Western Union, Oslo (foto HRS)
HRS har bedt Valutaregisteret om innsyn i hvor mye penger som sendes til de fem landene som mottar størst overføringer fra Norge.
Valutaregisteret inneholder opplysninger om transaksjoner fra Norge til utlandet. Disse tallene viser transaksjoner som er foretatt av foretak som utfører betalingsformidling, slik som for eksempel Western Union og MoneyGram, og beløpene baserer seg på hva de rapporteringspliktige innrapporterer til Valutaregisteret. Tallene omfatter ikke overføring via bank.
Med andre ord er beløpene etter all sannsynlighet høyere.
Milliarder overføres til fem land
Valutaregisteret deler statistisk året inn i perioden 01.01-13.08 (i overkant av seks måneder, la oss kalle det første halvdel av året). De fem landene det sendes mest penger fra Norge til, er Pakistan, Somalia, Filippinene, Romania og Afghanistan.
En oversikt for årene 2014-2017 i første halvdel av året, viser at det har vært en eksplosiv økning av penger sendt til Somalia. Det er vel liten grunn til å tro annet enn at det spesielt er somalierne i Norge som sender pengene. I første halvdel av 2014 ble det sendt over 33 millioner kroner. I samme periode i 2015 doblet det seg til nærmere 65 millioner. I første halvdel av 2016 ser vi en tredobling fra året før, til over 182 millioner.
Første halvdel i år: nesten 390 millioner til Somalia.
For penger sendt fra Norge til Romania, som Norge har mange tiggere fra og som ifølge våre politikilder ofte er innblandet i kriminalitet, ikke minst narkotika- og pillesalg, har overføringene i denne perioden ligget rimelig stabilt på mellom 85 og 100 millioner per halvår. For transaksjoner til Afghanistan synes det å være en jevn økning, fra i overkant av 82 millioner i første halvdel 2014 til over 110 millioner i første halvdel 2017.
I sum forteller dette at i første halvdel av 2017 er det foretatt valutatransaksjoner for i underkant av 1 milliard kroner (977 162 167 kroner) til disse fem landene.
Se figur fordelt på land per halvår i perioden (kilde: Valutaregisteret).
Totalt for 2016
Siden ovennevnte bare gjelder første halvår, har vi også sett på 2016 samlet sett. Totalt sett for disse fem landene, Pakistan, Somalia, Filippinene, Romania og Afghanistan i 2016, ble det overført om lag 1,33 milliarder kroner fra Norge som er registrert i Valutaregisteret.
Dette forteller oss at mesteparten av pengene i 2016 ble overført i første halvdel av året. For dette året ble det overført mest til Pakistan med totalt i overkant av 384 millioner kroner, fulgt av Somalia med i underkant av 339 millioner. Det er vel grunn til å tro, gitt den eksplosive økningen i første halvdel av 2017 og at Somalia er det landet som i 2016 også mottok mye penger i andre halvdel, at totalt for 2017 kan Somalia gå forbi Pakistan. Se fordeling for 2016 i figur.
Til dette bildet hører også at en månedslønn i Pakistan ligger på typisk 14.400 til 49.800 PKR (fra ca. 1.700 til 4.000 NOK per måned). For Somalia finnes ingen pålitelig informasjon.
Beriker seg selv og sin familie?
Det har vært mange diskusjoner om slike overføringer er av det gode for mottakerlandet eller ikke. Jeg har har med selvsyn sett hva penger fra Vesten har gjort med områder i Pakistan (det såkalte «Little Norway», hvor de fleste pakistanere i Norge har sin opprinnelse).
I disse områdene har mange pakistanere bygget seg palasser hvor de omgir seg med en luksus som er i sterk kontrast til hva de uten kontakter i Vesten må ta til takke med. Så er det noen som hevder at slike palasser uansett vil bidra til arbeidsplasser, både i selve byggeprosessen, samt tjenerskapet og vaktholdet som de samme trenger i ettertid, men det er en sannhet med modifikasjoner. For de samme presser lønningene så ned at arbeiderne knapt klarer å leve av den lønna de får. Det kan «rikingene» fra Vesten fint gjøre, da det ikke er mangel på arbeidskapasitet i disse områdene.
I den siste tiden har det blitt hevdet fra våre kilder at pakistanerne ikke lengre synes det er så lukrativt med disse «investeringene» i opprinnelseslandet, men så er det en praksis andre grupper synes å ta opp, for eksempel somaliere.
Vestens penger når langt i et land som Somalia og Pakistan, men det medfører også et enormt press på prisene. Landeiendommer blir dyrere og dyrere, og ofte kjøpes de opp med vestlige penger. Dermed får den gjenværende befolkningen problemer med å kjøpe seg hus og litt land til matauk. De presses dermed til leiemarkedet – som eies av de samme «rikingene» med opphold i Vesten. Land var da også det som det ble kranglet mest om i disse områdene i Pakistan, og som toppet saker i retten. Jeg vil tro at det ikke er så mye annerledes i land som ligner på Pakistan. Advokater koster dyrt, og også der kommer man lengst med tilgang til vestlige penger, ikke minst på grunn av utbredt korrupsjon.
Det samme skjedde for øvrig med skolene. I land som Pakistan er det skolepenger for de fleste skoler, i alle fall de gode. Jo bedre skole, jo mer kostbart – og dermed har ikke de gjenværende foreldrene i disse områdene lengre råd til å sende sine barn på en god skole. Mange ender således på (elendige) koranskoler.
Fattige barn i Norge
Om en del av disse innvandrerne er de «suverene vinnerne i hjemlandet», kan det være motsatt i innvandringslandet. Her topper de gjerne statistikker over de «fattigste». På toppen av det hele teller ikke deres formue i utlandet når disse statistikken utarbeides i Norge.
Vi minner om at hele åtte av ti somaliske barn i Norge lever i familier med såkalt «vedvarende lavinntekt». At så mange foreldre prioriterer å sende penger til Somalia, burde kanskje vært et tema for Stortinget?