NRK Debatten plasserte æreskulturen i tiltaleboksen i går kveld. Islam ble 100 prosent frikjent for noen som helst befatning med den makabre æreskulturen som ødelegger særlig jenter og kvinners liv – i tusentalls bare i Norge – og som rammer også gutter og menn.
NRK hanket inn Unni Wikan til å gjøre islamekspert-jobben for seg. Wikan er sosialantropolog og forfatter av flere bøker som tar opp æresrelatert problematikk. Hun har over 30 års fartstid i det hun selv gjennom årene har kalt Kairos bakgater. Jeg har gjennom mange år stusset over hennes mangel på forståelse for islams betydning i islamdominerte samfunn. Enkelt sagt: I Wikans forståelsesverden er kristendommen og norsk kultur som olje og vann: De har ingenting med hverandre å gjøre, like lite som at buddhismen har noe med thailandsk kultur å gjøre.
Du hører selv hvor galt slike resonnement bærer av sted?
Slik la NRK ved Ingunn Solheim opp frikjenningen av islam:
Solheim: Jeg tror mange seere nå tenker, ja, og dette kommer fra islam. Dette knyttes til religionen islam. Hva svarer du på den påstanden?
Wikan: Da svarer jeg at det ikke er tilfelle. Jeg svarer at det handler om skikker, i og forstand en kultur, tradisjoner. Vi vet fra den muslimske verden, at det er mange muslimske samfunn hvor vi ikke finner disse sterke, voldelige utslagene av ære. Og vi vet også at æresdrap forekommer i enkelte miljøer blant hinduer, blant katolikker, blant andre grupper, blant sekulære. Så nei, det er tradisjon og skikk, og det kan man gjøre noe med.
Solheim: Så ja, det skjer i mange muslimske land, folk som er muslimer kan forvalte denne ukulturen, hvis vi kan kalle det det, men de har ikke noe med islam å gjøre?
Wikan: Det vil være mitt svar…
Uten islam, æren dør
Vi alle vet hvor æreskulturen trives ualminnelig godt; i den islamdominerte verden. Så vil man kunne finne den blant eksempelvis hinduer og sikher og kristne i India også, og der også religiøse tekster hentes frem av patriarkene og matriarkene for å legitimere ondskapen. (Det er en annen artikkel enn denne som går ut i dag.)
Faktum er: Jenter og kvinners antatte seksuelle renhet er episenteret i æreskulturen. Kontroll over jenter og kvinners seksualitet er episenteret i islam. Min påstand er således denne: Frigjøres jenter og kvinner seksuelt, slik jenter og kvinner i Vesten i sin tid ble satt fri, da renner både islam og æreskulturen ut i sanden. Så enkelt, så logisk.
Man bør spørre Wikan følgende spørsmål:
Hvorfor forklarer folk selv i den islamdominerte verden æresdrap med islam? Som i den prisvinnende filmen «Murder in Purdah» (1999) av BBS Olenkia Frenkiel (dessverre ikke tilgjengelig på nettet). Samme Frenkiel kom med en oppfølger to år senere: «A Licence to Kill». Her kommer blant annet dette frem om hvordan æresdrap er en effektiv måte å håndheve sosial kontroll på:
This is the view of former Senator Haji Rehman, a tribal chief who has opened an Islamic school for boys where they learn to recite the Qur’an in Arabic – a language they don’t understand. In this society such children grow up knowing only those aspects of Islam which confirm their own feudal values.
Many believe Islam gives men the right to kill rebellious women. Pakistan’s leading Islamic scholar Dr Mahmood Ahmed Ghazi, a member of Pakistan’s current Government doesn’t condone such killings but he believes this is a measure of the strength of feeling in Pakistan about sexual morality.
For many, he explains, sexual immorality is a more heinous crime than murder. If a wife violates the rules on morality, he tells Correspondent, Islam gives him the right to beat her (mine uthevinger).
Kan man mistenke Wikans benektelse av islams rolle til å handle om å slippe å bli stigmatisert ved å pirke bort i islams betennelse?
Hånd i hanske
Æreskultur og islam går som hånd i hanske. Begge er oppstått i voldelige, krigerske stammekulturer, i en symbiose, der full kontroll over kvinners reproduktivitet og kravet om hennes seksuelle renhet (mennenes ære) er helt avgjørende for å kunne videreføre kulturen.
Dette opplevde jeg så til de grader under mine to år i Pakistan på 90-tallet. De av dere som har lest Mashallah. En reise blant kvinner i Pakistan, husker antakelig godt hvordan alt av overgrep og undertrykkelse ble argumentert ut fra islams tekster. Ja, i Pakistan måtte jeg oppgitt konstatere at de mest oppegående menneskerettighetsaktivister og feminister, mente at de aldri kunne gå inn i offentlige debatter om kvinneundertrykkingen uten å argumentere med islams tekster i front (sistnevnte benyttet da hyggelig vers fra koranen og hadith for å motbevise mullahene, som at «Paradis ligger ved mors føtter», altså: se så kvinnevennlig islam er!)
Den seksuelle kontrollen over jenter og kvinner er nøkkelen til å forstå hvorfor islam skaper slike enorme friksjoner i dagens Europa: tildekking av jenter og kvinner, kjønnssegregering, arrangerte ekteskap i motsetning til fri kjærlighet, mangel på rettigheter til skilsmisse for muslimske kvinner, kjønnslemlestelse, med mer. Alt er relatert til sharia, tekster de lærde sitter med nesen ned i hele tiden for å finne guddommelige sanksjoner for å fortsette undertrykkelsen i «ærens navn».
Som den første unge muslimske kvinnen jeg møtte i 1992 som var utsatt for arrangert ekteskap på «gun point» i Pakistan sa det, om hvorfor nettopp pistolen ble rettet mot henne da hun avviste å gifte seg med en tremenning: – De sa at i henhold til islam måtte de ha mitt samtykke.
Islam har ingen ære. Men ære + islam = sant.
NRK har heller ingen ære. Og NRK + islam = sant. Shame on you, NRK.
PS: Husk fotoene fra Iran før revolusjonen, av frie kvinner og menn i vestlige klær. Fotoene etter revolusjonen husker dere garantert. Før revolusjonen: islam var parkert på sidelinjen, dermed det samme med æreskulturen. Etter revolusjonen skjedde det motsatte.
