HRS får stadig spørsmål fra personer i mindre lokalsamfunn om vi kan hjelpe til med å reise en lokal offentlig debatt om utfordringer i nærmiljøet på grunn av innvandring. Det kan være alt fra asylmottak, problemer på skolen, stjeling, utagerende og/eller truende ungdomsgjenger, seksuell sjikanering eller rett og slett at lokalbefolkningen opplever seg usikker på «det nye Norge», men får ikke legitimt diskutere befolkningsendringene uten å risikere stempling eller mistanke om å være fremmedfiendtlig.
Her burde lokale medier innsett sitt samfunnsoppdrag og -ansvar, men det kan virke som om mange svikter.
Kanskje ikke så underlig, når vi ser hvordan de etablerte mediene holder på. Som en av dagens godt delte saker, nemlig at Oslo-politiet flere ganger er blitt angrepet av steinkastende ungdommer. Først publisert av Dagbladet (bak betalingsmur: «Ungdom i Oslo øst angriper politiet med steiner»), så en NTB-sak. Da den er godt delt på sosial medier kunne jeg ikke unngå den, men jeg hva er nyheten med dette? I årevis har det vært rapportert om steinkastende ungdommer, f.eks, i 2012 da rundt 20 ungdommer på Holmlia gikk til angrep på politiet med steinkasting. Også den gang var opprinnelsen fra Dagbladet – men de har kanskje glemt det? På forsommeren hadde HRS en rekke saker om ungdomskriminalitet, f.eks. 31.mai om «Steinkasting, branner, knivstikking, voldstrusler, narkotika – og borgervern». Hvorfor har så ikke mediene fulgt tett opp? Vi vet jo at de kan, det er bare å se hvor tett de følger opp f.eks. de såkalte «oktoberbarna». Ingen kan unngå å få med seg at mediene mer enn gjerne fronter en liberal asylpolitikk på samme måte som de gjerne tier om problemer med innvandringen.
Sviktes lokalbefolkningen?
Det smitter over på lokale medier. Men da oppstår en annen utfordring. NRK, Dagbladet, VG og dets like forholder seg ikke til et lokalmiljø. På mindre steder vet de fleste om hverandre, man har venner, barn og familie på kryss og tvers av meninger. Da fordrer det ekstra, både for lokale medier, lokalpolitikere og innbyggerne.
La oss ta eksemplet med Kongsberg og Laagendalsposten.
Kongsberg har hatt flere «hendelser» (som det gjerne heter når innvandrere er innblandet), sist nå ved at en 19-årig somalier voldtok en 13-åring på Kongsberg bibliotek. Laagendalsposten (Lp) rapporterte ikke om saken før et par uker etterpå. Tausheten kan ha blitt brutt fordi en lukket Facebookgruppe, «NEI til 1000 ‘flyktninger’ på Raumyr», med sine ca. 1.200 medlemmer, omtalte den. «Alle» på Kongsberg kjente «hendelsen», men lokalavisen fant det åpenbart ikke viktig nok å rapportere om den, selv om gjerningsmannen har erkjent (voldtekt av barn under 14 år) – og gikk rundt som en fri mann i lokalmiljøet. Selvsagt fant mange dette som dypt urovekkende. Hvorfor ble han ikke varetektsfengslet? Men, selv når Lp fant å rapportere om saken, så valgte de overgriperens heller enn offerets side.
Kan det være at lokalbefolkningen føler seg sviktet?
Fronter nei
Gruppen «NEI til 1000 flyktninger på Raumyr» ble etablert i 2015. De er mostandere av asylmottak på Raumyr, som skal ligge inne i et nabofelt med blant annet skole og tre barnehager.
I beskrivelsen av gruppen heter det at høsten 2016 ble asylmottaket på Raumyr besluttet lagt ned, men våren 2017 fattet UDI igjen interesse for å starte opp asylmottaket på nytt. Denne gangen på permanent basis, eller det som heter på ubestemt tid. Det er snakk om et mottak med 200 faste plasser, 300 stykkprisplasser og 250 beredskapsplasser, totalt opp mot 750 personer. For at mottaket skal settes i drift igjen kreves det denne gangen en omregulering av området Edvardsløkka. Dermed er det lokalpolitikerne som avgjør hvorvidt det blir mottak eller ikke.
Det heter videre at dette mottaket vil være en blanding av de som har fått sin oppholdstillatelse og venter på plassering, og de som ikke har fått sin søknad behandlet. «Det vil si en blanding av reelle flyktninger som har de har fått behandlet sin søknad og oppfyller vilkårene for dette, asylsøkere med eller uten grunnlag som venter på sin behandling og personer som har fått avslag.» Det vises deretter til tidligere uttalelser fra politiet:
Politiet i Kongsberg har også meddelt sine bekymringer til mottaket på Raumyr. Politiførstebetjent Rilvaag påpekte i 2009 at kriminalitet som tyverier, nasking, trusler med kniv og overfallsvoldtekter har endret bildet i Kongsberg, sitat; «Dette er kriminalitet vi tidligere har vært forskånet for på Kongsberg».
Når det gjelder regler for gruppa heter det blant annet at det er uønsket med medlemmer med ekstreme holdninger, en får ikke bruke rasistiske uttrykk eller beskrivelser, oppgi troverdige kilder og en ber om saklig diskusjon.
Så langt skulle en tro at alt var vel, men den gang ei. Nå har sikkert gruppen, jeg har ikke fulgt den, hatt sine utfordringer – det er gjerne slik med debatter på sosiale medier, men intensjonene synes gode. For det er både legitimt og legalt ikke å ønske et asylmottak i et sårbart miljø. Men det er det bare til politikken og mediene begynner å sause sine profesjoner med etikk.
Debatter flyttes
En av stridstemaene på Kongsberg, slik jeg forstår det, er at mediene tier (for mye) og da tar gjerne andre over. Her ved utgivelsen av et seks siders blad kalt «Lokal-Nytt fra Kongsberg». Hva dette bladet består av er vanskelig å vite, også fordi Laagendalsposten har lagt sin omtale av det bak abonnementsmur. Men ut fra omtalen som ansvarlig redaktør Jørn Steinmoen i Lp gir i en annen sammenheng, kan vi jo gjette » (…) som har fått folk i Kongsberg til å ta til tårer».
Denne kommentaren fra redaktør Steinmoen faller i en debatt som har gått i avisen om hvem som sprer hat. Aktørene her er blant annet leder av Kongsberg SV, Toril Mesna, som mener Lokal-Nytt er «brunt oppgulp» og «rasistisk». To dager etter, 2.september, hevder Julian Skar, med henvisning til den omtalte FB-gruppen, blant annet: «For denne gruppen utgjør et ekkokammer av mørke krefter som hauser opp svartmaling av mennesker på flukt, konspirasjonsteorier og grov rasisme.» Da må vi vel anta at Lokal-Nytt kommer fra denne FB-gruppen.
Da skjer det som ofte skjer: Medlemmer av FB-gruppen reagerer. En av disse er
«Hva så med eget hat, eget oppgulp, beskyldninger, stigmatiseringer og konspirasjoner? Det er ikke så farlig med det, eller? Hva med selv å være den saklighet man forventer og etterspør fra andre?»
Hun takker deretter Laagendalsposten for i høyeste grad å bidra til ytterligere splittelse av Kongsbergs befolkning. Noen dager senere følger hun opp med at hun opplever det som «særdeles kritikkverdig at vår ‘uavhengige’ lokalavis tillater at mer enn tusen medlemmer i en facebookgruppe, meg selv inkludert, henges ut og stigmatiseres som rasister, høyreekstreme og nazister og dermed også tilhengere av et folkemord som krevde mer en seks millioner menneskeliv under 2. verdenskrig.»
Men redaktør Steinmoen ser ikke problematikken som , han ser ikke splittelsen i lokalbefolkningen, han ser ikke den moralske fordømmelsen som legger seg som en klam hånd over lokalbefolkningen. Han svarer med at han tror mer på åpen debatt enn «at det skjer i lukkede grupper på nett».
Ja, så motstander skal Lp-ledelsen være over lukkede grupper at da det ble delt en artikkel fra Lp som var bak abbonmentsmuren på overnevnte FB-gruppe, så sendte visstnok avisen en faktura på kr. 3.000 til gruppens administrator. Den saken skal være på vei til Forliksrådet, brakt inn av Laagendalsposten. Der kan det være at avisen vinner frem, men hvor smart er det å behandle sine kunder og deler av lokalbefolkningen slik?
Åpen debatt
Hvis redaktør Steinmoen faktisk ønsker en åpen debatt om en sak som opptar mange, bør de kanskje ta en intern debatt i avisen om hvordan bringe debatten opp og frem. Det er kanskje heller ikke det smarteste å utestenge visse aktører fra debattfeltet, slik som det hevdes at Lp praktiserer? Selvsagt kan det være mange grunner til at folk stenges ute, har har vi erfaringer selv, men lokalaviser bør bringe disse skriftlig til torgs – ellers så kan konfliktene bare ytterligere eskalere.
Ifølge en av medlemmene i FB-gruppen som nylig fikk beskjed om «Du er utestengt fra å bidra i avisen, og derfor blir ikke kommentaren din postet», hvor vedkommende også fikk et tilbud om å komme til avisen og få forklart utestengelsen. Men vedkommende avviser:
«Takk for melding og tilbud om møte. Jeg er ikke en tungnem person som må møte opp for å høre det du åpenbart mener at jeg ikke kan forstå når jeg leser. Hvis du ikke greier å skrive det du vil fortelle meg så la det være. Jeg, og alle andre, vet jo at dere i Laagendalsposten har problemer med det skriftlige, men ikke undervurder publikum. Jeg ser jo hvordan din retorikk, om hensyn til plakater og etiske regler, repeteres til det kjedsommelige. Men, slutt med å snakke om smertefull ytringsfrihet og avisens rolle som møteplass for debatt. Det er ikke sammenheng mellom det du skriver om disse forholdene.
Du tror kanskje at om vi møtes kan du få meg til å forstå deg, og med lua i handa love å forbedre meg og mine valg av ord? Nope. Det er du som skal forstå ditt oppdrag, men det har du ikke journalistiske «baller» til. Steng meg ute så lenge du ønsker- ditt valg, din minusfortjeneste.
Laagendalsposten mister selvsagt lesere på slik atferd som du fremviser, avisen er ikke lenger en relevant og tillitsvekkende nyhetsformidler i lokalsamfunnet vårt. Verden er blitt mindre i vårt digitale samfunn og det kryr av plattformer hvor informasjon og nyheter utveksles. Laagendalsposten stenger ute lesere og sletter kommentarer, det er mer enn sannsynlig at dette i sin tur fører til at enda flere også stenger ute LP.
Merkevaren LP har i høst blitt «devaluert» gjennom sitt åpenbare politiske engasjement på venstresiden. Unnfallenheten avisa viser er helt tydelig politisk motivert. Når alvorlige hendelser – og prosesser i vårt lokalsamfunn pågår, er LP selektiv og svikter sin samfunnsplikt til å formidle hendelser.
Politiet opplyser at nyhetsformidlere får opplysninger om alvorlige hendelser kort tid etter at hendelser har skjedd, det er ikke mangel på fakta som gjør at, for eksempel LP, ikke gjør byens befolkning oppmerksomme på at barn blir voldtatt i byens storstue, og at afrikaneren (Somalia) går løs i våre gater. Snarere er det nok Laagendalspostens åpenbare sympati for migranter som gjør at saken, etter press, først ble nevnt nesten tre uker etter hendelsen.
Andre plattformer leverer heldigvis straks «åndsverk» som fritt kan deles, slik at berørte får vital informasjon. LP, men sine Pluss-artikler er en avis mange her i byen forbanner – og boikotter. Vi trenger den faktisk ikke. Laagendalspostens journalistikk bidrar ikke lenger til økt samfunnsforståelse – eller økt demokratisk deltakelse».
Denne utviklingen er det siste vi trenger nå. Men her må alle være seg bevisst. Mediene, både nasjonalt og lokalt, de innvandringsliberale som ofte har lavere terskel for å dehumanisere innvandringskritikere ut fra at «målet helliggjør middelet», samt innvandringskritikere som ikke nødvendigvis legger seg i selen for å nyansere. Dette er også en debatt som snart må tas. Offentlig – for den gjelder bare flere og flere lokalsamfunn.