På mange måter er årsaken til denne studien like interessant som studien i seg selv. For Sverige er en av verdens beste land på registerdata, likevel har de tatt et særdeles uheldig politisk valg: På en rekke områder vil de ikke legge fakta på bordet. Noen husker kanskje Elin Ørjasæters kritikk av Sverige på dette feltet (i 2014), hvor Ørjasæter først trodde at svenskene manglet en faktuell debatt om innvandring fordi de ikke var i besittelse av «helt sentrale data». Da hun oppdaget at det ikke står på data, mente hun at det gjorde situasjonen enda verre.
I forordet til Joakim P. Jonassons undersøkelse heter det at i januar 2017 meddelte daværende integreringsminister i Sverige, Morgan Johansson (S), at regjeringen ikke kom til å gi Brottsförebyggande Rådet (BRÅ) noen nye oppdrag om kriminalitetsstatistikk etter gjerningspersonens opphav. Det til tross for at det er over et tiår siden (2015) BRÅ leverte en slik studie, og mye har skjedd i Sverige i løpet av denne tiden, ikke minst demografisk.
Jonasson bestemte seg således for å iverksette sine egne undersøkelser, hvor det ene tok det andre. Det endte med at han har gått gjennom en rekke dommer for seksualforbrytelser de siste fem årene (2012-2017). Vi snakker altså dømte seksualforbrytere, og over 4.000 dommer.
Men så det som kanskje tilsier at undersøkelsen mister mye av sin verdi, i alle fall i Sverige. Jonasson sier selv innledningsvis at han deler det politiske synet til Sverigedemokraterna.
Jag som genomfört undersökningen har ett Sverigedemokratiskt synsätt och gör inte anspråk på att vara opartisk, däremot gör jag anspråk på att källdatan stämmer överens med verkligheten och är statistiskt säkerställd.
Det sentrale med tallene Jonasson legger frem er altså ikke hans politiske ståsted, men hvorvidt tallene er riktige. De som kan avgjøre det, slik som f.eks. BRÅ, har altså munnkurv. Da får vi andre ta til etterretning de kategoriseringer, definisjoner og premisser som Jonasson legger til grunn.
Han har kategorisert dommene etter den groveste seksualforbrytelsen, det vil si at eventuelle andre «bi-forbrytelser» ikke er inkludert. Videre har han gitt nærmere forklaringer på veiing av gjerningsmannens opphav (faktor), fordeling på regioner, definisjoner av oppholdsstatus, voldtektskategori og type voldtekt.
Hovedfunn
Vi vil ta for oss noen av Jonassons vurderinger. Under rubrikken grove voldtekter heter det:
- Menn med utenomeuropeisk opphav (typisk ikke-vestlige, min anm.) sto for 84 prosent av de grove voldtektene. Listen forteller at svenske menn (født i Sverige av foreldre født i Sverige) kommer på 4.plass i antall dømte personer, etter afghanere, irakere og somaliere.
- Landgrupper med høyest tilbøyelighet til å begå grov voldtekt er i gitt rekkefølge fra Algeri, Afghanistan, Tunisia, Marokko og Palestina.
- Nesten to av tre grove voldtekter begås av asylsøkere eller asylanter (asylsøkere med oppholdstillatelse, her er ikke EU-borgere inkludert).
- Hver fjerde grove voldtekt begås av 1. eller 2.generasjon innvandrere.
Overfallsvoldtekter
- Menn med europeisk opphav begår færre overfalls– og gruppvoldtekter enn menn med opphav fra samtlige andre regioner.
- Svenske menn har begått 4,4 prosent av overfallsvoldtektene de siste fem årene.
- Flest overfallsvoldtekter regnet i antall dømte personer begås av menn fra Somalia, Eritrea, Algerie, Irak og Gambia.
- Landgrupper med høyest tilbøyelighet til å begå overfallsvoldtekter er algerier, gambier og kenyaner.
- Flest overfallsvoldtekter begås i Stockholm, Hudiksvall og Eskilstuna. Malmö ligger på 8.plass og Göteborg på 17.plass.
Gruppevoldtekter
- 90 prosent av gruppevoldtektene begås av menn med utomeuropeisk opphav. Hver fjerde voldtektsmann som deltok i gruppevoldtekt var en afghaner.
- Svenske menn har stått for 6,7 prosent av gruppevoldtektene de siste fem år.
- Flest voldtektsmenn som har tatt del i gruppevoldtekt er dømt i Ystad, Eksjö og Uppsala. Göteborg ligger på 11.plass, Stockholm på 16.plass og Malmö på 21.plass.
Seksuell trakassering
- Utlendinger utsetter i mye større grad svensker for seksuell trakassering enn andre utlendinger (påpekes at dette gjelder for de saker der slik informasjon fremkommer).
- De som utmerker seg har opphav fra Nicaragua, Algerie, Afghanistan og Palestina.
- Halvparten av dem som ble dømt for seksuell trakassering endte med bøter. 91 prosent av de dømte unngikk fengsel.
- Menn med europeisk opphav begår i høyere grad annen seksuell trakassering enn «tafsing». Over tre av fire av dømte afrikanere har «tafset».
Prostitusjon
- De fleste dømte bakmennene til prostitusjon er rumenere (57 prosent). Det ble dømt mer enn dobbelt så mange rumenere som svensker.
- Majoriteten av ofrene for prostitusjon er utenlandske kvinner fra samme land som bakmennene.
Voldtekt av menn/»homovoldtekter»
- Andelen voldtekter av menn (kategorisert som «homovoldtekter») har steget kraftig siden 2015. De siste to årene har hver tiende dømte voldtektsmann blitt dømt for å ha voldtatt en annen mann.
- De siste to årene har gruppevoldtekt av en mann blitt det vanligste overgrepet innenfor «homovoldtekt».
- Gruppevoldtekter mot menn har i 85 prosent av tilfellene blitt begått av menn fra Afghanistan, mens de resterende 15 prosent av menn fra Iran.
Tallgrunnlaget
Gitt hovedfunnene over er det viktig å sette disse i kontekst. Men da begynner også utfordringene. For hvordan kategoriserer Jansson de ulike seksualforbrytelsene? Han har selv gitt en fordeling av samtlige dommer (side 11), der han fordeler prosentandelen på gitte kategorier. Da vi ikke kjenner det helt konkrete antallet dommer har jeg tatt utgangspunkt i 4.000 og gitt et anslag på antall dommer på hver kategori. Jamfør tabell under.
Jansson og mine tall stemmer ikke helt overens (han kjenner jo det konkrete antallet dommer), da han sier at det totalt er 614 dommer for voldtekt og 94 for grov voldtekt (begge disse kategoriene utelukker overgrep mot barn, det er en egen kategori, vi snakker her voksne). Men det vi ser er at langt de fleste av dommene handler om seksuell trakassering, samt at deler av tallmaterialet kan være spinkle ut fra hva som er trukket frem i hovedfunnene.
Jonasson har videre kategorisert de grove voldtektene (ca. 100) etter kategoriene gruppevoldtekt (66,7 prosent, og siden vi snakker ca. 100 dommer vil prosentandelen stort sett korrespondere med antallet), «homovoldtekt» (13,5), det som kalles «klassisk» grov voldtekt (10,8) og overfallsvoldtekt (9).
I kategorien voldtekt, som også er delt inn i underkategorier, fremkommer at av de totalt 614 dommer som Jansson referer til er 57,8 prosent «klassisk» voldtekt, deretter «utslagen» (typisk rus- eller sovevoldtekter) på 25,9 prosent, overfallsvoldtekter på 8 prosent, gruppevoldtekter på 5,8 prosent og «homovoldtekter» på 2,5 prosent. Det betyr igjen at vi snakker f.eks. under 30 dommer for «homovoldtekter» og under 50 dommer for overfallsvoldtekter (da også inkludert grove voldtekter i samme kategori).
Men om tallene må tolkes med en viss forsiktighet, så sier de uansett noe om fordelingen på gjerningsmannens opphav.
Gjerningsmannens opphav
Det bor ca. 5 millioner menn i Sverige, der i underkant av 10 prosent er ikke-vestlige innvandrere (født utenfor Europa). Samtidig er det 3,47 millioner svenske menn (født i Sverige med foreldre født i Sverige), et tall som har vært rimelig konstant de siste årene ifølge Jansson. I tallmaterialet fremkommer at svenske menn som er dømt for seksualforbrytelser de siste årene har hatt en nedadgående kurve, i tidsrommet fra et nivå på 53,6 prosent i 2012 til 47,4 prosent i 2016 (jeg har ikke tatt med 2017 her, da tallene for hele året ikke foreligger).
Men mens svenske menn utgjør en rimelig konstant gruppe i antall, har spesielt den i den ikke-vestlige gruppen vokst jevnt og trutt, ifølge Jansson, med unntak av syrere som har hatt en eksplosiv vekst. Det gir seg også utslag i andelen gjerningsmenn fra en rekke land, irakere har i perioden 2012-2016 ligget rimelig høyt hele tiden, fra 6,3 til 6,1 prosent, afghanere fra 4 til 6,9 prosent, somaliere fra 1,4 til 2,7 prosent, syrere fra 0,6 til 3,6 prosent og eritreere fra 1,4 til 2,9 prosent.
Bruker vi igjen dommene knyttet til voldtekt (de 614 dommene) er dømte etter region nesten halvparten fra Europa (48,7 prosent), mens 22,4 prosent er fra Midtøsten og Nord-Afrika (Mena-land), fra Afrika er andelen 16,7 prosent, Asia teller 7,1 prosent og Syd-Amerika 4,7 prosent. Men gitt befolkningsgruppenes ulike størrelse i Sverige har Jansson vektet dem (faktor). Gjerningspersonenes opphav er veid etter følgende nøkkel: Hvis f.eks. marokkanere utgjør tre av 105 voldtektsmenn i gruppevoldtekter tilsier det 2,86 prosent av dommene, samtidig som marokkanere i Sverige utgjør 0,57 prosent av samtlige innvandrermenn. Det gir en faktor på 5,0 (2,86/0,57). For voldtekter gir det følgende, der faktorberegningen kun er gjort ut fra landgrupper som har flere dømte gjerningsmenn (faksimile fra rapporten, side 20).
Når det gjelder gjerningsmenn dømte for voldtekt (kvinner er ikke med i undersøkelsen grunnet svært lavt antall) synes det å være liten tvil om at menn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert. Det samme gjelder for grove voldtekter, men på grunn av tallgrunnlaget kan det være forbundet med større usikkerhet å fordele disse på landgrupper. Da stiller kanskje voldtekt mot barn i en annen kategori, da vi her har over 400 dommer.
Vektingen for voldtekt mot barn viser at svenske menn rykker oppover på listen, og også norske menn er kommet med (faksimile fra rapporten, side 21).
Avslutningsvis i rapporten forteller Jonasson at det, ifølge BRÅ, ble anmeldt 6.720 voldtekter i 2016. Tallene er hinsidige, og forteller oss også at det store flertallet at sakene aldri når rettsvesenet. Det rimer godt med Joakim Lamottes avsløring om at politiet ikke greier å etterforske voldtekt av selv 3-åringer.
Og selv om man skulle bli enige om at menn med innvandrerbakgrunn, spesielt knyttet til bestemte regioner og land, kan ha en overrepresentasjon i seksualforbrytelser, så vil vi aldri komme videre. Noen vil peke på kultur og praksis fra hjemlandet, slik som f.eks. kvinnesyn, mens andre vil stå steilt på at det handler først og fremst om sosioøkonomiske forskjeller.
Imens blir barns og kvinners rettssikkerhet svekket. Som vi skrev i rapporten «Kvinner og vold i Oslo» (2014) er kriminalitet, og spesielt voldskriminalitet, et av de samfunnsområdene hvor det er størst forskjell på kvinner og menn. Dette er spesielt tydelig for seksualkriminalitet. For selv om kriminalitet rammer både kvinner og menn, er kvinner ofte spesielt utsatt for voldskriminalitet, og da særlig seksualkriminalitet. I 2011 (som da var siste tilgjengelige tall) var 98 prosent av de siktede menn, mens 87 prosent av ofrene var kvinner.
Joakim P. Jonasson: Sexualbrottslighet bland män födda i Sverige och i utlandet