Siden november 2015, etter terrorangrepene i Paris, først 7. januar 2015 der 12 personer, ti av dem tilknyttet satiremagasinet Charlie Hebdo, ble drept og noen dager senere (9. januar) fire drept i en jødisk matbutikk, deretter terrorangrepene flere steder i Paris 13. november samme år, der hele 130 personer ble drept, har Frankrikes sikkerhetssituasjon operert etter «unntakstilstand». I løpet av denne perioden er unntakstilstanden blitt forlenget seks ganger.
Nå er den gjort permanent, melder BBC.no.
Tirsdag vedtok det franske parlamentet en ny og strengere antiterrorlovgivning som vil tre i kraft 1. november.
Den nye loven gir vil blant annet gi myndighetene rett til å ransake hus, plassere folk i husarrest og forby offentlige arrangementer uten rettslig godkjenning. Politiet får også mulighet til raskt å stenge områder for personer og kjøretøy, til å montere sikkerhetsutstyr som for eksempel sperreanordninger og til identitetssjekk av personer. Moskeer og andre steder kan stenges hvis det avdekkes at predikanter fremmer radikal ideologi.
Innenriksminister Gérard Collomb forsvarer loven som et «varig svar på en varig trussel». Han minnet politikerne om at trusselnivået i Frankrike «fortsatt er veldig alvorlig» og at landet er «i en krigstilstand».
Flere har vært kritiske til loven. Advokat Emmanuel Daoud, medlem av den Parisbaserte internasjonale sammenslutningen for menneskerettigheter (FIDH), hevder at loven er en svekkelse av offentlige og individuelle friheter, mens franske SOS Rasisme protesterer mot politiets muligheter til utføre flere ID-sjekker. Thierry Paul Valette, leder av Egalite Nationale, mener at folk som antas å være utledninger, svarte eller nord-afrikanere vil bli stigmatisert, melder france24.com.
Den nye antiterrorlovgivningen ble debattert i nasjonalforsamling bare dager etter knivdrapene i Marseille, der to kvinner ble drept, og funnet av en gassbombe i et bolighus i Paris der fem personer ble pågrepet.