Lars Hedegaard, historiker, tidligere redaktør av Information, stifter av Trykkefrihedsselskabet, anklaget av påtalemakten for rasisme (frikjent), utsatt for islamistisk terrorattentat i oppgangen til sin leilighet i København i 2013, og Danmarks desidert fremste islamkritiker i det nye årtusenet, er klar med ny islambok, denne gangen en dystopi. Altså en fortelling om fremtiden, i dette tilfellet basert på aktuelle hendelser knyttet til innvandring og islam de siste inntil 15 årene, en fremtid som forfatteren håper ikke går i oppfyllelse. Tross at Danmark, i henhold til bokens forfatter, seiler inn i krigsliknende tilstander allerede på 2020-tallet, byr boken på en overraskende avslutning, det dertil i et område av Danmark som er særlig kjært for oss nordmenn.
Klart de blir sinte!
Lars Hedegaards blikk på Danmarks islamkort de neste 10 – 15 årene, Fragmenter af Danmarks historie 2020 – 2031, er både til tider hysterisk morsomt og dypt tragisk. Det er morsomt når Hedegaard tar sentrale offentlige figurer fra debatten de siste årene og stripper deres hjelpeløshet, ignoranse, aktive avvisning av fakta og vel så aktiv islamvennlige holdninger. Ikke rart at noen av dem allerede har blitt rasende på Hedegaards harselering med deres selvvalgte underkastelse.
Hedegaard viser faktiske etterprøvbare forhold fra siste årene. Fra forfallet i holdningene til skoleelever, utvikling av skolebranner i Sverige, avvikling av kristne tradisjoner i skolen – sistnevnte til tross for den foreløpig lave andelen muslimer. Deretter tar Hedegaard oss inn på 2020-tallet, og hva skjer? Jo, religions- og historiebøker skrives om for å tilpasses islam og denne religionens følgere. Derfor får vi vite at Muhammed skapte den første velferdsstaten i verden i Medina i 622, og derfra går det en rak linje til Danmarks velferdsstat i moderne tid.
Selvsagt fortsetter kvoteringer i det offentlige som vi ser i dag i raskere og raskere tempo, som i politiledelser og partiledelser. Likeledes ser vi konverteringer blant fremtredende dansker, inkludert prester innen folkekirken og medlemmer av Folketinget. Selvsagt sidestilles dansk og arabisk i skolen.
Så mange tjener på innvandringen
Enten det er de «gode» på den fastlåste venstresiden – en venstreside Hedegaard har stått på i hele sitt voksne liv, i alle fall hva gjelder utgangspunkt for hans politiske analyser – eller det er de islamofile danske prestene, kan ingen av dem raskt nok medvirke til å fremme islams makt. De er alle sammen ute i det moralske ærendet, ikke i det konsekvensetiske, faktuelle ærendet. Fedrelandskjærlighet eksisterer ikke. Det er den rene destruksjonen av et samfunn som historisk var blant verdens mest funksjonelle og humane. Som vi vet så godt fra i dag: så mange har noe å tjene på ved å medvirke til avviklingen av vår sivilisasjon:
»Hurtigt opstod der også et magtfuldt samfundslag, hvis økonomiske og karrieremæssige interesser var direkte knyttet til en fortsat tilvandring af fremmede, forudsat at de ikke kunne integreres: sagsbehandlere, omsorgsmedarbejdere, tolke, sproglærere, psykologer, integrationseksperter, menneskeretsadvokater, multi-kulti-prædikanter, globalisme-fortalere og dyrkere af en ny slags journalistik, hvis hensigt ikke var at beskrive virkeligheden, men at prædike moral.«
I denne moralens høyborg ender folk i fengsel for rasisme/kritikk av islam, folk mister jobben av samme årsak. Sharialovverk etableres, som først rammer kvinnene (ekteskap og skilsmisse), alt i det gode, velmenendes navn. 2020-tallet er en mesterlig oppvisning i underkastelse.
Så hva er Hedegaards holdninger til «nydansker»? Den samme som landsfaderen bak den gode danske nasjonalfølelesne, Gruntvig: Enhver kan bli en dansk borger dersom man selv ønsker det, og har øre for morsmålet og flamme for fedrelandet (s. 143). Så mye for Hedegaards angivelige «rasistiske» tendenser.
Igjen leder ytringsfrihetens kjempe, Lars Hedegaard, an.
En hedersmann
Jeg har lest mange av Hedegaards bøker gjennom årene, den første i 2003, I krigens hus. Islams kolonialisering af Vesten (sammen med Helle Merete Brix og Torben Hansen). Hedegaard har sammen med Ayaan Hirsi Ali (og ytterligere et par tre andre) vært mine største veivisere til forståelse av islams innflytelse i Vesten og islams grunnatur i opposisjon til humanisme og modernitet. Hedegaard har ploget vei i den danske islamdebatten, og derfor er han utestengt fra de pene salongene, en mann som i en alder av 71 år var en hårsbredd fra å bli drept i 2013 av mannen man ikke måtte si navnet til – Basil Hassan. Terroristen Hassans identitet skulle beskyttes, ytringsfrihetens kjempe Hedegaard ble dømt for å ha offentliggjort navnet på ham. Denne hendelsen skulle man tro var tatt ut av den her omtalte boken.
Slik behandler altså et land sine virkelige helter. En mann som voktes av politi og gevær døgnet rundt og som aldri kan bevege seg fritt igjen i sitt eget land.
Boken er på dansk, den er meget lettlest, og du klarer vanskelig å legge den fra deg før den avrundes på side 144. Utgiver er norske Document forlag, og du bestiller den her. Gled deg!