Nyrasisme

Helt siden starten av innvandring fra muslimske land har det norske folk reagert på manglende interesse for integrering.

Det starter så klart smått. Muslimske jentebarn som ikke får lov til å bli en del av det norske fellesskapet. I en sunn integreringsprosess ville folket ha muligheten til å meddele sine tanker om denne forskjellsbehandlingen av muslimske jenter. Naboer, foreldrene til medelever og venner ønsket at jentene skulle delta i sosiale aktiviteter. De ville gjerne fortelle hvordan og hvorfor.

For i Norge handler oppdragelse om å skaffe de unge all kunnskap og midler til å bli selvstendige og produktive individer. Foreldrene er dermed ansvarlige for å legge forhold til rette for å gi de unge en fremtid med trivsel og harmoni som kler personligheten deres.

Foreldremøter og klassesammenkomster er nødvendig for å ha åpen dialog. Der kan foreldrene lære av hverandres erfaring om hvordan en kan gi egne barn best oppdragelse. Vennskap, tillit og samarbeid er noe en lærer hele tiden.

«Æren»

Klart nordmenn fra starten av den muslimske innvandringen oppdaget at muslimer har en annen kultur og religion. De har andre ønsker og regler for barneoppdragelse. Foreldrenes preferanser veier tyngre enn barnas. Holdningen til kvinner kan også være primitive. De gifter seg i arrangerte ekteskap og kun med andre muslimer. Bak smakfulle retter, fargerike klær og flotte musikkskalaer er det en misnøye til den reformerte og frie verden. Den frie verden, ikke minst seksuell frigjøring, blir ansett som umoralsk.

Mange nordmenn reagerer på disse forskjellene. Denne primitive behandlingen av jentebarn og kvinner er uakseptabelt, og langt ifra bærekraftig. Invitasjonen til likestilling blir tolket som en trussel mot «æren».

Æren består av kontroll av kyskheten fra vugge til grav. Selvstendighet er en hån mot makthavernes religiøse og kulturelle rett.

Rasisme

Så kom beskyldninger om rasisme. Norsk omsorg for de «nye norske» barna, det vil si å bry seg om disse barnas rettigheter selv om det strider mot familiens kulturelle og religiøse tro, kan få det nedverdigende stemplet «hat». Det hindrer hverdagsintegrering. Alle smutthull for integrering blir fylt av antirasismen. Nordmenn lærer verken å se eller reagere på antiintegrering. Så slipper de også rasismeanklagelser.

I mellomtiden blir kyskhetskulturen med rot i islam større og større i samfunnet. Folket tvinges til en ny livsløgn for å slippe hets. De kaller endog å vende det blinde øyet til uretten mot unge jenter for «toleranse».

Hver gang tvangsekteskap er på dagsorden ender medier med å sørge for å addere mer innhold til begrepet «rasisme». Rasisme er ikke lenger klasseskille eller fremmedgjøring av mørk hud. Nei, nå er rasisme rett og slett enhver mening som kritiserer primitive holdninger til kvinner. Primitive holdninger som har sin rot i islam.

Kvinneundertrykking

Antirasister har tatt på seg oppgaven til å verne islam som en sentral del av kvinneundertrykkelse. Du skal ikke se, snakke om eller motarbeide islam når kvinneundertrykking skjer i denne religionens navn. Står du opp for kvinnefrigjøring, og mot islams dogmer, kan du forvente hat, hets og utenforskap.

Antirasister har ikke motarbeidet denne rasismen. Motivasjonen var antakelig at ved ikke å berøre samfunnets kanskje mest betente tema, maktislam, ble det lett å fylle lommene. Man unngikk å bli stemplet som «kontroversiell». Man opptrådte som å stjele godteri fra muslimske jentebarn. De svakeste i samfunnet var det ingen grunn til å frykte. Men noen av dem vokste opp og ble sterke og sa ifra om uretten.

Kanskje er det derfor at det er blitt enda viktigere å ikle flere, og yngre, jenter hijab, med disse antirasistenes velsignelse? Man sørger for å holde jentene på en underdanig plass, samtidig som pengene strømmer inn til det såkalte antirasistiske arbeidet.

Nyrasisme

Jeg kaller det nyrasisme. Bølgen av nyrasisme er kraftig og brutal mot sterke jenter og kvinner i miljøene, og mot hvite kvinner og menn som snakker uretten imot. Nyrasismen er totalitær og full av forakt for demokratiets grunnpilarer som ytringsfrihet og likestilling uansett bakgrunn. Den er mektig, også økonomisk, og tråkker på blasfemi med den kraften den får fra islamismens støttere, og med ord som fremmedfiendtlig, islamofob, kritthvit, blendahvit osv. mot alle som vil ivareta frihetsverdiene – for alle.

Jeg liker å kalle ting hva de er. Det fiktive begrepet «islamofobi» er en negativt ladet måte å si blasfemi på. Men blasfemi er både naturlig, viktig og vakkert. Jeg ser ikke antirasisme i antirasister. Jeg ser rasister. Nye rasister. Nyrasister.

Nyrasismen er totalitær og like farlig som den gamle. Islam diskriminerer kvinner og ikke-muslimer, altså «kafir»/»vantro». Men islam er beskyttet av nyrasismen. Hijab og annen tildekking av jenter og kvinner også. Frihetsverdier som setter personlig frihet over religiøs gruppetvang, blir dermed fienden til nyrasismen.

Nyrasister og islamismens moralpoliti. Dere har stjålet nok fra oss jenter!

Jeanette har også engasjert seg i Ex-Muslims of Norway, hvor hun er styremedlem.