Ifølge Oxford-forskerne Carl Benedict Frey og Michael A. Osborne vil sannsynligvis én av to amerikanske jobber blir automatisert i løpet av noen tiår.
Robotene utkonkurrerer allerede mennesker i produksjon og distribusjon, enten det er snakk om maskiner som bygger biler eller logistikken på lageret. Små og store jobber blir gjort overflødige av ”intelligente” produksjonsroboter og algoritmer. Og det er en utvikling som akselererer.
I 2014 ble modellen til Oxford-forskerne brukt i Norge. Kunnskapsdepartementet ga Mika Pajarinen og Petri Rouvinen fra finske ETLA og Anders Ekeland fra Statistisk sentralbyrå oppdraget med å se på hvordan automatiseringen kan slå ut her.
De konkluderte med at én av tre jobber står i fare for å bli automatisert i løpet av de neste 20 årene. Spesielt ille blir det for de over 240.000 menneskene i Norge som jobber i butikk. Forskerne mener at jobber med lav lønn som krever lite av arbeidstakeren, er mest utsatt.
Det bekymrer IT-gründerne i Silicon Valley og selveste Steven Hawking er bekymret. Ekspertene er ganske samstemte om at verden står overfor en voldsom endring de kommende årene. Google-eksperten og futurist Thomas Frey spår at to milliarder arbeidsplasser vil forsvinne innen 2030.
Kunnskap blir helt avgjørende, det samme med høyere utdannelse.
Ifølge SSB er det i dag i underkant av 2,8 millioner arbeidende i Norge. LOs sjefsøkonom Stein Reegård har hevdet at det legges ned rundt ti prosent av arbeidsplassene årlig, og at det har vært slik over lang tid.
I Sverige viser utregninger i rapporten «Vartannat jobb automatiseras inom 20 år» at 53 prosent av alle jobber kan forsvinne. Det innebærer at 2,5 millioner jobber forsvinner.
I tillegg til tradisjonelle industrijobber og en del rutinejobber, som for eksempel kassebetjening, så er det mange ansatte i banker og forsikringsselskaper som kan erstattes av IT-systemer. Blant annet følgende yrker kan snart erstattes helt av ny teknologi: Syersker, bankskrankearbeidere, kredittanalytikere, økonomimedarbeidere, modeller, servitør, hovmester, kassaarbeidere, butikkmedarbeider, postansvarlige, landmålere, resepsjonister, slaktere, produksjonsmedarbeidere, fast food-medarbeidere, salgspersonell, turistguider, kranoperatører, taxi/bussjåfør, bokførings- og revisjonsassistent, arbeid innen trevareindustrien, bibliotekassistent, medhjelper innen jordbruk, hage, skogbruk og fiske. Selgere innen detaljhandel, torg- og markedshandlere, kontorsekretærer, maskinførere, lokførere, prosessoperatører ved stål- og metallverk. Storhusholdning og kjøkkenpersonale. Smeder og verktøysmakere, brønnborere, sveisere, plateslagere. Prosessoperatører innen glass og keramiske produkter. Maskinoperatører i grafisk og papirvareindustrien. Og liste kan gjøres langt lengre.
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at ungdom som vil bli bygningsarbeidere falt med nesten 40 prosent fra 2006–2016. Nedgangen er størst i fag og regioner med mye innvandring.
Samtidig øker antallet unge uføre, og økningen er størst for dem mellom 18 og 29 år. Andelen norske murere i Oslo har falt fra 62 prosent i 2003 til 19 prosent i 2014. Norske sjåfører er i realiteten helt borte fra all grenseoverskridende transport til og fra Norge. Spesielt i Oslo, er det i hovedsak drosjesjåfører med utenlandsk opprinnelse.
Landets politikere kan ikke lengre se andre veien og late som det ordner seg.
Undertegnede skjønner ærlig talt ikke hvordan særlig ikke-vestlige innvandrere skal komme seg i jobb? Det holder ikke å prate om at vi må bli bedre på integrering samtidig med at jobbene forsvinner. Det foregår dyptgripende strukturelle endringer som ikke løses med tomt prat om at vi må få innvandrere inn på arbeidsmarkedet. Det blir vanskelig nok som det er for innfødte, særlig innenfor manuelle jobber som tradisjonelt har hatt gode lønns- og arbeidsvilkår.
Det er en utvikling som burde bekymre våre politikere. Det er ikke så smart å bosette innvandrere som enten utkonkurrerer ufaglært arbeidskraft ved sosial dumping, eller at de får store problemer med å komme seg inn på arbeidsmarked fordi det kreves stadig høyere formell kompetanse. Mange vil ende som sosialklienter – på livstid.