Dette er ikke en nyhet fra Svenska Dagbladet eller Expressen. Dette er en nyhet formildet av den frittstående journalisten Joacim Lamotte, som bruker Facebook som formidlingskanal. Lamotte har særlig gjort seg bemerket innen feminisme som debattant og journalist gjennom årene, med fartstid fra blant annet prestisjetunge Uppdrag granskning i SVT.
Kilder strømmer til Lamotte
Lamotte har over 120 000 følgere på Facebook. Han tilhører det frittenkende Sverige. For noen dager siden laget han en reportasje fra Fagared lukkede ungdomsanstalt sør for Gøteborg. Her soner voksne afghanske (og marokkanske) menn dommer for seksualforbrytelser, inkludert mot barn, sammen med reelle barn. Mennene kan endog være preget av sin alderdom (30 år +) ved hårtap og rynker som levner liten tvil om at de har løyet på seg status som enslig mindreårig asylsøker. Tross at mennene åpenbart er voksne, forteller Lamotte, vil ikke svenske myndigheter ta affære når ansatte slår alarm.
Det ligger i sakens natur at for de ansatte er situasjonen ved en anstalt som Fagared «utfordrende»: de er utdannet til å jobbe med vanskeligstilte barn og unge og endre opp med voksne, kriminelle menn fra islamsk æreskultur.
Dette i seg selv er oppsiktsvekkende og svært alvorlig: sårbare barn og unge sammen med voksne kriminelle, typisk dømt for seksualforbrytelser. Men det er langt verre enn dette. For Lamottes reportasje fører til en rad av reaksjoner fra nåværende og tidligere ansatte ved lukkede ungdomsanstalter.
Hva forteller de?
Vi snakker ikke om et par kilder som har henvendt seg med skrekkhistorier til Lamotte, og begynner med den alvorligste, slik jeg ser det:
-Jeg sluttet for tre uker siden på et SiS-hjem (statlig ungdomsanstakt, min merknad), og en av grunnene var de aggressive, utagerende enslige «barna». Afghanerne har en rangordning og viser sin makt gjennom seksuelle overgrep både mot hverandre og andre. De med lavere rang, tilbyr seksuelle tjenester ved å vise sin underkastelse. Det finne til og med «dansegutter» som poserer for de eldre. Det er jo ikke vanskelig å forstå at når man samler en eller flere med ulike aldre på en institusjon, og der mange er eldre (altså ikke barn eller ungdom, min merknad), så fortsetter rangordningen der.
Videre forteller kilder dette:
-Jeg jobbet på Fagared for noen år siden. Det var en katastrofe allerede da. Har en del venner som er igjen og som sier forholdene er dårlige nå og at såkalte voksne flyktningbarn sitter innelåste med ekte barn.
-Jeg arbeider også på en ungdosmanstalt og kan bekrefte at det de siste årene har blitt plassert mange voksne menn hos oss, de erkjenner ofte at de er eldre. Personalet er oppgitt, og til og med når de informerer forstandere, institusjonsleder, eller sosialtjenesten, skjer det ingenting. De sier at vi bare må jobbe med dem som sosialtjenesten har plassert (hos oss). Vi er en institusjon rettet inn mot de yngre, 12 – 16 år. Hva tror du skjer om man får inn et par menn som egentlig er voksne? Det er en fare for de yngre og jeg kan forestille meg at de (delvis) er redde. Vi er utdannet til å ta hånd om utagerende ungdommer, men må iblant håndtere fullvoksne menn. Ikke underlig at det er høy personalutskiftning.
-Jeg jobber på et ungdomshjem utenfor Uppsala. Her har vi hatt gutter som på papiret er 17 år men som selv sier de er nærmere 30 år. Har påpekt det overfor sjefer flere ganger, men ingen bryr seg.
-Min sønn har havnet i masse problem dessverre og befinner seg akkurat nå på en ungdomsanstalt. Han har flere ganger fortalt at mange av de han treffer der er voksne menn. En er 34 år. Hva faen gjør man?
Overgrep tilrettelagt av staten
Svenske myndigheter er altså informert om at voksne «enslige mindreårige asylsøkere» befinner seg blant barn og unge på statlige institusjoner for kriminelle. Man vet de er dømt for seksuelle overgrep, og man slipper dem løs blant hundrevis av potensielle nye ofre. Man mister ord over det ansvarsløse vanviddet, dertil overfor barn!
Og som Lamotte tidligere har rapportert: I en forholdsvis liten by som Stenungsund (om lag 10 000 innbyggere) ved Uddevalla vest i Sverige, har politiet ikke kapasitet til å etterforske voldtekter av barn på 12 år, ei heller på tre år.
Utviklingen i Sverige er så nedslående «i dag» at man knapt tør tenke på hva som meldes «imorgen». Jeg tror i alle fall ikke at barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep av «voksne barn» på statlige institusjoner vil få rettslig eller økonomisk oppreisning. Det er simpelthen ikke kapasitet i politiet og domstolen, som Anna Dahlberg i Expressen uttrykker det på lederplass: «Politiet klarer ikke engang mordene i hovedstaden.»
Verken mord eller voldtekt, altså. Da begynner det å bli vanskelig å kalle seg en fungerende rettsstat.