Det er nesten «gledelig» det som nå skjer med Statistisk sentralbyrå med episenter hos SSB-sjefen Christine Meyer. Det «gledelige» er at mange nå har fått med seg byråets betydning og rolle, og ingen medier med respekt for seg selv kan unngå å kommentere det som foregår. Og da skjer jo det som ofte skjer: Når noen uttaler seg, kommer det flere til. «Plutselig» er det veldig mange som mener noe om SSB.
Siste utvikling: Meyer inn på teppet til Siv Jensen, et møte som resulterte i et nytt møte neste uke da Jensen ikke var fornøyd med Meyers svar.
En av de nye stemmene finner vi i dagens Klassekampen. Men stemmen i seg selv er ikke ny i SSB-sammenheng. Vi snakker om tidligere forskningsdirektør i SSB, Olav Bjerkholt, med en fartstid i byrået på 31 år, fra 1965 til 1996. Bjerkholt har også skrevet bok om bakgrunnen for opprettelsen av forskningavdelingen i 1950. Idag er Bjerkholt professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Politisk kupp
Bjerkholt kaller Meyers omorganisering for et «politisk kupp».
– Hele saken er etter min oppfatning veldig rar, og jeg betrakter det som et politisk kupp. Det begynte med at Hans Henrik Scheel ble utnevnt til SSB-direktør. Utnevnelsen var uvanlig ved at Scheel var uten bred forskningserfaring som alle forgjengerne. Direktørtiden ble kort, og heller uvanlig i norsk forvaltningssammenheng var det at Scheel som gikk til stillingen som finansråd hadde hånd og hanke i tilsetting av sin etterfølger Christine Meyer. Han tilbød, som dokumentert av Dag og Tid, noe spesielle vilkår som et ekstra incitament for å ta stillingen, sier han.
Les bakgrunnen: SSB: Fra faglig utvikling til korsfestelse av fagpersoner?
Personfokuseringen på Erling Holmøy i SSB-striden er neppe bare hyggelig for Holmøy, men han kan smykke seg med mange gode attester.
Bjerkholt mener at utvalget som ble satt ned for omorganiseringen Meyer ønsket igangsatt ikke skulle vurdere hva SSB skulle forske på. Likevel kom to av medlemmene med synspunkter om hvilke modeller SSB burde bruke. «Utvalget var ikke egnet til å vurdere modellbruk, byråets egen modellkompetanse var ikke representert og resultatet var helt ubalansert», fastslår Bjerkholt. Han sier det hele luktet av manipulering, utredningen var skandaløs og strateginotatet signert Meyer var «helt hjelpeløst i formen».
Erling Holmøy er den av de forskerne som ikke får forske lenger i SSB som er blitt mest omtalt. Bjerkholt gir Holmøy en ypperlig attest, som også Senterpartiet har gitt Holmøy via et spørretimespørsmål til finansminister Siv Jensen. Bjerkholt viser til at Holmøy er en forsker i verdensklasse.
Hans emne er store likevektsmodeller, og ifølge Bjerkholt er han på det området en forsker i verdensklasse. Bjerkholt viser til at Holmøy for et par år siden ble valgt ut til å skrive i en prestisjefull Handbook i emnet.
– Det er litt tragisk å observere dette. Hans navn er knyttet til innvandringsregnskapet, et omstridt emne, men det er ikke hans generelle kompetanse på feltet likevektsmodeller. Hans «avskilting» er en regelrett skandale.
– Holmøy er den beste mannen i Norge på langsiktige virkninger av befolkningsendringer og økonomisk utvikling, et tema som er utrolig viktig i Norge på grunn av oljefondet. Dette modellverktøyet oppsto i Norge da Leif Johansen lagde den første av dette slaget i 1960. I en konferanse til minne om ham i Oslo for noen år siden deltok toppforskere fra Verdensbanken og en rekke land sammen med Erling.
Innvandringsregnskap
Nettopp Holmøys tilknytning til «innvandringsregnskapet» er interessant. Eller for å si det med Finansavisens Kjell Erik Eilertsens ord (fra Facebook, vår utheving):
Pussig hvordan den ene journalisten etter den andre, nå sist Eva Grinde i DN, knytter Erling Holmøy til «Innvandringsregnskapet» enda hverken han eller SSB noen gang har brukt det begrepet.
Begrepet ble derimot brukt som fane på de vel 120 avissidene som Asbjørn Ness og undertegnede skrev om temaet.
Holmøy har vært ekstremt nøktern og profesjonell i alle de flere titalls, kanskje 100 samtaler/møter jeg/vi har hatt med ham, men han var rett ut forbanna da jeg hadde en chat med ham før fremleggelsen av Brochmann 2-rapporten.
Trolig ville ingen visst hvem Holmøy er, hadde vi ikke brukt rapporten fra ham og Birger Strøm, fra 2012 og tilhørende excel-ark som utgangspunkt for våre saker.
Hadde norske medier viet like mye tid på Holmøy/Strøms arbeid som de gjør i forbindelse med det pågående dramaet rundt SSB, ville de i det minste ha bidratt til å utfordre en masse feilaktige forestillinger om samfunnet vi lever i, og dermed gjort det som de er ment å gjøre, nemlig drive med journalistikk.
Selv har både Eilertsen og Ness gitt opp journalistikken, da begge er på vei til nye jobber. Og det skjønner en godt når en for eksempel leser lederen i Aftenposten om det som foregår rundt SSB.
Konspiratorisk
Aftenposten velger å forsvare SSB-sjef Christine Meyer. Igjen kan avisen ha valgt feil side.
Under tittelen «Konspiratorisk om SSB» forsvarer Aftenpostens leder omorganiseringen – og prosessen. Avisen går ikke inn i modell- eller personstriden, men vier mesteparten av artikkelen nettopp til nedbemanningen av forskningsavdelingen og spesielt Holmøy. Sistnevnte ensidig på grunn av hans tilknytning til innvandringsregnskapene.
Nedbemanningen på forskningsavdelingen forsvarer Aftenposten med at «all kvalitetsforskning opererer i dette universet», med henvisning til publisering i anerkjente tidsskrifter med fagfellevurdering. «Skal SSB ikke gjøre det, kan byrået like godt overlate forskningen til andre. Det er foreløpig ikke bestillingen fra eieren.» Aftenposten forstår åpenbart ikke problemet. Nei, all kvalitetsforskning opererer ikke i det internasjonale universet med fagfellevurdering. Akkurat derfor kan, og kanskje bør, SSB overlate denne type forskning til andre. Og det er akkurat det eieren sier, uten at de samtidig fratar SSB muligheten til også å foreta denne type forskning.
Så om Holmøy (vår utheving):
Erling Holmøy er en av forskerne som får nye oppgaver i forbindelse med endringene. Han er kjent for innvandringsregnskapene og fremskrivninger knyttet til innvandring som er blitt brukt i Perspektivmeldingen og Brochmann II-utvalget. Han er en av 25 forskere som nå flyttes til en annen avdeling. Fagdirektør Torstein Bye i SSB begrunner flyttingen med at SSBs forskning ikke har vært god nok. Direktør Christine Meyer har tidligere uttalt at hun er skeptisk til deler av innvandringsforskningen i byrået. Hun har også uttalt seg positiv til innvandring. For enkelte blir saken dermed enkel: Meyer «legger ned» Holmøy (som altså fortsetter i fast stilling i SSB) for å bli kvitt innvandringsstatistikk som ikke underbygger hennes syn på innvandring. Koblingen er drøy og må belegges med mer enn løsrevne konspiratoriske resonnementer hvis den kommer fra andre enn tilfeldige meningsytrere.
Det eneste drøye med dette er Aftenposten. For ja, Erling Holmøy ble en offentlig person gjennom «innvandringsregnskapet» – og på den måten som Finansavisens Kjell Erik Eilertsen har forklart over. Men så burde kanskje Aftenposten legge bevisbyrden på seg selv når det gjelder SSB-sjef Meyers politiske holdninger til innvandring og til de konsekvenser omorganiseringen får for SSBs innvandringsstatistikk og -analyser, heller enn å peke på «tilfeldige meningsytrere»? Og ikke minst, hvem er det Aftenposten tenker på med «tilfeldige meningsytrere»? Øvrige medier? HRS? Andre fagpersoner? Politikere? Vanskelig å vite, men de peker spesifikt på innvandringspolitisk talsperson i FrP, Jon Helgheim, som «uttrykker frykt for innvandringsstatistikken vil bli svekket». Det frykter nok ikke Aftenposten.
Aftenposten har en rekke ganger tilkjennegitt at de ikke liker statistikk som er ufordelaktig for innvandringen, og når de selv har gått i baret som det synger har de bare holdt kjeft i ettertid. Som da Aftenposten hevdet at innvandringen går med «5,3 milliarder kroner i statlige plusskroner» (Aftenposten 23.desember 2008). Vi kommenterte dette innledningsvis i rapporten om innvandringens kostnader og velferdsstaten i 2009 (side 4):
Det kan således være grunner til ikke å utarbeide noe innvandringsregnskap, da det fordrer både klokskap i utarbeidelse og bruk, ikke minst hvordan det blir brukt politisk, i forskningssammenheng og i media. Samtidig har HRS latt seg provosere av nettopp politikere, forskere og journalister som i ulike sammenhenger hevder at innvandrere er et økonomisk vellykket prosjekt for Norge. For eksempel levnet et oppslag i Aftenposten lillejulaften 2008 således ingen tvil, da det sto å lese: «Innvandrerregnskapet går i pluss». På julaften fulgte samme avis opp på lederplass, da både med å ta avstand fra at et slikt regnskap faktisk var utarbeidet og glede over at det faktisk viste at innvandringen er en økonomisk suksess for Norge. Aftenposten tar langt på vei feil i begge deler. Det var ikke utarbeidet noe innvandrerregnskap, noe også SSB forklarte, dertil i samme avis. Derimot hadde en av avisens journalister kommet frem til at statistikken han hadde innhentet, var et innvandrerregnskap, og på egen hånd konkluderte han med at «det gikk i pluss». (Du kan lese mer om Aftenpostens artikkel og konklusjoner samt andres påstander om innvandringens økonomiske konsekvenser i Hege Storhaugs bok Rundlurt, Kagge forlag, august 2009)
Se opp for konspiratorikerne i Aftenposten.