Alle mennesker liker generelt sett sine egne best. Dine egne barn går foran alle andres barn. Du prioriterer slekta foran alle andres slekt. De samme grunnleggende mekanismene gjelder kulturell tilhørighet. Det skaper en trygghet og forutsigbarhet som er livsnødvendig for et samfunn. Det er det som skaper en nasjon innenfor en stat (grenser).
Derfor holder også pakistanere, somaliere, eller hvem det måtte være i Norge, gjerne sammen. Like barn leker best. Derfor holder nordmenn sammen. Det er selvsagt ikke rasisme.
Skjønner en ikke noe så grunnleggende, er en ikke egnet til å være med å styre landet.
Våre politikere, akademia, utdannelsesinstitusjoner og media består av mange urbane mennesker som har mistet kontakten med grunnleggende mellommenneskelige relasjoner. Det virker i alle fall slik.
Lever du trygt i din egen boble er det vanskelig å forstå at den kan sprekke en dag. Det er først når elitens egne barn blir voldtatt, når en selv får kniven på strupen, mister jobben og nabostrøket blir forandret til det ugjenkjennelige, at en våkner opp til en ny hverdag. Den dagen innser en at politikken som har vært ført, er en katastrofe.
Når skal politikere forstå at nordmenn flest snart ikke holder ut tanken på at deres skattepenger går til å forsørge mennesker fra Afrika og Midtøsten? En gruppe mennesker som vokser i ekspressfart. Har skattebetalere blitt spurt? Vi snakker ikke småplukk. Det handler om å gi bort milliarder hvert år til mennesker som ikke har noen tilhørighet i Norge, men som bor her allikevel.
Nå har det multikulturelle eksperimentet gått så langt at det blir vanskelig å stille krav til innvandrere som er blitt bortskjemte med penger, bolig og alle andre goder, ikke minst religionsfriheten som de bruker for alt den er vært.
Ikke-vestlige innvandrere tror virkelig at det er slik det skal det være. At du kan oppføre deg akkurat som du vil, gjøre hva de vil, uten at det får konsekvenser for ditt liv. Det er selvsagt ikke* innvandrernes feil, men våre servile politikeres skyld. Politikerne som fortsetter å bære innvandrere rundt på gullstol. (* ikke var falt ut, beklager)
Det kan vi takke velferdsstaten for. Det stilles få krav, om noen. Du trenger ikke aktivt delta i en nødvendig assimileringsprosess for å kunne overleve og forsørge deg selv og familien.
Hvis man er tenkende og ansvarlig politiker skjønner en at det ikke går i lengden. Uten assimilering kan ikke innvandringen være så høy i et så lite land. Du ødelegger ikke 1000 år med nasjonsbygging i en av verdens eldste sammenhengende riksdannelser hvis du er en normalt oppegående politiker. Eller hva?
I næringslivet er det ideelt å bytte ut ledere etter noen år. Du mister noe av fremdriften og nytenkningen når du blir sittende for lenge på samme post. Sånn er det ikke i politikken. Vi venter på at politikere snart skal ta grep. Det holder ikke lengre med flisespikkeri. Det må store endringer til i innvandringspolitikken.
Undertegnede med flere (en voksende gruppe) er ikke lengre interessert i å betale kost og losji for flere ikke-vestlige innvandrere i Norge. Mens vi venter på en radikal omlegging av asylinstituttet må vi sannsynligvis smøre oss med tålmodighet, utholde flere Tøyenløft på 141 millioner kroner, fasadepussing, nye sittebenker, blomsterkasser og flere fargerike kulturfestivaler.
En stor kulturell happy family, slik ble det ikke. Isteden har vi fått økende kriminalitet, også blant barn og unge, ny fattigdom og segregering. Det er flere forvirrede andregenerasjon som herjer rundt i innvandrertette bydeler i Oslos gater anno 2017 enn noen gang tidligere. Flere og flere tettsteder vil erfare det samme. Integreringsfiasko? Jeg tror jammen meg kriminelle gjenger gir blaffen i nyoppussede fargerike fasader.
Det skjer med lovmessighet. Jo lengre borte du befinner deg mentalt på norsk verdiskala, jo større sannsynlighet er det for at du blir sittende i en hengemyr av religiøse fantasier på utsiden av storsamfunnet. En romantiserer om en svunnen tid. En blir deprimert og lengter tilbake til sine kulturelle røtter. Man isolerer seg og søker seg mer og mer sammen med likesinnede. Som forelder har en allerede dårligere forutsetninger for å kunne gi barna en adekvat oppdragelse. Alternativet er å dumpe ungene i Pakistan eller Somalia. Så er hele balletten i gang. Det går fra vondt til verre. Segregeringen skyter fart.
De urbane frihetselskende liberale menneskene synes fortsatt å tro at det er helt topp å blande ulike kulturer sammen i en eneste stor miks, i en diger multikulturell andedam. Det er det ikke.