I et notat skrevet av fem medarbeidere ved den norske ambassaden i Pakistan slås det alarm om blant annet mistanke om norsk-pakistanske menn som har en kone i Norge, og en kone nummer to i Pakistan, forteller NRK, som har fått tak i/tilsendt et notat fra ambassaden.
I 2004 advarte vi i rapporten Norske barn i utlandet. Ute av syne, ute av sinn: Ansatte på den samme norske ambassaden i Islamabad, som vi intervjuet da, var krystallklare allerede den gang. Norske myndigheter vet ikke hvor mange potensielle norske statsborgere som faktisk befinner seg i Pakistan gjennom norskpakistanske menns praksis med å ha flere koner der, i tillegg til en i Norge, ble vi fortalt. Vi har allerede en viss mengde søknader fra fedre til disse barna om å gi dem norsk personnummer og deretter søkes det om norsk statsborgerskap, ble det sagt videre.
Det var i denne sammenheng det ble uttalt at tusenvis av barn, i løpet av de neste årene, kan komme til Norge gjennom slike ekteskap.
Merk også dette: Vi sjekket med andre norske ambassader/konsulat den gang, som bekreftet at de registrerte samme utvikling.
Et feministisk perspektiv
Allerede i 2003 startet debatten om flerkoneri og barn som hentes hit gjennom disse ekteskapene. UDI støttet nemlig praksisen i «det godes navn». Ja, du leste riktig.
Vi svarte den gang med et innlegg i Aftenposten, og det ble stille fra UDI:
Med undring registrerer vi UDIs syn på menns rettigheter til å videreføre den uakseptable praksis flerkoneri er. Kvinners rettighet til å være mor og barns rettighet til omsorg fra mor, synes å måtte vike for en merkelig iver etter å gi inntrykk av flerkulturell toleranse. UDI tar til orde for at flerkoneri skal gi barn født i utlandet automatisk rett til norsk statsborgerskap (Aftenposten 21. desember 2003). Mannen bor her med kone nummer to i hjemlandet. Mannen pendler mellom ektefellene og det blir barn i begge ekteskapene. Av hensyn til barnas rettigheter skal de få norsk statsborgerskap i det de fødes på sykehuset i Lahore av kone nummer to. Med denne holdningen synes det som om UDI lar seg blinde av menns makt og arroganse, og overkjører kvinnene på begge sider av pendelen.
I en patriarkalsk æreskultur der islam dominerer, har ikke kvinnen som er kone nummer 2, noe hun skulle ha sagt den dagen «ektemannen» etter sharia vil hente barnet hit som norsk statsborger. Kona i Norge har også ytterst lite å stille opp med dersom hun ikke har lyst til å «takke ja» til pålegget om å ta vare på barnet her.
Barna har har heller ingenting å stille opp med.
Og det til tross for alle rettigheter nedfelt i konvensjoner om rett til samliv med begge foreldre. Dette var verken media eller politikerne på begynnelsen av 2000-tallet var opptatt av. For barna skulle jo bli norske.
Kommunalkomiteen gapte
I samme år, i 2003, inviterte vi Kommunalkomiteen på Stortinget, den gang anført av Sps Magnhild Meltveit Kleppa. Vi hadde også invitert kilder fra UDI og Politiets utlendingsenhet, som la frem sentrale problemstillinger for de ledende politikerne med ansvaret for innvandring- og integreringspolitikken. Og ja, de vedgikk med hageslepp at regelen om tildeling av statsborgerskap også gjennom far var en konsekvens av den da pågående endringen av statsborgerskapsloven som de ikke hadde tenkt på. De vedgikk også – uten problem – at problemstillingen med flerkoneri knyttet til dette og innvandring, var en ny problemstilling for dem, og de likte ikke situasjonen.
Vi lobbet mye disse årene med tematikken, ikke minst på grunn av abeidet med den nye statsborgerlov. Den kom og trådte i kraft i 2006. Uten at denne regelrette galskapen ble rettet opp.
En stor takk
Så takk for det, «kjære» politikere. Dere visste, og dere tok ikke tak i det. Dere koster oss vanlige borgere dyrt. På alle måter.
Og til patriarkene som har utvandret fra land som Somalia, Pakistan, Irak, Iran, Gambia – fra førmoderne, underutviklede skamkulturer til velutviklede, human, moderne velferdsstater: Dere burde skamme dere, fordi heller ikke dere har bidratt til å sette problematikken på dagsorden.
Som faren til syv gambiske barn i Norge, og i dag for oss i HRS et ukjent antall barn gjennom hustru(-er) i Gambia (som vi møtte sammen med Dagbladet i 2005 i Gambia en liten gutt født av kone nummer 2, rapport her, og har registrert via Facebook at han befinner seg i Oslo).
Her er de kjønnslemlestede døtrene til den gambiske mannen. Eldste datter er dessuten tvangsgiftet med en fetter, og har barn med ham. Kvinnen i skaut er den gang Dagbadets Astrid Meland, nå VG.
Vi har tidligere spurt: Hvor er justisministeren, helse- og omsorgsministeren, barneministeren – og statsministeren?
Vi spør igjen, nå også det som i dag er integreringsminister.