Listhaug, dette er langt fra godt nok

Slik lød spørsmålet vi nylig omtalte fra Jan Bøhler til Listhaug i Stortingets spørretime 19. oktober:

I filmen Hva vil folk si og NRKs reportasjer om barn fra Norge på koranskoler i Somalia er det blitt vist at utsending av barn til familiens opprinnelsesland er et redskap for sterk sosial kontroll som hindrer god integrering. I rapporten Transnasjonal oppvekst fra Institutt for samfunnsforskning framgår det at et stort antall barn sendes på lengre utenlandsopphold, særlig i Somalia, Irak og Pakistan.

Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å ta vare på disse barnas rett til en trygg oppvekst i Norge?

Denne problemstillingen ble satt ettertrykkelig på norsk agenda i 2004 gjennom rapporten til HRS, Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn. I 2009 kunne vi påvise at nesten 4 000 barn manglet i norsk grunnskole. Altså befinner de seg etter all sannsynlighet i foreldrenes opprinnelsesland.

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå alvoret integreringsmessig og også i forhold til det enkelte barnets menneskerettigheter og omsorgssituasjon. Vi snakker tross alt om land som Somalia, Irak og Pakistan.

Alvoret har gått opp

Men ingen regjering har tatt innover seg alvoret i løpet av alle årene som har gått. Det jobbes med såkalt «integrering» med den ene hånden, mens den andre hånden tillater det beste anti-integreringstiltaket foreldre kan sette inn. I dag tror vi at dette kan sies: Jan Bøhler (Ap) har forstått det dype alvoret disse problemstillingene medfører på individnivå. Skjebner som får ødelagt livene sine. Listhaug forstår også dette, inkludert hvor alvorlig temaet er i et integreringsperspektiv. Men så svikter det:

Listhaug peker ikke minst på lærere som sentrale. (ca 2 t. og 18 min ut i sendingen) Lærere kan avdekke at en elev ikke har det bra, fortsetter Listhaug. Elever kan søke råd hos dem og ved enkelte utsatte skole hos minoritetsrådgivere. Elever kan også ringe nødtelefonen til Røde Kors for å slippe uttrannsportering til foreldrenes hjemland, og de kan få beskyttede boliger hvis der er i nødsituasjon.

Bøhler peker videre blant annet konkret på at flere av disse sakene er regelrett kidnapping. Som derfor skal straffeforfølges. Nettopp. Og han etterlyser «flere sterke tiltak». Med rette.

Både Bøhler og Listhaug er enige om at Norge bør få en fullgod oversikt over hvor mange barn som er sendt tilbake til foreldrene opprinnelsesland.

Ja, dette har vi etterlyst i mange år. Nå er vi altså enige om dette alle sammen?

Åpenbare tiltak

Vi skal peke på noen helt avgjørende virkemidler for å få bukt med problemet. Det handler om: 1. Kvalitetssikring. 2. Kontrollrutiner. 3. Sanksjonsmidler.

Dette tilsier at det må vurderes etablert, og her er den omfattende listen vi tidligere har presentert:

• Et registreringssystem som fanger opp hvor norske statsborgere, eller de med lovlig opphold i landet, faktisk oppholder seg. Det er en forutsetning at systemet koordineres med andre aktuelle eksisterende systemer. Det bør vurderes om folkeregisterets kategorier bosatt eller utvandret, er tilstrekkelig, eller om det må vurderes andre kategorier som «midlertidig ute av landet» (inkludert påføring av varighet, både tiltenkt og reell).
• Et kontrollsystem som kan avklare barnets opplæringssituasjon, herunder en vurdering om opplæringsplikten blir tilfredsstillende ivaretatt.
• Et kontrollsystem som kan avklare barnets omsorgssituasjon, herunder en vurdering om foreldrene ivaretar omsorgsplikten.
• Foreldre/foresatt må forhåndssøke om godkjenning av den aktuelle skolen i utlandet. Barnet kan ikke sendes ut før aktuell skolegangen er godkjent av en offentlig norsk instans. Hvis skolegangen godkjennes, må foreldre/foresatte stille seg åpne for at barnets kunnskaper kan søkes kontrollert ved særskilte prøver når barnet er tilbake i Norge, eller ved særskilte avtaler der barnets kunnskaper kontrolleres med jevne mellomrom i Norge. Ved brudd på forutsetningene for forhåndsgodkjenning, iverksettes sanksjoner etter gjeldende lover og regler.
• Det må forhåndssøkes om godkjenning av barnets bosted og omsorgspersoner i utlandet. Ved godkjenning må foreldrene/foresatte stille seg åpne for kontroll (undersøkelse). Også her kan det lages særskilte avtaler om at barnet skal stille til samtale med kyndige (for eksempel barnevernstjenesten) med jevne mellomrom i Norge. Ved brudd på forutsetningene, iversettes sanksjoner etter gjeldende lover og regler.
• Avdekkes det etter forhåndsgodkjenning og etter at barnet har reist til utlandet at opplærings- og/eller omsorgssitasjonen ikke tilfredstiller de aktuelle krav, iverksettes sanksjoner etter gjeldende lover og regler. Er opplæringen mangelfull, skal barnet gjennomføre den resterende utdanning i Norge, og motsetter familien seg dette, iverksettes virkemidler ut fra opplæringsloven og eventuelt barnevernloven. Det kan også vurderes om mangelfull ivaretakelse av opplæringsplikten kan vurderes opp mot andre opptjente rettigheter (for eksempel stans i trygder, stønader eller andre økonomiske ytelser). Avdekkes omsorgssvikt, avhengig av alvorlighetsgrad, skal dette medføre omsorgsovertakelse. Det må også tas prinsipiell stilling til om brudd på opplæringsplikten skal vurderes i forhold til omsorgssvikt.
• Avdekkes noen av de ovennevnte misforhold, må også familiesituasjonen til eventuelle herboende barn vurderes ut fra omsorgsperspektivet.
• Det kan søkes etablert bilaterale/multilaterale avtaler med aktuelle land som også innbefatter mulige kontroller/vurderinger av barns opplærings- og omsorgssituasjon under opphold i det aktuelle landet.

Barns rett til å bli hørt

• Det må etableres rutiner for at barnets mening blir hørt før eventuell godkjenning av utsendelse innfris.
• Hvis barnet allerede er i utlandet, kan rettigheten til å uttale seg fritt ivaretas ved nærmeste utenriksstasjon. Dette tilsier at barnet uhindret må få uttale seg fritt (uten eventuelle omsorgspersoner eller andre tilstede). Fremkommer det at barnet etter all sannsynlighet er i utlandet mot egen fri vilje, må den/de med foreldreansvaret i Norge konfronteres og ansvarliggjøres. Eventuelle sanksjoner må vurderes, knyttet opp til rettigheter familien har i Norge. Møter ikke barnet/familien, slik at barnet blir forhindret fra å uttale seg, iverksettes sanksjoner som nevnt foran.
• Det kan også vurderes å forlange at barnets rett til å få uttale seg og bli hørt, skal ivaretas ved at samtale med barnet skal foregå i Norge (jf. også over). Dette tilsier at barn ikke kan forlate Norge (for lange opphold) uten at slik samtale gjennomføres. Eventuell brudd på forannevnte medfører at barnet forlanges tilbakeført til Norge innen en gitt tidsfrist. Overholdes ikke dette, sanksjoneres det ved at opptjente rettigheter i Norge reduseres eller fratas.
• På et generelt grunnlag må det vurderes om og i hvilken grad sanksjoner knyttet til brudd på sentrale plikter i Norge, kan knyttes til andre opptjente rettigheter i Norge.

Økonomiske virkemidler

I forhold til de to sistnevnte punktene, vil reaksjoner spesielt være knyttet til økonomiske virkemidler. Her vil det blant annet være mulig å vurdere følgende:

• Etablere rutiner og systemer som skiller mellom ulike typer trygder, stønader, eventuelle andre økonomiske ytelser, som kan bringes ut av Norge. (I realiteten vil dette bety en utvidelse i begrensinger).
• Om ulike trygder, stønader og eventuelt andre økonomiske ytelser som utbetales til mottager utenfor Norge skal tilknyttes en tidsbegrensing.
• Om satsene på trygder, stønader og eventuelt andre økonomiske ytelser som utbetales til mottager utenfor Norge reguleres i forhold til det aktuelle landets kostnadsnivå. I denne sammenheng minner vi bare om de økonomiske sanksjoner som per i dag allerede foreligger i for eksempel stans av utbetaling av barnetrygd, eventuell krav om tilbakebetaling (jf. barnetrygdloven) og dagsbøter knyttet til brudd på opplæringsloven.

Aller først bør Listhaug ta kontakt med Kunnskapsministeren og få på plass et nasjonalt elevregister. Med et nasjonalt elevregister, som også fanger opp barn i privatskole, hjemmeundervisning og annet, vil vi til enhver tid ha oversikt over antallet barn i skolepliktig alder i Norge og andelen elever i den norske. 

Nå er det slutt med harelabber. Det handler i ytterste konsekvens om totalt ødelagte liv.