På kort tid har befolkningen i Norge endret karakter grunnet høy innvandring og innvandringsmønsteret. Innvandrergrupper har økt betydelig, men fortsatt er mange relativt unge. Det blir likevel stadig flere i fruktbar alder, og mange flere vil komme til etterhvert, der vi allerede nå ser at norskfødte med innvandrerforeldre har økt kraftig. Det samme har norskfødte med én norskfødt forelder.
Økningen henger altså sammen med høy innvandring og flere i fødedyktig alder, for sammen med økningen av nyfødte i disse gruppene ser SSB en nedgang i fruktbarheten hos innvandrerkvinner.
Norskfødte med innvandrerforeldre (2.generasjon)
Ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har stadig flere av nyfødte i Norge innvandrerforeldre, det som tidligere het 2.generasjon. I starten av 1970 ble det årlig født mellom 200 og 300 barn i 2.gen., mens det i 2008 var 6.800 barn, som utgjorde 11 prosent av alle nyfødte.
I fjor var andelen på 19 prosent, da 11.186 nyfødte hadde innvandrerforeldre. Til sammen ble det født 58.890 barn i Norge.
Tallene forteller at rundt 3.176 barn (30 prosent) hadde foreldrene med opprinnelse fra Asia (med Tyrkia), og nesten like mange (3.106) fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa. Flest nyfødte 2.gen. hadde polske foreldre (1.477), deretter følger somaliske foreldre (1.082).
Forklaringen på den kraftige økningen henger ifølge SSB sammen med at det er blitt mange flere innvandrere i Norge, samt mange flere innvandrerkvinner i fødedyktig alder.
Én forelder med innvandrerbakgrunn
Samtidig viser tallene noe SSB ikke kommenterer. Nemlig at stadig flere av de nyfødte i Norge har én forelder som har innvandringsbakgrunn.
For det ble altså totalt født 58.890 barn i 2016, herav var 11.186 barn av innvandrerforeldre, da sitter vi igjen med 47.704 barn. Men når det gjelder barn født av foreldre fra Norge lyder tallet på 34.144 (som utgjør 58 prosent av alle nyfødte). I dette tallet vil også 2.generasjon i Norge som får barn med en annen i 2.generasjon, være inkludert.
Det innebærer at 13.560 nyfødte verken er født av innvandrerforeldre eller der begge foreldrene er født i Norge (i tillegg følger 145 som står med «uoppgitt»). De må da ha en forelder med annen bakgrunn. Her inkluderes også 2.generasjon i Norge som får barn med noen fra utlandet, for eksempel ved henteekteskap.
For de to nevnte kategoriene, Asia og EU-land i Sentral- og Øst-Europa, ble det født henholdvis 3.176 og 3.106 barn der begge foreldre hadde opprinnelse fra disse områdene, men totalt ble det født 6.832 barn med landbakgrunn fra Asia og 4.040 barn fra Asia og EU-land i Sentral- og Øst-Europa. Ifølge tidligere kategoriseringer fra SSB er dette antakelig hovedsakelig nyfødte kategorisert fra mors landbakgrunn. Se figur 1.
Figur 1: Levendefødte i Norge i 2016, fordelt på nyfødte med innvandrerforeldre (2.gen) og typisk en forelder med innvandrerbakgrunn. Kilde: SSB
Fruktbarhet
Som en kommentar til fruktbarhet (anslag på hvor mange barn enn kvinne gjennomsnittlig vil få, såkalt samlet fruktbarhetstall, SFT) bemerker SSB at innvandrerkvinner føder en stadig større andel av barna i Norge. I fjor hadde mer enn én av fire (27 prosent) nyfødte en mor som var innvandrer, mot 15 prosent for ti år siden. I forhold til tallene over vil dette tallet ikke inkludere norskfødte kvinner som får barn med mann fra utlandet.
Samtidig har ikke ikke fruktbarheten i denne gruppen økt, tvert om, sier SSB, da fruktbarheten har gått ned blant de fleste grupper av innvandrerkvinner. Unntaket er innvandrere fra Afrika. Innvandrerkvinner i har SFT på 1,86 barn per kvinne i 2016, mot «resten av befolkningen» på 1,67. Kvinner fra Afrika hadde høyest (2,82), mens kvinner fra Sør- og Mellom-Amerika hadde lavest (1,6). EU- land og Nord-Amerika ligger på samme nivå som kvinner i hele befolkningen (1,71). Her kan det bemerkes at for å opprettholde en befolkning må SFT ligge på ca. 2,06.
SSB peker på at særlig nedgang i SFT har vært blant kvinner fra Asia, i fjor på 1,8 mot mot 2,9 i år 2000. Og selv om SFT for kvinner fra Afrika ligger høyt, har det vært en nedgang fra 3,5 på slutten av 1990-årene til 2,8 i 2016.
SFT i 2016 for enkelte innvandrergrupper viser at Somalia topper med 3,16, deretter følger Eritrea med 3,12. På bunn ligger Filippinene (1,28) og Thailand (1,38). De samme tallene for år 2000 lød på 4,29 (Somalia), 3,01 (Eritrea), 2,65 (Filippinene) og 2,51 (Thailand).