Sikringen av det offentlige rommet i Norge, med det som gjerne kalles «koranklosser» for å stoppe bil- og lastebilangrep, har ikke noe med islamsk terror å gjøre. Bare spør Joacim Lund i Aftenposten. Det er mannen som har satt seg inn i sakene sine, det!
«Terroralarm! Full kortslutning fra Hege Storhaug», skriver nemlig en ivrig Lund. Betongklossene som er satt opp på utsiden av Oslo City – og en rekke andre steder i Oslo og Norge – for å beskytte kundene mot lastebiler og den slags, må ikke la tankene gå til terrortrusselen fra islamister. Det har Oslo City «på ingen måte bekreftet», fortsetter han. Men det kan jo være at Oslo City og mange andre har fått med seg hva som foregår i Europa.
Vi «radikaliserte»
Det har blitt en morsomhet å kalle sine meningsmotstandere for «radikaliserte». Og enda viktigere: De som peker på elefanten er i alle fall radikalisert!
Terroren i Europa er kortreist. De siste årene har terroristene stort sett vært unge menn, muslimer eller konvertitter, som ikke opplever seg som en del av samfunnet og heller ikke har tillit til det. De blir enkle ofre for radikalisering. Hvordan skaper vi slike miljøer? Jo, vi vanskeliggjør integreringsarbeidet med å slå ned en kile mellom «oss» og «dem». Vi mistenkeliggjør og generaliserer. Akkurat slik Hege Storhaug og HRS gjør. Det er det mest absurde med dette. Storhaug er livredd for radikalisering. Jeg mener at hun er en betydelig bidragsyter til det.
For Lund handler antiterrortiltak, antiradikaliseringstiltak, om at vi må hjelpe dem å bli en del av oss. Bedre integrert. Altså må ikke-muslimer og frihetselskende muslimer være snille overfor de radikaliserte og de som potensielt kan bli radikaliserte. Og vi må ikke påpeke faktiske forhold, som at islamsk terrortrussel endrer det offentlige rommet, endrer samfunnet vårt. Da kan flere (muslimer) bli radikaliserte og drepe oss. Hvis vi utelater de faktisk forhold blir Norge et fredens paradis.
Slik tenker tydeligvis en norsk kommentator i 2017. Egentlig ikke så underlig, all den tid de spreke tankene kommer fra Aftenpostens indre liv.
Det var jo samme avis som på kommentarplass også støttet nikab-kledde Aisha S. Kausars foredragsturné i videregående skoler i Norge for å normalisere «plagget». Selv om hun åpent støttet Taliban (sic!), støttet Aftenpostens debatt- og kulturredaktør den gang, nå leder av Fritt Ord, Knut Olav Åmås, henne. Så forsvant Kausar med barnet hun hadde fått i et shariaekteskap med jihadisten Arfan Bhatti, til Den islamske staten, der hun fremdeles skal befinne seg. Men Aftenposten er prinsippfast, som Åmås sa det. Ytringsfrihet skal vernes, mente han. Det er et prinsipp. Det er også Aftenposten som synes det er en god idé å bruke Islam Net til å avradikalisere unge mennesker. De må med i «dialogarbeidet». Hvem radikaliserer hvem? undres man.
Noen faktiske forhold
Fra 9/11 husker vi alle de høyt utdannede, og på utsiden så velintegrerte. Anført av Mohammed Atta, sønn av advokat fra Kairo, og student i byplanlegging ved Technische Universität Hamburg-Harburg. Vi kan fortsette med 7/7 i 2005, London. Det var det samme som kom frem: tilsynelatende velintegrerte unge menn, også knyttet til universitet.
Så har vi undersøkelse som viser islamsk radikalisering ved universitet. Merk at siden 2008 har det gått fra vondt til verre:
- 40 prosent av studentene ønsker at sharialover blir en del av britisk lov.
- Nesten en tredjedel, 32 prosent, rettferdiggjorde drap i religionens navn. Fire prosent av disse mente drap var legitimt for «å fremme og opprettholde religionen», mens 28 prosent mente drap var legitimt hvis religionen var «under angrep».
- 56 prosent sa dette gjaldt uansett hvilket land problemstillingen oppstod i, islamsk eller ikke-islamsk.
- 33 prosent av studentene sier at de «veldig» eller «ganske» gjerne ser et verdensomspennende kalifat underlagt islamsk lovverk. Hele 42 prosent sier i tillegg at de «ikke vet» om de ønsker dette.
- Seks prosent vil at frafall fra islam skal straffes med døden i henhold til sharia. Videre mener 45 prosent at de som faller fra skal få mulighet til å ombestemme seg gjennom påvirkning fra autoriteter i omgivelsene.
- Tre av fem mener det er viktig at muslimske kvinner bruker slør.
- 48 prosent mener sosial omgang mellom kjønnene ikke eller i liten grad bør aksepteres.
Så mye for integrering – også på universitetsnivå, men egentlig ikke overraskende. Vi ser jo nøyaktig det samme i Norge, anført av Islam Net ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Totalt radikaliserte verdimessig. Det er en fullendt shariastat som er drømmeverden deres. Hoder skal rulle og hender skal kappes. Men ikke si det høyt – da kan folk få radikaliseringsiveren over seg.
Ikke islams fotavtrykk?
Lund peker dessuten på all terroren vi har hatt i Europa fra irske IRA og spanske ETA. Ja, det er jammen relevant. Å sammenlikne separatistgrupper med terrorister som kjemper for å avvikle hele den vestlige sfærens frie demokrati – og i denne kampen er det fritt frem for å drepe flest mulig, inkludert barn på konsert i Manchester – er absolutt på sin plass?
Vi må ikke kalle sikringen i Norges gater – enten det var alle de oppsiktvekkende bildene i våre gater med busser, politibiler og lastebiler på 17. mai i år eller nå disse betongklossene og steinstolpene som stadig popper opp – for «koranklosser». Kall de heller «kristenklosser», sier Lund, med henvisning til terroristen Breivik.
Jeg tror vi rett og slett skal ha en viss medfølelse med fakkeltogjournalister som Joacim Lund som er så redd for elefanten som trasker rundt landet over at han finner det nødvendig å skrike så høyt, dertil uten substans. For som PST har sagt det: vi i Norge har IS-sympatisører over hele landet.
Samme PST sier endog at det er sannsynlig at Norge utsettes for terrorangrep i år. Den meldingen kom i april, og den opprettholdes fremdeles. Det har ikke kommet uttalelser fra PST om at det ikke særlig er islamske terrorister det tenkes på.
Det kan være at noen ikke tar inn over seg alle de grusomheter som islamistisk terror har skapt også i Europa og dermed heller ikke klarer å ta inn over seg terrortrusselen. Jeg tror derimot vi har alt å vinne på å bekjenne oss til realitetene.
PS: Vi får vise litt ekstra godvilje til Lund ettersom han har noe allergi mot en av oss i HRS.