Politikk

Fortsatt grensekontroll

Norge, sammen med en del andre land, utfordrer EU med å forlenge den nasjonale grensekontrollen.

Norge har i dag varslet EU-kommisjonen om at det vil utøves indre grensekontrollen i seks måneder fra 11. november, på bakgrunn av trusselbildet i Europa, heter det i pressemelding fra Justisdepartementet. Dermed vil Norge, så langt, ha grensekontroll til mai 2018.

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) utfordrer, sammen med en del andre land, EU med forlenget grensekontroll.

Det samme varslet skal Tyskland, Østerrike og Danmark ha gitt. Det ser ut som om en del land «går sammen» mot EUs ønske om å oppheve grensekontrollen, og slik sett utfordrer EU. Begrunnelsen er bekymringer for terrortrusselen og de mange man ikke kjenner identiteten til i Europa.

– Norge er i likhet med Tyskland, Frankrike, Østerrike og Danmark bekymret for terrortrusselen i Europa, og den fortsatte tilstedeværelsen av mange migranter med uavklart identitet i Schengen-området. Vi vil derfor fortsatt ha personkontroll på indre Schengen-grense også etter 11. november, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).

Det påpekes at Norge utøver midlertidig indre grensekontroll frem til 11. november 2017, ved fergeankomster i Norge fra Tyskland, Danmark og Sverige, og at disse er hjemlet i grenseforordningens artikkel 29. Men grunnet alvorlige og vedvarende mangler ved yttergrensekontrollen, som utgjør en alvorlig trussel mot offentlig orden eller sikkerhet, er den nye beslutningen om grensekontroll funnet i ny hjemmel. Denne er begrunnet i artikkel 25, med grunnlag i den foreliggende terrortrusselen, som dermed også gir større friheter.

– Vi legger opp til at personkontrollen ved fergeankomstene vil fortsette som i dag, men kontrollen kan også utvides til luft- eller landegrensene dersom sikkerhetssituasjonen tilsier det, sier Amundsen.

– Jeg er også opptatt av at Schengens grenseforordning bør endres slik at den blir bedre tilpasset dagens trusselbilde. Norge støttet i forrige måned det tysk-franske forslaget om endringer i forordningen. Forslaget balanserer behovet for å opprettholde prinsippene om fri bevegelse i Schengenområdet, samtidig som man gir medlemsstatene en bedre mulighet til å utøve grensekontroll i den nye sikkerhetssituasjonen vi nå ser i Europa, sier Amundsen.

Det begynner å bli mer enn åpenbart at nettopp en av EUs fire friheter, fri bevegelse av mennesker (som i utgangspunktet var tenkt som fri bevegelse av arbeidskraft), trenger en kraftig revisjon fra EUs side. Det kommer nok, for flere medlemsland vil nok reise et slikt krav.