Den høye innvandringen fra land med lavt utdanningsnivå kommer til å fordoble statens kostnadene for det som kalles «grundskyddet» i pensjonssystemet, hevder pensjonsmyndigheten som har fått i oppdrag av regjeringen å gjøre en slik beregning.
– Hovedårsaken er at den høye økningen av antallet personer i Sverige som kommer fra land med lav utdanning og den lave inntekten som disse får, sier analysesjef Ole Settergren til Sveriges Radio.
For som kjent betyr lav inntekt også lavere skatteinngang.
Den inntektsbaserte pensjonen, som ligger utenfor statsbudsjettet, vil ikke bli berørt. Men det gjør altså «grundskyddet» som omfatter garantipensjonen, bostøtte og aldersforsørgingsstøtte, som finansieres av staten (skattepengene).
Kostnadene teller i dag ca. 43 milliarder svenske kroner. Disse vil kunne fordobles frem til 2060 – til rundt 86 milliarder.
Usikkerheten i prognosen knytter seg til Statistiska Centralbyråns (vårt SSB) prognoser om at den fremtidige innvandringen vil ligge på rundt 110 000 personer årlig. I tillegg har den lagt til grunn at integreringen ikke vil spesielt bedre fremover.
– Det har lenge vært kjent at asylinnvandrere har betydelig lavere gjennomsnittsinntekt (enn den svenske befolkningen, min anm.) og at de kommer til Sverige ved høyere alder, slik at den inntektsbaserte pensjonen ikke blir tilstrekkelig for å komme over garantipensjonen, sier Settergren.
Dermed fastslår Settergren at, selv om det verken er ukjent eller overraskende, så vil er denne form for innvandring som er så høy og omfattende, gi en betydelig innvirkning på statens utgifter.
At det «verken er ukjent eller overraskende» er for oss som har fulgt med i svensk politikk det mest ukjente og overraskende. Gjennomgangstonen har i årevis vært at det er innvandrere som skal finansiere pensjonistene. Men selvsagt, de er først og fremst fra godt betalte politikere, som kan lene seg tilbake på gode inntektsbaserte pensjoner.
Slik fortsetter vi å finansiere et ikke bærekraftig system.