Det er nå flertall i det danske Folketinget for forbud mot «maskering». Partiene Venstre, Socialdemokratiet, De Konservative, Liberal Alliance og Dansk Folkeparti er nå alle enige om et forbud. Men hva med hijaben? Som vi har sagt tidligere, kan det se ut som om den økende bruken av nikab i Norge, har åpnet en motorvei for hijab. «Vi alle» blir så lettet når jenta eller kvinnen foran oss bare skjuler alt hår, hals og nakke. Men hijab er mer problematisk ideologisk enn nikab og bruka. Hijab er desidert mer utbredt, og anses som obligatorisk av islamistiske krefter.
Et annet argument må til
Det er naturlig at DF nå jobber videre etter «burka-seieren» for hijabforbud, som skal gjelde barn (alder ikke nevnt) og offentlig ansatte. Martin Henriksen er DFs «utlendingsordfører».
– Det er Dansk Folkepartis politik, at det også skal være forbudt at bære det muslimske tørklæde, altså religiøs hovedbeklædning, som offentligt ansat. Små piger bør heller ikke bære tørklædet, siger Martin Henriksen.
– Nu har vi fået flertal for vores politik om at forbyde burka og niqab, altså de heldækkende dragter. Det er så det, vi forsøger at få hjem i første omgang.
– Når vi har fået det på plads, arbejder vi videre med at gennemføre DF’s politik på andre områder.
De konservative vil ikke støtte DFs forslag. Det vil nok heller ingen av de andre partiene i Folketinget. Kanskje om ca. 10 år, men ikke i dag. De Konservative svarer slik på DFs tanker om hijabforbud:
– Vi har ikke et ønske om, at man skal forbyde tørklæder, som for os er en helt anden historie, siger gruppeformand Mette Abildgaard (K).
– Det er klokkeklart. Der kan man stadig læse og se hinanden, og det skaber ikke utryghed som burka.
Her ser vi tydelig at politikeren overhodet ikke tar innover seg hvilke ideologiske krefter som jobber for utbredelsen av hijab. De Konservative er søsterpartiet til Høyre. Vi vil nok se samme holdning i norske Høyre.
Nei til maskering i det offentlige rommet er argumentet politikeren bruker for å forby nikab og burka. Ved hijab-forbud må annet argument innhentes. Hva med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 som sier at den enkelte staten kan gripe inn når det er ”nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerheten, offentlig trygghet, landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden og kriminalitet, for å beskytte helse eller moral og for å beskytte andres rettigheter og friheter”?