I 2007 pågikk det en debatt mellom forsker Bushra Ishaq og HRS i Aftenpostens spalter. Her kommer det frem at hun var leder for en islamistisk studentgruppe, pluss at hun er medlem av Minhaj ul-Quran, en verdensomspennende bevegelse som arbeider for en klode under kalifatets fane.
Jeg ville tro at Bushra Ishaqs bakgrunn ville være interessant når Aftenposten over hele 14 sider på fredag (27, oktober, A-magasinet, abonnement) velger å fremme Ishaqs undersøkelse av holdninger blant muslimer. (Undersøkelsen kommer vi tilbake til.)
Men nei, ikke ett ord om at hun var sentral i ledelsen i Muslimsk Studentsamfunn på midten av 2000-tallet, og at hun åpent har erkjent at hun er med i Minhaj-beveglsen, med en leder, Tahir ul-Qadri, som ble kraftig utfordret av Sylvi Listhaug i Sarpsborg i sommer. Qadri er blant annet hovedarkitekten bak dødsstraff for blasfemi i Pakistan, og flittig omtalt på Rights gjennom årene.
Bushra Ishaq på Dagsrevyen 25. februar 2015. Skjermdump.
De uredelige
Debatten mellom HRS og Bushra Ishaq og Mariam Javed i MSS er dessverre ikke tilgjengelig på nettet hos Aftenposten i dag. Men vi kan gi dere godt nok innsyn via Rights: Jeg utfordret MSS ved Ishaq på det godt kjente verdisynet til Minhaj.
Vil Minhaj sitt konfliktråd støtte ei muslimskfødt pakistansk jente som ønsker å gifte seg med en hindu, kristen eller ateist? Hva slags type arbeid mener de en pakistansk kvinne ta? Kan hun jobbe i nær kontakt med fremmede menn? Ta i alkohol? Berøre svinekjøtt?
Under tittelen: Hijab for småjenter? skrev jeg konkret dette:
[Minhaj mener] ”i tråd med den dominerende tolkningen av islam fra lærd hold, at hijab er obligatorisk, kvinnen er underordnet mannen, muslimske kvinner kan bare gifte seg med muslimer, kvinner skal ha begrensede muligheter til skilsmisse, kjønnene skal adskilles og flerkoneri rettferdiggjøres. Er dette verdier Javed og Ishaq vedkjenner seg? Hvordan vil de forholde seg til et samfunn med et muslimsk flertall der sentrale krefter ønsker å sette ut i livet en slik ideologi?
Til sosiale og religiøse forhold på norsk jord i dag er spørsmålene: Forsvarer dere hijab på småjenter? Mener dere at jenter og gutter i tenårene – som ikke er i familie – kan delta sammen i fritidsaktiviteter? Hva er deres holdning til at muslimske jenter gifter seg med ikke-muslimer? Hva mener dere om at muslimske gutter gifter seg med eksempelvis en buddhistisk eller ateistisk jente? Er det greit at en muslimsk kvinne jobber i tett kontakt med fremmede menn? Forsvarer dere at kvinnen er underlagt en lydighetsplikt overfor ektemannen – eller kan denne sharialoven vrakes?
Vi inviterer til dialog!
Etter flere runder der de nektet å forholde seg til spørsmålene, fortsatte de i dette sporet:
Vi er ingen småjenter, men oppegående muslimske kvinner som jobber for retten til selvbestemmelse og frihet til å realisere seg selv som et selvstendig individ. Med aktører som Storhaug som ønsker å pålegge muslimske kvinner restriksjoner om hvordan vi bør kle oss (restriksjoner på barnehjab, min merknad), trues vår frihet. Om vi går med hodeplagg eller perler, spiller ingen rolle så lenge vi ivaretar våre plikter som gode
samfunnsborgere. Istedenfor å internalisere fordommer mot en del norske borgere, inviterer vi Storhaug til dialog!
Min siste replikk i Aftenposten lød slik:
I tre omganger har Ishaq og Javed i Muslimsk studentsamfunn (MSS) benyttet spalteplass til å stemple meg som person. Jeg er ”ekstrem”, og nå sist har jeg vist ”usaklig fremtreden”. Når de selv inviterer til dialog, må dette kalles frekkhetens nådegave. Jeg har spurt om konkrete verdiutfordringer knyttet til kjønn, ekteskap og omgang mellom kvinner og menn. De mener at spørsmål som om en muslimsk kvinne kan gifte seg med en ikke-muslim, er ’totalt irrelevant når det gjelder integrering’. Derfor nekter de å svare. Da har de vel egentlig svart. Et skuffende svar dog, men overhodet ikke overraskende for undertegnede som har fulgt med MSS sine aktiviteter i noen år. MSS inviterer islamister som foredragsholdere. Igjen og igjen. Dette er trist og foruroligende. Men sant. Så det var vel den dialogen (Aftenposten 23. november).
Fortsatte i Morgenbladet
Dermed byttet med ett MSS debattarena, og fortsatte på samme spor i Morgenbladet (sic). Nivået er mildt sagt infantilt. Jeg ble etter hvert ganske oppgitt, og under tittelen «Aviser dialog» skrev jeg dette:
I 2006 promoterte MSS den indiske islamisten Zakir Naik ved en filmfremvisning. Naik mener kvinner skal tildekkes. Han sier ja til flerkoneri. Muslimske kvinner kan kun gifte seg med muslimer. Frafalne skal straffes med døden, med mer. I fjor arrangerte MSS foredrag med Zulqarnain Sakandar Madni, titulert av MSS som «bror». Madni fremsto i NRK Brennpunkt som en helstøpt salafist. Hans visjon er å etablere et ummah i tråd med samfunnet Muhammed skapte på 600-tallet. Som Madni sa til Brennpunkt: – Det er bare én lovgivning, og den kommer fra Muhammed.
I 2004 inviterte MSS en av Pakistans fremste islamister, Qazi Hussain Ahmed, til foredrag. Ahmed leder Pakistans største islamistiske parti,
Jamaat-e-Islami. Han sympatiserer med Taliban. Nupi-forskeren Amit Shrivastava, nølte den gang ikke med å kalle ham både ekstrem og farlig.
Kan MSS forklare oss hvorfor de promoterer slike personer?
Fortsatt kom det ikke konkrete svar, og det hele ble avrundet fra de to kvinnene med at mine spørsmål om jenter og kvinner ikke kunne besvares fordi de krevde «ikke-religiøse svar». Ja, slik svarer folk som lever i sharia.
Kanskje Aftenposten skulle prøve å ha en bedre oversikt over egne arkiv? Hvorfor promoterer avisen Ishaq så sterkt uten å vise leserne hennes åpne islamistiske historikk?
Les også Ishaqs påstand om at terroren mot Charlie Hebdo var en reaksjon på ABB.