Men hva de «konkrete forslag» går ut på, får vi ikke vite før ved årets utgang. Så langt kan vi bare slå fast at den danske regjeringen med statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) i spissen har innsett at det såkalte flerkulturelle samfunnet har sine huller – eller «huller i Danmarkskortet», som Løkke Rasmussen uttaler det, ifølge jp.dk.
«Rundt om i landet er der slået huller i danmarkskortet. Geografiske områder og mentalt. Her lever man uden kontakt til resten af samfundet. Mange ønsker ikke den kontakt. Der hersker en modkultur, som er vokset ud af et miljø, hvor alt for mange lever af overførselsindkomst. Hvor det ikke er reglen, at man passer et arbejde. Hvor der ikke er den deltagelse, det fællesskab, det ansvar, som følger af at have et job. Hvor flere er kriminelle. Vi må bare konstatere, at det ikke er lykkedes at sætte effektivt ind mod parallelsamfund. Det er et alvorligt svigt. Det ansvar må vi tage på os,» sa statsministeren i dagens åpningstale i Folketinget.
Det «nye» er vel at stadig flere innser at ikke alle ønsker å ta fullverdig del i det samfunnet de har valgt å bosette seg i. Vi trodde at «våre verdier» var overlegne og noe som alle ville ta til seg, bare de fikk sjansen. Så er det altså ikke alle som ønsker det likevel, ja endog er det stadig flere, ikke minst på grunn av større grupper, som velger å motarbeide de frihetsverdier som har gjort Europa til det Europa vi har i dag.
Siden utjevning og likhet har vært en av våre vellykkede idealer står vi nå overfor en utfordring. Problemet er ikke de som tar aktivt del i samfunnet, de som ser verdien av å jobbe og bidra til fellesskapet, problemet er dem som isolerer seg samtidig som de forventer å bli forsørget av andre. De som tror at «rike stater» har nasjonalbanker som bare trykker opp mer penger ved behov. De som mener at egne verdier, om enn i motstrid til vår tradisjon og regelverk, er en menneskerett. De som ikke har tillit til våre organisasjoner og organisering.
Her har Norge et fortrinn overfor Danmark. For mens Danmark har hatt en sterk tradisjon for friskoler (privatskoler), så har Norge vært langt mer restriktive.
Grundtvig må gi tapt
Vi diskuterte friskolepraksisen i Danmark på begynnelsen av 2000-tallet med daværende integreringsminister Bertel Haarder, som for øvrig også har vært skoleminister i flere omganger. Haarder var allerede da klar på at Danmark hadde et problem med friskolene, ikke minst fordi han opplevde at muslimer benyttet friskolepraksisen til å isolere seg. Men, som han sa, mange av disse skolene er dyktige, de gjør det bra og kommer godt ut av kontroller, og vi kan ikke forskjellsbehandle. Dessuten mente han at en innstramning var totalt umulig, til det var Grundtvigs ånd for sterk.
Men i 2017 kan vi bare konstatere at Danmark nettopp er kommet dit: Til tross for den sterke Grundtvigske tradisjon ønsker stadig flere politikere å stenge muslimske friskoler. Av hensyn til integreringen.
Om de muslimske friskolene har fått forringet kvalitet i løpet av disse årene, eller om det bare er blitt mange flere og/eller om disse skolene har opplevd «stor frihet» slik at de er blitt mer konservative i sin undervisning, vites ikke, men i alle fall har myndighetene ført skjerpet kontroll. I sommer ble det kjent av syv av 11 skoler som Styrelsen for Kvalitet og Undervisning da hadde innledet «særlig tematisk innsyn» med, var muslimske friskoler. Disse utgjorde over en fjerdedel av alle landets muslimske friskoler, på totalt 26. En av de syv var Nord-Vest Privatskole i København, hvor flere tidligere lærere sto frempå TV 2 og uttrykte bekymring for undervisningen, og hvor Berlingske kunne fortelle at det blant annet ble funnet undervisningsmateriell om hellig krig (jihad) under et uanmeldt besøk fra kontrollenheten.
– Jeg følte, at skolen var som en boble, hvor børnene fik en forkert opfattelse af at være i Danmark, fortalte tidligere lærer Henriette Baden Hesselmann til TV 2.
Penger er makt, men…
For noen dager siden ble det kjent at Nord-Vest Privatskole ble fratatt statsstøtten. Nettopp friskoler tok også Løkke Rasmussen opp i sin åpningstale.
«Desuden vil regeringen tage fat om problemstillingen med private muslimske friskoler, som den seneste tid har været i fokus i medierne på grund af antidemokratisk undervisning og streng religiøs fortolkning.
Selvom regeringen allerede har skærpet tilsynet med friskoler og øget muligheden for at fjerne det statslige tilskud, hvis ikke skolerne lever op til demokratiske spilleregler og værdier, så vil regeringen tage endnu et skridt i forbindelse med udspillet om bekæmpelse af parallelsamfund, bebuder Løkke.»
Å miste statsstøtte er selvsagt en maktfaktor, slik som stønader og trygder er det, men det kan også bidra til en rekke nye utfordringer. Ved å frata noen penger kan det utløse overføringer fra andre, for eksempler bevegelser vi ikke liker får fotfeste i Europa fra land vi ikke vil sammenligne oss med. Men disse kan nettopp bli «redningen» for noen, som da igjen vil stå i takknemlighetsgjeld – som kan innebære? Samtidig kan økonomiske innstramninger føre til en svekkelse av sentrale verdier som utjevning og likebehandling.
«Vi er nødt til å ta mer at tage mere håndfast og direkte fat om problemernes rod. Ellers vokser de os over hovedet med risiko for, at alle skæres over en kam, så vi mister den tolerance for forskellighed, som også er en dansk værdi,» påpekte statsministeren.
Den gordiske knuten er rett og slett hvordan få endret på noe som noen ikke ønsker. Kanskje den danske regjeringen finner ut av det i løpet av året, skjønt jeg har mine tvil. For som Løkke Rasmussen sier: «Integrering handler ikke om hudfarge, ikke om religion. Det handler om å velge Danmark (til).»