Meldingen kommer lynende klart fra to politikere i Moderaterna, i henholdsvis Växjö og Malmö kommune. Oliver Rosengren og Torbjörn Tegnhamar har fått en kraftig overdose av den svenske nær sagt kriminelle naiviteten. Hjemvendte IS-krigere skal møtes «av rettsstatens fulle kraft – direkte ved grensen», sier de.
140 IS-krigere har vendt tilbake til Sverige. Der prøver man å lose dem via sosialtjenester og andre instanser tilbake til vanlige folks nærområder – som om ingenting hadde skjedd forut. Rundt halvparten av de hjemvendte skal raskt ha vendt tilbake til «radikale» miljø. De fortsetter altså sin ekstremitet uten at det får synlige konsekvenser.
Extremister som tar till våld ska inte ursäktas, de ska låsas in. Återvändande terrorister ska inte återetableras, de ska utvisas. Mot den som anslutit sig till IS behöver rättsstaten vara resolut. Polisen, militären och det samlade underrättelsearbetet behöver därför rustas för att rättssamhället ska kunna möta det islamistiska vansinnet med full kraft.
Her poserer den svensknorske IS-krigeren, Michael Skråmo, på Facebook, angivelig med egen datter.Tror mange i Sverige synes det er like greit at Skråmo ikke setter benene sine i Sverige igjen. Han er for øvrig gift og skal ha fire barn. Hvordan skal staten forholde seg til sistnevnte?
Dette lyder jo lovende for fremtidig svensk politikk. Men så ryker det for de to herrene: De prøver å forklare hvorfor disse typisk unge mennene ble IS-krigere: De har mislykkes på skolen. Arbeidsløshet og segregering fører til kriminalitet og parallelle samfunn.
Men hvorfor skjer ikke radikalisering blant andre religiøse grupper med de samme problemene? Dette er spørsmålet verken journalister stiller eller politikere vil svare på. Da må de nemlig forholde seg til elefanten, islam.
Da venter vi og ser om dette var mer enn ord. For skal man kunne avvise IS-krigere ved grensen, så må nok lovverket justeres og man må også være villig til å bryte konvensjoner (som at det ikke er lov å gjøre folk statsløse).