Kjetil Rolness på Facebook: «HRS BØR MISTE STATSSTØTTEN. Akkurat slik Islamsk Råd Norge bør miste sin. Begge organisasjonene får offentlige penger for å bedre integreringen.»
Sammenligningen er absurd.
HRS grunnpilar er følgende: «For HRS handler integrering eller inkludering i all hovedsak om at borgere av et fritt og moderne demokrati som Norge kjenner og aksepterer en felles verdiplattform basert på demokratiets bærebjelker; likestilling mellom kjønnene, likeverd mellom mennesker uansett nasjonal, etnisk, sosial, kaste-, stamme- eller klanbakgrunn, ytringsfrihet og religiøs frihet. Vårt konkrete arbeid er særlig sentrert om innhenting av dokumentasjon, informasjon og analyse for å sette søkelys på ulike sider av innvandrings- og integreringsfeltet.»
Du putter ikke HRS i samme kurv som Islamsk Råd Norge (IRN) hvis du er seriøs. IRN promoterer et sett verdier som er både kvinne- og samfunnsfiendtlig og som HRS har gjort til sin livsoppgave å bekjempe.
Like fullt mener Rolness at både HRS og IRN bør miste statsstøtten fordi de hemmer integreringen? Det er det reneste sludder. Kan han dokumentere hvordan HRS hemmer integreringen? Grumsete totalitært tankegods som IRN representerer er definitivt integreringshemmende, men også det motsatte av hva HRS representerer. Det er en uting å blande hummer og kanari – likt og ulikt, for å kunne stemple HRS og frata dem statsstøtten.
For hvordan er det mulig å stemple HRS og kreve at de mister pressestøtten på grunnlag av en idé? En idé om å lage et fotoprosjekt skal liksom velte hele lasset. Så lenge HRS er sitt ansvar bevisst og respekterer etiske normer for pressen som: «4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold», «4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige» og «4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk», ser jeg ikke helt problemet?
Hvordan kan HRS stå til stryk før de engang har kommet i gang med fotoprosjektet? Forstå det den som kan.
Sannheten er vel heller at det har lite med fotoprosjektideen å gjøre eller at en lemfeldig analyse av fotoprosjektet er et middel for å få fjernet HRS generelt og Hege Storhaug spesielt. Neida, undertegnede tror ikke Rolness tilhører kategorien mennesker som misunner HRS suksess. Han er ikke typen. Alle vet at hvis HRS-trioen: Rita Karlsen, Hege Storhaug og Nina Hjerpset-Østlie hadde skumle baktanker om å henge ut mennesker på grunnlag av etnisitet og tro, så hadde det vært kroken på døren for organisasjonen.
Dessuten er det slik at alle mediehus har både journalister og fotografer ansatt. De drar på reportasjeoppdrag sammen for å illustrere saker i tekst og bilder, eventuelt film. Man dokumenterer hendelser og man dokumenterer endringer, også ved å oppfordre folk til å sende inn bilder eller film. Det er greit, bare ikke når HRS gjør det? Om det er en god idé å oppfordre smarttelefoneiere til å knipse rundt på Grønlandsleiret eller andre steder har jeg ingen formening om før jeg ser hva som kommer ut av fotoprosjektet.
Likevel påstås det at HRS ikke lengre er en legitim innvandringskritisk organisasjon. Vel, det er sannsynligvis ingen andre steder i vårt langstrakte land vi har så mye faktabasert dokumentasjon om nettopp innvandringens konsekvenser som i HRS’ arkiv. Sånn sett er HRS en skattekiste for spesielt interesserte og dem som søker kunnskap om nettopp integrering og innvandring. HRS’ problem er vel heller at de ligger 10-20 år foran de fleste i løypa. De har alltid blitt stemplet som «kontroversiell», det er bare det at det HRS påpekte for årevis siden – som da var forferdelig – i dag stort sett en gjengs oppfatning. Hvem beveger hvem?
HRS skal tilnærmet over natten bli nær sagt fredløs. Det er bare useriøst. Det hadde vært redeligere å stille spørsmål ved om ideen holder vann. Det blir bare ekstremt å kreve at statsstøtten skal fjernes. Rolness definerer seg selv som en legitim innvandringskritiker ved å dømme HRS ut. Slike simple triks trenger ikke Rolness’ spisse blyant å benytte. Han trenger ikke å agere som dommer og bøddel som deler ut rødt kort.
Hvis nå HRS mot all formodning skulle miste statsstøtten på grunn av påstått anti-integreringsarbeid er det mildt sagt skandaløst. Ikke minst bør det få konsekvenser for flere riksaviser som gjennom flere tiår har ansatt innvandringsliberale aktivister som langt på vei har bidratt til å legge lokk på innvandringens konsekvenser. Det har igjen ført til nettopp anti-integreringsjournalistikk. Hadde pressen vært sitt ansvar bevisst langt tidligere, og på ærlig og redelig måte dekket innvandringsspørsmål uten venstrevridd slagside, hadde kanskje segregeringen vi ser rett foran våre øyene i Oslo kunne vært unngått.
Så skal det sies at Rolness på mange måter er en fremragende stemme i innvandringsdebatten, også da han påtok seg oppdraget som «Djevelkvinnens advokat» for Hege Storhaug – som det sto respekt av. For da trodde vi at noen ville tørre å stå motstrøms, se realitetene og målbære dem, og det til tross for all motstand fra medier og «eksperter». Det var jo tross alt hele grunnlaget for å være «Djevelens advokat».
Men oppgaven ble kanskje for tøff? Nå hevder Rolness at Storhaug svikter i sin oppgave som legitim innvandringskritiker, men hvem er det egentlig som svikter? Og det på sviktende grunnlag.