For jeg minner om at den første artikkelen om æreskultur og tvangsekteskap sto i Dagbladet i 1992, forfattet av Hege Storhaug. Men så sovnet Dagbladet, med unntak av de gangene gjennom 90-tallet Storhaug stakk innom redaksjonen med nye artikler om disse temaene.
«Høyres justispolitiske talsperson, Peter Christian Frølich, holder ikke tilbake når han omtaler æreskultur. Han mener æreskultur og sosial kontroll må bekjempes på ‘alle måter’».
Norges første sak om tvangsekteskap i media i nyere tid, den såkalte Sima-saken i Dagbladet 8. november 1992. «Sima», fra Drammen, ble tvangsgiftet med en tremenning i Kashmir.
På alle måter? Bare ikke de måter som Hege Storhaug og HRS har stått for? Eller de forslag som Fremskrittspartiet, være seg alle de i partiet som pressen har en brodd i siden til: Per Sandberg, Per-Willy Amundsen, Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug, har fremmet – ofte på bakgrunn av dyptpløyende informasjon fra HRS?
Men hvordan skal så denne æreskulturen bekjempes? Sende ut et skriv til tusenvis av typisk ikke-vestlige innvandrere: Nå må dere avslutte dette ærestullballet. Dere bor i Norge nå. Eller hva med et digert allmøte, frivillig må vite, på Youngstorget i Oslo med Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide og Audun Lysbakken: De kan si at vi vil ikke ha æreskultur i Norge. Sånt er fy-fy i et sivilisert samfunn. Eller kanskje barnevernet skal ta en dør-til-dør aksjon, ispedd koseprat og dialog. Eller «dialog» med, gud hjelpe, moskeene.
Ærlig talt, face it: Æreskultur har kommet for å bli. Når politiet først advarer om at vi bare ser toppen av isfjellet, da vet vi at tiltakene som kan stoppe dette vil fremstå som så usmakelige at ingen tør ta tak i dem.
«Lene Vågslid, justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet (Ap) reagerer sterkt på saken: «Dette har utviklet seg til å bli et alvorlig samfunnsproblem. Vi vet at dette skjer både i konservative kristne og konservative muslimske miljøer».
Så «modig» Vågslid! Hun bare måtte inkludere kristne konservative. Helt latterlig. Akkurat som æreskultur i kristenkonservative miljøer i Norge kan sidestilles med æreskultur i muslimske miljøer. Og vi snakker sikkert også her om «toppen av et isfjell»? For ingen – og i alle fall ikke medier – har gått i rette med kristenkonservative holdninger? Give me a break.
Høyre-Frølich mener det er viktig at det norske samfunnet ikke aksepterer eller bortforklarer denne formen for sosial kontroll: «Retten til å leve frie liv gjelder alle som bor i Norge. Alle har rett til å være fri fra overgrep fra staten og fra samfunnet ellers.»
Hvor har Høyre og Frølich vært de siste 20-30 årene? Unnfallenheten er komplett.
Det er tomme ord, fraser og svada herfra og til evigheten. Sånn har det vært i en årrekke, og sånn kommer det til å bli fremover. Hører dere hvor hult det høres ut: «Retten til å leve frie liv gjelder alle som bor i Norge.» Vi vet det, Frølich. Alle nordmenn vet det, bare ikke mange ikke-vestlige innvandrere som ikke vil vite, som knapt kan norsk, som ikke leser aviser eller ser på hallelujakanalen NRK. En statskanal som forøvrig har løpt fra sitt ansvar, som ikke har ønsket å ta i vepsebolet med ildtang, fordi da kunne de risikere å tråkke på (noen) minoriteters selvfølelse. Ja, det er hult og overfladisk pjatt. Æreskultur blir dere ikke kvitt med det første, naive politikere. Den har kommet for å bli.
Justispolitisk talsperson i Fremskrittspartiet (Frp), Ulf Leirstein: «Vi vet at dette dessverre skjer, men vi kjenner ikke omfanget. Jeg er veldig glad for at politiet tør å prate høyt om det. Når politiet sier at det er et stort problem, større enn vi har trodd, tyder det på at dette er et voksende problem».
Tør!!! Ja, flott det, fint at politiet tør å snakke høyt nå, hva? Hva forteller det oss? Det sier en del om en inngrodd redsel for å si sin mening som kan få store konsekvenser for en selv og sine. Politiet er bare mennesker de også. De orker heller ikke å ta belastningen. De få som har våget å adressere problemene forbundet med muslimer og kollektive æreskoder har blitt kritisert på det nedrigste og satt i den offentlige gapestokken.
Æreskultur har fått rotfeste i Norge nå. Det eneste som gjenstår er å vente på om de primitive forestillingene utvannes i tredje-, fjerde-, ja kanskje femtegenerasjon. Eller kanskje dette bare blir verre med årene? Det eneste vi vet er at det kommer til å ta lang tid.
Ap-Vågslid mener norske justispolitikere (hva med de andre da?) må sette æreskultur og sosial kontroll høyere på dagsorden, og «For jenter og gutter som utsettes for sosial kontroll er det fryktelig skummelt å be om hjelp».
Faksimile fra dagens Dagblad.no
Vi har ikke kommet lengre, dere. Vi må tørre og våge snakke om det. Du verden for en handlingslammelse!
Det er nesten ikke til å tro. «Lille store» Hege Storhaug har prøvd å fortelle hva som foregått bak lukkede dører i moskeer og hva som foregår blant ikke-vestlige innvandrerfamilier med rullegardinene dratt ned foran vinduene. For der prates det ikke om norske verdier, demokratiske spilleregler og likestilling mellom kjønnene, individualisme og om menneskeskapte sekulære lover. Ei heller om «retten til frie liv».
Hege Storhaug med HRS har prøvd i en årrekke å fortelle og forklare, men har fått hele korpset med politisk korrekte bedrevitere, mediaetablissementet, akademikere og politikere uten ryggrad mot seg. Lille store Storhaug har stått i stormen. Det er mildt sagt opprørende når de samme går i front for å fjerne statsstøtten til HRS! Det er en skam, men med å bli kvitt HRS kan de også prøve å skjule sin egen unnfallenhet.
Ap-Vågslid fortsetter: «De må vite at de er hundre prosent trygge etter at de har bedt om hjelp. Jeg har jobbet en del med krisesentre, og de sier at hemmelige adresser og besøksforbud fungerer for dårlig».
Kom igjen! Hvor mange unge jenter tror dere våger eller orker å ta et oppgjør med sine egne? Risikere å miste familien, hele tjukke slekta og alle vennene i nærmiljøet for å søke hjelp? Og hvordan kan lille Norge beskytte alle disse? Hva var det HRS sa for mange år siden, jo, at vi står i fare for å produsere flyktninger. Akkurat der er vi nå. Stolt bør vi ikke være.
For myndighetene må bare pøse på med ressurser, krisesentre og hemmelige adresser. Det hjelper ikke. Det eneste som hjelper er å stenge bakdøra. Vi må redusere innvandringen fra æreskulturer. Jo færre de er, jo mer kan vi prøve å ha kontroll her. Så må vi heller bruke mer penger til bistand i nærområdene. Da kan man kanskje få på plass bedre samarbeid mellom etatene og bedre kjøreregler for hvordan man skal agere når noen ber om hjelp til å unnslippe sosial kontroll.
«Leirstein i Frp mener at Norge i utgangspunktet har på plass systemene og lovene som trengs, men at det er behov for større oppmerksomhet rundt problematikken.»
Nesten ikke til å tro. Mer oppmerksomhet dere. Kanskje dere skal skru på PC-en og ta et dypdykk i arkivet til HRS som en start. Der vil dere finne oppmerksomhet, åpenhet og ærlighet i bøtter og spann, og hele faktagrunnlaget dere måtte trenge om problematikken.
«Lærerne er førstelinjen vår. De ser det og må varsle sosialtjenester og andre tjenester, sier Leirstein og legger til: – Jeg skjønner at dette er vanskelig å avdekke, men man må ha samtaler med elevene. Det er viktig at man har fokus på æreskultur og sosial kontroll i skolen».
Sånn er det blitt. Uansvarlige politikere som har forårsaket elendigheten med uansvarlig innvandringspolitikk trenger ikke å rydde opp i møkka etter seg. Det er det «vanlige folk» som må gjøre. Nå må lærerne, som i økende grad blir truet og banket opp av guttene fra den samme æreskulturen, ta affære. Det er litt av en oppgave dere skyver over på lærerne.
«Frølich fra Høyre mener at kampen mot æreskultur og sosial kontroll er blant de viktigste kvinnesakene i vår tid – og at den bør engasjere tverrpolitisk.»
Sier du det. Hvem sa «Pakk sakene og dra»? Udugelige politikere – og pressefolk – burde i alle fall kjenne sin besøkelsestid.