I februar i år gikk en tidligere lærer ved Ulsrud videregående skole, Trond Thorstensen, offentlig ut med noen av problemene. Han poengterte at skolene som sliter må tie. Tausheten mente han fulgte som et resultat av rektorenes instruks fra Utdanningsetaten, den såkalte «rektorkontrakten», som forplikter rektorene å bygge et positivt omdømme for skolen sin. I praksis har det endt med at skolene skryter av sine resultater og skjuler problemene, hevdet Thorstensen.
Han fortalte om et system med vinner- og taperskoler på videregående nivå i Oslo, og fikk støtte av en annen lærer, Clemens Saers, som fortalte at tiden som lærer på «taperskoler» handlet mye om slåsskamper, utestengelse og gjengvold. Også Odd Erling Olsen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Oslo og kontaktperson for de videregående skolene, bekrefter at en rekke problemer i Oslo-skolen ble skjøvet under teppet.
Problematikken fant støttet i Ingvil Bjordals doktoravhandling, hvor hun intervjuet 15 skoleledere (anonymisert) i Oslo og summerte opp følgende for «taperskolene»:
• De har høy andel av minoritetsspråklige elever.
• De har en relativt økonomisk ressurssvak foreldregruppe.
• De har høyere andel elever som trenger forsterket språkopplæring og spesialundervisning.
• De opplever å ha et svakt omdømme.
• De opplever elevflukt fordi foreldre flytter elever til nærliggende skoler.
Funnene fra Bjordal er helt i tråd med det HRS har omtalt i flere rapporter, blant annet i 2014 da vi så nærmere på segregering, mangfold og integrering med fokus på Oslos delbydeler og Oslo-skolene. Selvsagt uten at et eneste medie, eller Oslo kommune for den saks skyld (som finansierte rapporten), løftet på et øyelokk, langt mindre handlet.
Akutthjelp
Så ble det helt stille – inntil Dagsavisen for kort tid siden satte problematikken høyt på agendaen – og da (endelig) en skoleleder tok bladet fra munnen: Rektor Terje Wold ved Stovner videregående skole. Han innrømmet at det ikke lenger var mulig å sikre ansatte og elevers sikkerhet, og ba om akutthjelp.
Siden har flere medier hengt seg på. VG forteller for eksempel om en forslått gutt på Ulsrud videregående skole som ble truet med at overgriperen, som «sverget på moren sin», skulle drepe han. Overgriperen står nå tiltalt for denne volden, i tillegg til ran og vold på Etterstad videregående skole. Han har også hatt en rekke besøksforbud på en rekke adresser i Oslo, og politiet viser til at han ikke er «sunn for miljøet på Mortensrud». Det vises i denne sammenheng blant annet til at han skal ha uttalt at «Mortensrud skal bli som Sverige», altså ønsket om «svenske tilstander».
Også NRK har sett nærmere på noen av voldsepisodene ved Oslo-skoler. For eksempel viser de til en elev (19 år) som i fjor høst ble dømt til et halvt års fengsel for knyttneveslag i ansiktet på en medelev som medførte brudd i ansiktet. Denne eleven skal være en nær slektning av 17-åringen som ble tatt med en hjemmelaget bombe på Grønland i Oslo.
NRK viser også til en rettssak som nylig startet mot tre tidligere elever på Ulsrud videregående skole. De er tiltalt for vold og overgrep mot en elev ved Etterstad videregående skole, for utpressing av penger, trusler, samt en av dem for trusler moe en medelev på Ulsrud, to for hasjrøyking, en for falske legeattester, og en for oppbevaring og salg av hasj utenom skolen. Sistnevnte kan være samme som VG omtaler, og som også NRK har omtalt i egen sak.
Jarle Kolstad, leder av politiets forebyggende arbeid ved Stovner politistasjon, sier til NRK at økningen av vold og trusler er størst blant tenåringene i ungdomsskolealder. Men mange blir ikke tiltalt og straffet fordi de er under 15 år (strafferettslig alder). Videre heter det at «noen saker henlagt av politiet uten straff», der det vises til eksempler som der elever har tent på håret til en medelev, eller truet rektor. Hvorfor slike saker henlegges, sier historien ingenting om.
Åpenhet
De «plutselig» mange sakene om skolevold i Oslo i offentligheten fikk like raskt sin politiske reaksjon. Det viser i praksis for viktig åpenhet er. Konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) stilte seg i rekken av de sjokkerte, og innkalte til hastemøte. Det «topptunge» møtet, der både justisministeren, innvandring- og integreringsministeren, sjefen for Oslopolitiet og en rekke representanter fra Oslo kommune og skolene var invitert, fikk byråden for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl, til å kreve «en oslovennlig regjering», ifølge Dagsavisen. I byrådens verden handler det altså om penger – mer penger. Men hun vet nok, hvis hun tenker seg godt om, at dette handler om langt mer enn penger.
Etter møtet ble det kjent at kunnskapsminister Asheim ønsker å gjøre det lettere for skoler å utvise elever, men der eventuelt utviste elever ikke skal stå uten alternativt tilbud. De må møtes med annen aktivitet, påpeker Asheim til NRK.
Utdanningsnytt.no fokuserer på at Regjeringen tidligere har varslet om en bevilgning på 30 millioner kroner til politiet i Oslo sørøst til forebyggende arbeid, men der Aina Skjefstad Andersen, leder for Utdanningsforbundet i Oslo, påpeker at dette møtet ikke konkluderte med tiltak, men om en felles forståelse av situasjonen.
– Det var ikke et møte hvor vi konkluderte med konkrete tiltak. Det viktigste med dette møtet var at vi har en felles forståelse av det bildet vi står overfor i Oslo. Det er mange underforliggende årsaker til problemene, blant annet knyttet til ulike sosiale utfordringer, sier hun til Utdanning og fortsetter:
– Det som har vært viktig for meg, er at lærere ikke kan løse dette alene. Det handler om laget rundt eleven og lærerne, sier Andersen.
Til TV 2 sier justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) at det er viktig å gripe inn på et tidlig tidspunkt.
– Vi har sett tilsvarende utvikling i andre deler av Europa. Heldigvis er vi ikke kommet så langt i Norge, og derfor er det viktig at vi på et tidlig tidspunkt setter inn nødvendige ressurser for å håndtere det, sier Amundsen.
– De som er «verstinger», må oppleve at deres handlinger får konsekvenser i andre enden. Det er veldig viktig, sier Amundsen.
Innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) påpeker at det er viktig å ta et grep nå, slik at vi ikke mister kontrollen.
Så langt sitter vi altså igjen med at åpenhet er nødvendig, ikke minst for at alle parter skal få realiteter å forholde seg til og ikke luftslott om hvordan vi ønsker ting skulle ha vært. Slik sett kan vi kalle Asheims hastemøte for en realitetsorienteringsmøte, som også gir grobunn for å sette inn mer målrettede tiltak.
Samme i Danmark og Sverige
Så er ikke Norge alene om å oppleve økt vold i skolen, det samme skjer i våre naboland Danmark og Sverige. I Danmark vises det endog i Berlingske til en sak fra barneskolen, i 1.klasse, som forteller oss om en elev fullstendig ute av kontroll og der læreren til slutt måtte gi tapt. Det sentrale med denne saken er imidlertid at den viser at skoler har et altfor dårlig system for å fange opp slik problematikk, og jeg vil anta at situasjonen er nokså lik i Norge.
I Danmark har andelen lærere som har vært utsatt for vold i grunnskolen har økt fra 13 prosent i 2012 til 19,3 prosent i 2016. Andelen som har vært utsatt for trusler om vold har økt fra 15,9 prosent (2012) til 22,8 prosent (2016). Utviklingen har fått undervisningsminister Merete Riisager (LA) til å nedsette en arbeidsgruppe som skal analysere hvordan og hvorfor volden og truslene oppstår.
I Sverige har blant annet forfatter og journalist Nuri Kino i en kronikk i Dagens Samhälle tatt opp hvordan «kriminelle eier skolen» og om rektorer som ikke klarer å håndtere utviklingen. Kino viser til at han allerede for snart 30 år siden så den negative utviklingen, og siden har det bare blitt verre.
«Redan då var skolfolket rädda för att trampa fel i integrationsdebatten och därför vågade de inte säga ifrån när skolmiljöerna utnyttjades av de kriminella. De rekryterade bland grundskoleelever – barn under 15 år slipper ju straff.»
Kino viser også til en samtale med en bekjent hvor broren har vært nødt å jobbe for en kriminell gjeng som styrer en grunnskole. Han har stjålet penger av sine foreldre, andre slektninger og gitt til ligaen. Han er også blitt tvunget til å selge tyvgods for samme gjeng. Kino og hans bekjent dro for å møte disse ungdommene:
«‘Du ska visa mig respekt’ sade tonåringen som är en av ledarna till mig. ‘Det betyder att du ska vara rädd för honom’, översatte min bekant. Tonåringen sa också att de, ligan, ‘ägde’ skolan. ‘Den här skolan är deras revir, de styr kriminaliteten här’, förklarade min bekant.
På kvällen beskrev jag vårt samtal på Facebook. Omedelbart rasslade det in kommentarer och meddelanden från nio lärare, en rektor samt många föräldrar till barn som farit illa på liknande sätt.»
På de åtte første månedene år er det anmeldt 295 tilfeller av «alvorlig fysisk vold» i grunn- og videregående skoler i Sverige. Det er en økning på 28 prosent fra i fjor.
Vold i skolen er altså ikke bare noe som skjer i videregående skoler. Når vi nå har fått fokus på problematikken for Oslo-skolene, må vi heller ikke glemme barne- og ungdomsskolene. Ordtaket om at «den skal tidlig krøkes, den som god krok vil bli», gjelder dessverre også her.