Vi skrev dette for to dager siden:
Vi lever i en tid med svært raske kulturelle endringer. Islam reiser seg. MSM og politisk lederskap snur ryggen til. Vi gjør ikke det.
Vi vil i tiden fremover hyppig benytte det visuelle for å vise våre lesere hva som skjer med vårt kjære Norge. Islams fremvekst går raskt. Det ses hver eneste dag i våre større byer, ikke minst i hovedstaden.
Vi ønsker bidrag fra hele Norge. Bli med på dette helt unike prosjektet! Send foto til [email protected]
Her står det altså ikke et ord om en eneste muslim.
Merkelig tolkninger
Ethvert menneskets ukrenkelighet bør automatisk være i front hos ethvert demokratisk innstilt menneske. Slik har i alle fall vi det i HRS, og dette var hele utgangspunktet for min reise inn i dette feltet i 1992 som nyutdannet journalist: en mental allergi – om slike ord kan brukes – mot overgrep mot individ, særlig dem som er gjort ekstra sårbare i våre menneskeskapte system, barn, unge og kvinner.
Vi har også understreket mange ganger gjennom årene at det vi med sikkerhet kan si er at konformitetspresset og også direkte tvang – særlig overfor muslimske jenter og kvinner – er undervurdert. Vi har videre påpekt at mange som (særlig) bruker hijab, nok ikke gjør det ut av den personlige, frie viljen. Unntakene er først og fremst dem som er ideologisk motiverte: de som faktisk jobber i organisasjoner og trossamfunn for å omvelte demokratiet vårt. Ut fra dette tankesettet kan man således sjeldent ansvarliggjøre hijabbrukere for hvilke demokratisk nedbrytende verdier de sprer gjennom hodeplaggene sine. Når det gjelder barn er de selvsagt helt uskyldige. Det burde være unødvendig å understreke.
Men jeg gjør det likevel. Hvorfor? Fordi – av en eller annen grunn – har deler av dem som gjerne ser seg selv som intellektuelle og særlig kloke, valgt å tolke vår ovennevnte oppfordring til noe så vanvittig som «muslim-jakt». Dette er så hinsidig at ord blir fattige.
Disse godhetsposørene har kanskje heller ikke fått med seg fenomenet «street photographer»? Type vanlige folk som dokumenterer sin samtid. Som verdenskjente Vivian Maier. I det stille fotograferte hun ikke minst gatelivet i New York fra 1950-tallet og helt inn på 90-tallet. Etter hennes død ble det funnet over 100 000 negativer fra hennes virke som selvoppnevnt «street photographer». Med andre ord en unik dokumentasjon av hennes samtid.
Tre sterke visuelle uttrykk
Personlig er det særlig tre foto fra vår samtid som har gjort sterke inntrykk på meg. Alle tre fordi de forteller om den kulturelle revolusjonen vi står i – men som så mange aktivt fornekter.
Det første er fra Drammen, Landfalløya kapell, bygd på slutten av 1890-tallet, og som ble kjøpt opp av et pakistansk ektepar som sa de skulle bruke det til sosiale aktiviteter for barn og eldre. Men bygningen ble gjort om til moské. En ukjent person tok dette fotoet like etter overtakelsen. Korset fjernes:
Det andre fotoet er fra Skien, den tidligere GKS-kirken, et landemerke i byen. Den ble kjøpt opp i 2012 av Telemark Islamsk Forening, som lovet ikke å fjerne Davidstjernen. Tross verningsbestemmelsene, fjernet foreningen både Davidstjernen og korset, og erstattet dette med sitat fra Koranen og halvmånen.
Det tredje bildet er fra den historiske hvalfangerbyen Sandefjord. Her ble den ærverdige Røde Kors-bygningen kjøpt opp og omgjort til moské. Sandefjord Islamske Senter ønsket alle byens borgere hjertelig velkomne 1. juni 2016 da dørene til islam ble åpnet.
Sjiaene fyller gatene våre
Da jeg oppholdt meg i to år i Pakistan på midten av 90-tallet, advarte den norske ambassaden mot å dra til nord- og nordvest-områdene under sjiaenes feiring av Hussains død (barnebarnet til Muhammed, død i 680). Hvorfor? Fordi midt i all selvpisking, opptog i gatene etc, er stemningen ganske intens, ja, ikke sjeldent aggressiv. Det kan gå ut over tilfeldige.
Sjianene utgjør om lag 15 prosent av verdens muslimer. Vi kan anta at noe av det samme gjelder for Europa. Tross at de er en minoritet i den stadig voksende totale muslimske minoriteten, klarte de altså å mobilisere stort på lørdag – både i eksempelvis København og Oslo. Det interessante i denne konteksten er: hvor mange sjiaer mobiliserte i Oslos gater i helgen? Hvorfor vet vi ikke det? Fordi MSM ikke bryr seg. Derfor vet vi heller ingenting om hvor mange de mobiliserte for fem år siden eller i fjor. Hadde det vært interessant informasjon? Ja, mener vi.
København:
Oslo:
Over ser vi skjermdump fra privat video. Så, jo da, kvinnene er også med på feiringen, segregert fra menn, i Norge i 2017.
Vi takker for flott respons fra leserne våre, men ettersom de politisk korrekte/de «gode» har gjort alt de makter for å tilsøle tankene bak å dokumentere en historisk utvikling, så frykter vi at det de hevder vi gjør – å henge ut mennesker og derav øke konfliktnivået – er nettopp det de selv bidrar til. Det vil ikke vi være med på. Vil man misforstå, så misforstår man. Men det man ser, det ser man. Så er spørsmålet om man forstår hva man ser. Det skal vi åpenbart ikke snakke om.