Lederartikkelen til ansvarlig redaktør i Drammens tidende, Kristin Monstad, må være det verste karakterdrapet av en politiker noensinne på en sentral plass i en norsk avis. Eller mer presist: Karakterdrapet har Yousuf Gilani så til de grader sørget for selv etter at han tidlig på 2000-tallet tok steget inn i politikken, først i Ap, deretter i Venstre. I Venstre har han fått lov til å utfolde seg – til senere hodepine, og så til litt mer glede:
For nå har Venstres varaordfører i Drammen også trukket seg ut av partiet Venstre, men han tviholder på varaordførerkjedet.
Etter byggeskandaler, familiemedlemmer i korrupsjonssaker, trusler mot annen politiker, straff for identitetstyveri (dette er altså en liten del av den lange listen), fyrer DT-redaktør Monstad av denne salven:
På sosiale medier varsler enkelte drammensere sarkastisk at de nå har gått til innkjøp av popkorn for å følge siste episode av Sirkus Gilani i Drammen.
Forestillingen på den politiske scenen i Drammen er så ellevill at vi av og til må klype oss i armen.
( … )
Med sitt skitne spill river varaordfører Yousuf Gilani ned tilliten til politikken og byens omdømme i rasende fart. Nå har han også ribbet Venstre for all makt i Drammen.
Foreløpig synes ingen å være i nærheten av å klare å sette en stopper for Gilanis hemningsløse herjinger.
I dag angrer nok ordføreren og de andre politikerne som styrer Drammen bittert at de ga Gilani varaordførervervet i forhandlingene høsten 2015.
Den selverklærte brubyggeren mellom minoritetssamfunnet og storsamfunnet viste seg å være flinkere til å brenne bruer enn til å bygge dem.
La oss ta et skritt tilbake og skue ut over det hele. Det minner særdeles mye om tilstandene i bydelen Tower Hamlets i London, der over 30 prosent har bakgrunn fra Bangladesh, tidligere Øst-Pakistan. Tower Hamlets er karakterisert som «Storbritannias Islamske Republikk». Det var her politikere med bakgrunn fra Bangladesh, ikke minst Lutfur Rahman, gjennom Labour korrumperte seg til makten på sleipeste vis, og i den politiske lederstolen satte de i gang en ren islamisering av bydelen – igjen gjennom korrupsjon, bestikkelser og forfordelinger av islamske bevegelser, venner og moskeer. Løgn og trusler var en integrert del av det råtne politiske spillet.
Akkurat som tatt ut av en film fra et land som Pakistan.
Se Britains Islamic Repuclik her.
Floor walking
Et fenomen i Pakistan kalles «floor walking», hvilket betyr at medlemmer av parlamentet der og da bytter politisk side (korrupsjon). Vi så antakelig samme floor walking i Oslo bystyre (men nok helt uten at det fulgte kroner med på byttet): I 1996 skiftet Khalid Mahmoud parti fra Høyre til Ap. Slik torpederte Mahmoud Høyre og FrPs ønske om et innvandringsregnskap for hovedstaden.
Vi har meget gode kilder på at Gilani for noen år siden prøvde seg i en annen retning enn Venstre, nemlig bytte fra Ap til FrP. Dette sørget sentrale i FrP å stanse. Man ante ugler i osen – i motsetning til Venstre. Der endte han.
Den føydale landsbygda har inntatt Drammen
Gilani, født i Norge i 1972, ble varaordfører i Drammen i 2015. Når man ser de følgende bildene han og hans venner la ut på Facebook da «bygda» feiret seieren hans i 2015, forstår man at ideen om integrering er fullstendig meningsløs. De fleste her på bildene har sannsynligvis tilvandret Norge med Pakistan i kofferten. Jeg blir svært overrasket om ikke de mest spektakulære eldre herrene både har roller som pir og andre religiøse, tryllekunstnere, som eksempelvis kurerer sykdom med lapper med koranvers som dyppes eksempelvis i teen og som deretter drikkes.
Husk også Bushra Ishaqs ferske undersøkelse: 97 prosent muslimer i Norge støtter full likestilling mellom kjønnene (hvilket for øvrig tilsier at alle milliardene til integrering øyeblikkelig kunne nullstilles). Her ser du de resterende 3 prosentene på disse bildene?
