i oktober. NTBs kilder mener kvoten ikke kommer til å økes.

Norge har fram til nå deltatt frivillig i et program for kvoteflyktninger som EU vedtok i 2015. Den norske kvoten er på 3.500, og ved siste opptelling den 4. september hadde 3.421 av disse kommet. De fleste er syrere som er hentet ut av Libanon.

I tillegg har Norge tatt imot 1.500 asylsøkere gjennom en EU-ordning for å avlaste hardt pressede Hellas og Italia.

Når mener EU at Europa har tatt imot nok? Når skal FN og EU begynne å legge press på Kina, Sør- og Mellom-Amerika – med flere – om å hjelpe folk til et bedre liv? Eller skal vi begynne å forvente et ønske om å bygge opp eget land heller?I både Somalia, Sudan, Etiopia og Nigeria – for eksempel – er det jo behov for gode krefter.

Selvsagt handler min mening ikke om ond vilje overfor enkeltindivid. Det handler om realisme i forhold til å kunne videreføre en solid nasjonalstat basert på bærekraftig velferd. Det er humanisme.