Etter at NRK har satt søkelyset på norske barn i utlandet, med case fra koranskole og fengsling av barn (!) i Somalia, har det dukket opp en ny debatt om hvordan praksisen kan stoppes.
Det er tre forhold som er forskjellige fra da HRS i 2004 avslørte denne praksisen:
- Nå er det NRK som «avslører», ergo får vi nok en gang bevist at det er viktigere hvem som sier det, enn å ta tak i problemet.
- I 2004 klarte man ikke å bli enig om opphold i opprinnelseslandet, inkludert på koranskoler, var et problem (politikere og medier – gjerne anført av journalister med innvandrerbakgrunn – prøvde å tale ned problematikken så godt det lot seg gjøre. Altså ikke ulikt dagens situasjon på asyl- og innvandringsfeltet. Et hovedargument har vært å hevde at dette omfattet «så få». HRS’ arbeid utløste imidlertid en rekke forskningsoppdrag, der forskerne gjorde det de kunne for å forklare at det ikke var så ille med norske barn i utlandet. I dag er det knapt noen som ikke vil hevde at det er et stort problem, inkludert politikerne uansett politisk farge.
- I dag har vi en egen statsråd på feltet. Utfordringen er at problemet er sektorovergripende, omfatter mange statsråders ansvarsområde, noe som i alle år har ført til ansvarspulverisering. Nå kan vi peke på én statsråd, Sylvi Listhaug, som både må avklare de ulike statsrådenes ansvar og koordinere de ulike innsatser.
Da må man ligge langt unna noen av de «løsninger» som ble lansert i 2004.
Krevde norsk skole i Pakistan
Bare dager etter at vår rapport «Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn» ble lansert, kom Abid Raja, nå stortingspolitiker for Venstre, på banen i VG: «Krever norsk skole i Pakistan». Artikkelen var skrevet av norskpakistanske Kadafi Zaman (nå TV 2) og god bekjent av Raja.
Innledningsvis het det at «nå krever de (pakistanerne, min anm.) norsk skole i hjemlandet, sponset av den norske stat.» HRS’ hovedfokus i vårt arbeid var nemlig Pakistan, der vi også dro på studietur, selv om vi også omtalte retur av barn til Somalia, dertil samme by, Garowe, som NRK nå har fokus på.
LES SAMIRA-SAKENE I NORGE VERSUS DANMARK
Abid Raja (Venstre) har igjen skiftet grunnleggende syn. (Foto: venstre.no)
Vårt fokus på Pakistan falt nok de pakistanskættede Zaman og Raja tungt for hjertet. De prøvde å dra fokuset vekk fra problemet, og pekte på «norske friskoler».
Det finnes 20 norske friskoler i utlandet. Deriblant i Spania, Frankrike, Belgia og England.
Nå vil en av ildsjelene bak Norges første moské med minareter og bønneutrop, World Islamic Mission, sende søknad om en norsk skole i Pakistan.
Han er lei av at norske politikere uttrykker bekymring for at pakistanske foreldre sender barna på dårlige urdu- og koranskoler i hjemlandet.
Og tro ikke at utfordringen med antallet var noe problem. Det heter i samme artikkel: «Ifølge den norske ambassaden i Islamabad oppholder det seg 3000 til 4000 norske statsborgere i Pakistan til enhver tid. De fleste av dem er under 16 år og bor i jordbruksområdet Kharian i Punjab.»
Kadafi/Raja hadde «forklaringen» på plass:
Svært mange norsk-pakistanere reiser tilbake i flere perioder, både for å besøke landet eller pleie eldre foreldre, men også for å lære barna morsmålet.
Derfor ville Abid Raja og faren bygge skole i Pakistan.
De vil bygge skolen i nettopp Kharian, også kjent som «Little Norway».
– Vi kan ikke forby folk å flytte.
Raja forklarte videre hva norske skattebetalere skulle finansiere i Pakistan:
Noen velger å reise til Spania, andre til Pakistan. Da må en sørge for å gi barna et slikt tilbud at de kan fungere i det norske samfunnet når de kommer tilbake, sier Raja til VG.
Han mener mange lærere helt sikkert kunne tenke seg å jobbe i et land som Pakistan i forskjellige perioder.
– Vi snakker om en skole med norske lærere, norsk pensum, svømmeundervisning for gutter og jenter – og norske lønninger, sier Raja.
Noen dager etter kom Raja igjen på banen, denne gangen med en kommentar i VG ,med blant annet følgende melding «Mediene – med VG i spissen – har satt søkelys på problematikken omkring norske barn av pakistansk opprinnelse som sendes til foreldrenes hjemland for utdannelse.» Men Rajas forsøk på å frarøve avsløringen til HRS falt for eget grep. Det var ikke mange som uttrykte begeistring for Rajas ønske om at norske skattebetalere skulle finansiere norskpakistanske barn på skole i Pakistan. Raja på sin side fremholdt forslaget, ikke minst med følgende argumentasjonen:
Mange barn blir også sendt til Pakistan fordi foreldrene nærer frykt for verdier de ikke ønsker at barna skal adoptere i Norge. Konkret: En god del pakistanske foreldre er skremt av sider ved den norske kulturen hvor både alkohol, individuell frihet og en annerledes seksualmoral er premisser i sosialiseringen. Foreldre som ikke ønsker at barn skal drikke alkohol eller være seksuelt aktive før ekteskapet, lar seg skremme av et scenario der egne barn eksponeres for dette.
En ofte brukt betegnelse blant pakistanere om pakistanere som konsumerer alkohol, eller som henfaller til seksuell umoral (ut fra en tradisjonell verdinormering), er kharab. Begrepet kan forsøkes forklart med begrepene «ødelagt», «dårlig», «uoppdragen». Forståelig nok ønsker ikke foreldrene at deres barn skal bli kharab, fordi pakistanere flest ser på et kharab-barn som et onde.
Men det var den gang (les vår kritiske omtale fra 2004). I 2017 har Raja-pipen fått et annen lyd: «De ønsker å være her, men vil ikke ha noe med norske verdier å gjøre», sier Raja til NRK. For nå kan Venstre-Raja peke på «de» – somaliere?
Rajas nåværende melding
Raja, som «fikk vondt i magen» av NRKs reportasje, kommer med nå en melding til somaliske foreldre: «– Velkommen skal du være til Norge, men du kan ikke nekte barna dine de frihetene vi tar for gitt i dette landet.»
Venstre-politikeren tror mange foreldre har et «vrangsyn» på hvordan det er å vokse opp i Norge.
– De ønsker å være her, men vil samtidig ikke ha noe med norske verdier å gjøre. Å leve i Norge innebærer også å bli påvirket av og søke mot likestilling og frihet. Barn som vokser opp her kommer til å forelske seg, få kjærester og feste, og de kommer ofte til å velge annerledes enn foreldrene, sier han.
– Mange foreldre blir skremt av utviklingen de ser hos sine egne barn fordi de ikke ønsker at deres barn skal nyte de frihetene som vi tar for gitt her i Norge. For å forebygge mot dette sender de barna tilbake til opprinnelseslandet for å bli «restartet».
Raja mener det er behov for politiske tiltak, men oppfordrer også det somaliske miljøet til å ta ansvar.
– Foreldre må selv våkne og ta tak i ukulturen. Så må vi politikere gjøre alt vi kan for at praksisen ikke skal fortsette. Jeg imøteser de tiltakene regjeringen kommer til å fremme etter dagens møte (hastemøtet Listhaug innkalte til, vår anm.), så skal vi på Stortinget være lydhøre overfor det og se hvor langt vi kan strekke oss for å stanse praksisen.
Nå mener Raja at foreldre som sender barna sine til Somalia bryter «kontrakten» de har inngått når de har valgt å bosette seg i Norge, samt at det er «kjent at barna lærer ting på skolene som ikke er bra, noe som er vanskelig når de skal returnere tilbake til det norske samfunnet».
Ja, det har vært kjent lenge, men Raja var en av de fremste i rekken for å forhindre at problemet ble tatt tak i den gang. Kanskje har Raja lært noe i løpet av disse årene, men det hadde ikke gjort noe om samme Raja ble konfrontert med sin steile holdning for noen år tilbake. Ser vi igjen et spill for galleriet? Og hvordan vil Raja at problemet skal løses i 2017?
– Jeg mener vi må gjøre mange ting: straffeforfølge de eksemplene vi har hørt om, forebygge langsiktig og ha kampanjer rettet mot somaliske barn for å informere om hvilke rettigheter de har og hva slags hjelp de kan få. Og så må vi se på muligheten for å hente ut norske barn som er i Somalia mot sin vilje, gjennom de aktørene som finnes der, sier Raja.
Skal det også gjelde for pakistanere – dertil med tilbakevirkende kraft?
Det kan bli litt av en prøvelse for Regjeringen å deale med Venstre i budsjettforhandlingene.