HRS har over tid vært kjent med at SSB har utarbeidet en rapport, signert SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm, med nye beregninger av prislappen for innvandringen til Norge.
Rapporten skal ha blitt ferdigstilt i mai, men tausheten fra SSB har vært total. Selv har vi ikke etterlyst rapporten, da vi skjønner at en slik etterlysning fra vår side kunne ført til (flere) problemer for forskerne i SSB. For mediene er ikke akkurat overveldende «imøtekommende» når det kommer til det som kan sorteres under kritikk av innvandringens konsekvenser, og vi vet jo hvor HRS er plassert. Men vi har også vært kjent med at andre har etterlyst denne rapporten.
Nå har bobla sprukket. VG rapporterer: «Et halvt år etterpå er den fortsatt ikke publisert.»
VG viser til at rapporten, som blant annet avdekker at innvandrere fra Afrika og Asia særlig bidrar til økte offentlige utgifter, har ligget på pulten, eller kanskje skuffen, til SSBs forskningsdirektør Kjetil Telle siden 9. mai. Overfor VG Erling Holmøy at han «opplever at godkjenningen av rapporten har blitt trenert av hans egen ledelse.»
Alle som har jobbet i forskningsverden, som meg selv, vet at et halvt års behandlingstid for godkjenning av rapporter er «uvanlig» (hvilket er et mildt utsagn), noe også kilder overfor VG bekrefter. Holmøy selv er klar:
– Jeg har blitt utsatt for en langtekkelig godkjenningsprosess som har vært langt mer omstendelig enn det som er vanlig, og her har jeg mye erfaring. Godkjenningen kalles kvalitetssikring av mine overordnede, men det er illusorisk. Jeg har måttet bruke mye tid på å besvare kritikk og spørsmål som virker inkompetent og irrelevant. Den har også angrepet selve problemstillingene som var avtalt med Finansdepartementet og Brochmann II-utvalget, en avtale som SSBs ledelsen hadde signert, sier Holmøy.
SSB avviser
Men forskningsdirektør Kjetil Telle i SSB avviser at kvalitetssikring av rapporten er trenert. I en e-post til VG kommer han med det intetsigende forsvaret:
«Jeg har ansvaret for å kvalitetssikre slike rapporter. Andre forskere på avdelingen har lest grundig og gitt innspill, og forfatterne har deretter vurdert og innarbeidet endringer. Til sist har jeg lest rapporten igjen, og gitt noen mindre kommentarer».
Denne rapporten fra Holmøy og Strøm ble utarbeidet i forlengelsen av Brocmann II-utvalgets arbeid, men der Holmøy overfor VG innrømmer at omorganiseringen i SSB har medført mye støy:
– Vi arbeidet parallelt med to fyldige rapporter, og jeg fikk ikke levert den første av rapportene til ledelsen i SSB før 9. mai. Dette skyldtes dels at jeg undervurderte arbeidet med å forstå og forklare alle effektene. Men vel så viktig har det vært at SSB-ledelsens forslag om endringer har gjort det vanskelig for svært mange å konsentrere seg om det faglige arbeidet. Det gjelder både de mer enn 60 som berøres av at arbeidsoppgaver flyttes mellom Oslo og Kongsvinger, og forskerne. Spesielt har det blitt mer og mer tydelig utover i 2017 at SSB-ledelsen verdsetter modellbasert forskning lavere enn før. Dette har vært kjernevirksomheten her siden rundt 1970. Innvandringsanalysen befinner seg i denne tradisjonen. Men etter at jeg leverte den har det tatt uvanlig lang tid å få den godkjent, sier Holmøy.
«Plutselig godkjent»
Men nå skal rapporten fra Holmøy og Strøm brått blitt godkjent, opplyser SSB til VG.
– Hva er din oppfatning av SSB-ledelsens oppfatning av det forskningsarbeidet du har gjort, blant annet på innvandring?
– Arbeidet vårt nå har vært etter avtale med og ønske fra Finansdepartementet. Vi har vært enige om at vi skulle prioritere ressurser til dette. Jeg og min medarbeider har ikke spart oss for å få jobben gjort.Vi har fått god respons fra oppdragsgiverne. Det har vært nedbrytende å merke at SSB-ledelsen ikke ville verdsette dette og lignende typer analyser når man skulle plukke ut dem som skulle fortsette i Forskningsavdelingen. Og det har vært bittert å se at ekstrainnsatsen for å få dette ut er blitt skuslet bort av en helt unødvendig omstendelig godkjenningsprosess, sier Holmøy, og legger til:
– Jeg har absolutt følt at den type utredningsarbeid jeg har drevet med, er noe den nye ledelsen ikke ønsker. Jeg velger å tro at det ikke handler om at det er innvandring som er temaet, men at man ønsker en annen type forskning i SSB. Jeg føler at jeg og andre har vært utsatt for usaklig nedvurdering fra SSB-ledelsen som vi ikke har fått besvare. Det har ikke vært lagt opp til reell faglig diskusjon der erfarne forskere innenfor kjernevirksomheten har fått forsvare våre sterke faglige tradisjoner, sier SSB-forskeren.
Ledelsen i SSB, med sjefen Christine Meyer, stiller stadig seg selv i et dårligere lys. Tidligere forskningsdirektør i SSB kaller det Meyer driver med som et forsøk på «et politisk kupp», mens Aftenposten, i sin kunnskapsløshet, forsvarer det hele – og hevder andre er konspiratoriske.
SSB-saken har dermed på mange måter utviklet seg til en tragedie. Personlig er jeg ikke den første til å hevde at ledere i toppstillinger må sparkes, da jeg tror at hvis de samme «ydmyker seg selv» nok – men blir sittende – så evner de faktisk å lære og gjøre noe bedre, og det raskt.
Christine Meyer har gjort min tro til skamme. Nå er det ingen vei tilbake. Finansminister Siv Jensen mister troverdighet ved å la Meyer bli sittende.