Demonstrasjon mot burkaforbud

Islamistisk terrorisme brer om seg i et tempo og et omfang som Europa antakelig aldri har sett, og tiltakene for å begrense terrorismen begynner å ta en form som bare for kort tid siden var helt utenkelig. For eksempel har Frankrikes unntakstilstand blitt permanent gjennom ny terrorlovgivning, og flere land vil nok følge på med lovgivning og praksiser der vi må ofre personlig frihet for bedre sikkerhet. En rekke land, inkludert Norge, fortsetter med grensekontroll. PSTs oppdaterte informasjon om antallet terrorangrep i Europa tilsier ikke at terrorfaren i Norge vil bli nedjustert.

Men tross alle de som er blitt rammet av islamistisk terror og den plass, de redsler og de kostnader, som den økte terrorfaren har i Europa, så bringer det få til gatene for å protestere mot samfunnsutviklingen.

Så er det annerledes med et forbud mot ansiktstildekking, populært kalt «burkaforbudet» – da det nå har seg slik at det er islam som har denne regelen om å måtte dekke sine kvinner til så ikke menns naturgitte ukontrollerte seksuelle følelser skal ta overhånd.

Smiler bredt

«- Jeg vet ikke helt om dere kan se det, men jeg smiler riktig bredt akkurat nå. Det er helt fantastisk å stå her og se hvor mange vi er i dag.»

Slik ble søndagens demonstrasjon mot et maskeringsforbud på Den Røde plass på Nørrebro i København åpnet. Men hvor bredt hun smilte var det nok ikke mange som kunne se. Hun var nemlig ikledd nikab.

Hun, som også er navnløs, anslo at de fremmøtte var omkring 500 personer. Demonstrantene bar plakater som «Stopp hetsen mot kvinners bekledning» og «Nei til burkaforbud».

En av de fremmøtte, Filip Alp, forteller tv2lorry.dk at «en skal da selv bestemme hva en skal ha på, for nå er vi i 2017.» Det er jo helt rimelig argumentert, gitt at tildekkingskravet av muslimske kvinner begrunnes ut fra noen tvetydige, uklare vers i koranen, som skal ha blitt til på 800-tallet.

Et maskeringsforbud i Danmark vil innebære at burka og nikab blir forbudt i det offentlige rom. Begrunnelsene fra politikere er at et forbud favner både tildekkingen som kvinneundertrykkende og sikkerhetsfaren ved en slik maskering.

Men i kjent stil, og slik Salman Rushdie har uttrykt det, så snur noen muslimer opp-ned på verden. Det er deres rettigheter og det er de som blir fornærmet.

«En kvinne som velger å dekke seg til er ikke undertrykt, MEN å tvangsfjerne hennes påkledning – det er undertrykkelse!», skrev arrangøren, som vi heller ikke får vite hvem er, i invitasjonen til demonstrasjonen.

Nei, det er sikkert ikke alle kvinner som tvinges til å dekke seg helt til, eller i alle fall som ikke opplever slik tvang, for denne delen av den såkalte æreskulturen har de fått inn med morsmelka. Eller de er konvertitter til islam og sånn sett opptrer mer katolsk enn paven. Så kan en da heller ikke forvente noen solidaritet fra disse kvinnene med alle dem som faktisk blir tvunget. «Min rett» står påtakelig sterkt.

Ei heller kan vi forvente noen solidaritet med samfunnet de selv velger å leve i. Personlig tror jeg ikke noen i frie demokratier er spesielt glad i påbud eller forbud som griper inn i menneskers personlige liv, selv om vi har en rekke slike allerede. For eksempel er det ikke lov å slå barn som ledd i barneoppdragelsen. For noen sikkert helt uforståelig, da det griper rett inn i foreldrerollen. Vi har ekteskapslover som blant annet regulerer når du har anledning til å gifte deg. Vi har lover som regulerer likestilling mellom kjønnene. Disse lovene har ikke alltid vært der og de har endret seg underveis, både fordi vi erverver oss mer kunnskap og fordi vi oppfatter mennesker, særlig barn og kvinner, på en annen måte enn før. Og til tross for alle lover, regler og reguleringer som kan begrense vår personlige frihet så har de fleste av oss en forståelse for deres eksistens.

For det har seg nå slik at en ikke er alene i et samfunn. Det er noen hensyn som skal tas. Der en selv ikke betyr mer enn storsamfunnet. Ansiktstildekking i det offentlige rom er et slikt hensyn, og som ingen burde gå på barrikaden for å demonstrere for «retten til». Det er heller direkte skammelig at ikke alle  – også de som selv har valgt å dekke seg til – velger å se bort fra de rådende frihetsverdier i våre samfunn. Skal de trumfe «sin rett» uten å ta noe ansvar for at de også har plikter i samfunnet? Hvor mange medborgere blir ikke fornærmet av ansiktstildekking, og mener at vi har en rett til å se hverandre?

Hvis vi ønsker å bevare frie og åpne demokratier fordrer det at borgerne i fellesskap jobber for akkurat det målet. Hvis noen mener at ansiktstildekking bevarer åpne samfunn, har de i mine øyne er uoverskuelig forklaringsproblem.

Så var det derfra til forbud. Vel, her har vel alle dem som misbruker samfunnets frihet skyld. For de fleste som sier at de er motstander av forbud, er også rimelig klar på at de selv mener ansiktstildekking er uønsket.

Det var neppe så mange som bare tiår tilbake trodde at nikab og burka skulle gjøre inntog i Europa. Men også her snus argumentasjonen opp-ned, for de er ikke «mange nok» enda, sies det. Som om det ville bli enklere å få bukt med noe vi misliker når det er mange som benytter det – eller håper vi fortsatt at det skal forbli relativt få?