Trond Giske lurer på om reformen og dialogen mellom SSBs direktør Christine Meyer og finansminister Siv Jensen har foregått på en riktig måte. I bakgrunnen kommer et ekko fra Knut Arild Hareide. At de prøver å slå politisk mynt og kaster seg over Siv Jensen når sjansen byr seg, er ikke overraskende.
«Siv Jensen har vært fullt klar over at omorganiseringen har foregått, men det er først nå at hun har grepet inn. Spørsmålet blir da om det er på grunn av innvandrerregnskapet: I så fall er det i strid med SSBs uavhengighet.»
Det er kanskje naturlig at det kan ta litt tid før du mister tilliten til en nyansatt sjef for SSB? Men når du først har mistet den, er det uopprettelig.
Finansdepartementet hevder de har flagget bekymringer for omstillingsprosessen i SSB underveis. Det skal være dokumentert i møteprotokoller. På spørsmål om Jensen har vært tydelig nok på sin skepsis til omorganiseringsprosessen tidligere, sier kommunikasjonssjef i Finansdepartementet, Therese Riiser Wålen, i en uttalelse til VG at «Finansdepartementet har vært tydelig til dette gjennom hele prosessen». Ifølge departementet er denne skepsisen altså ikke noe som har dukket opp i kjølvannet av den mye omtalte innvandringsrapporten. Departementet har gjennom hele prosessen bedt ledelsen i SSB ta hensyn til at det er satt ned et utvalg som skal vurdere statistikkloven og SSBs rolle. De har også gjentatte ganger advart mot å foreta større endringer på områdene som omfattes av utvalget.
Når så omfattende omorganiseringer likevel gjennomføres av SSB-direktøren, der omplasserte og nedgraderte forskere går åpenlyst gått ut mot sin egen sjef – så skal det bare overses? Det er ikke bare noe som skurrer her. Tillitsvekkende er det heller ikke.
Bedre blir det ikke med topp-sjefer som sniker seg ut bakveien for å unngå pressen. Det vekker helle ikke mye sympati å skyve foran seg en nedlatende advokat fra Bergen som fyrer løs om stillingsvern, tjenestemannloven og som fornærmer fremmøtte journalister, blant annet fra den «lille avisen» Nettavisen, som «burde lytte før hun snakker.»
Har så finansminister Jensen blandet seg inn i enkelte prosjekter i SSB? Neppe. Hun har nok vært lenge nok i gamet til å vite at det er politisk selvmord.
For Meyer påstår at hun er blitt presset på innvandringsfeltet, blant annet på grunn av «ordinær kvalitetssikring» før publisering av rapport. Erling Holmøy og kollega Strøms innvandringsrapport, datert 9. mai 2017, ble liggende et halvt år. Vi vet at Meyer ikke liker «slike» rapporter. Kan det være en sammenheng? Det blir spekulasjoner, men tillitsvekkende er prosessen ikke.
Rapporten viser blant annet at innvandrere fra Afrika og Asia i liten grad bidrar til felleskapet, men snarere belaster offentlige utgifter enormt. Et halvt års behandlingstid for godkjenning av så viktig informasjon, er ganske drøyt – og beleilig nok ble den offentlig etter stortingsvalget.
Forskningsdirektør Kjetil Telle i SSB avviser at han har trenert rapporten. Innlysende nok kan han neppe ikke si stort annet uten å risikere egen stilling.
Mai-versjonen av Holmøy/Strøm rapporten inneholder 49 432 ord, mens den publiserte reviderte versjonen et halvt år senere er på 51 590 ord. I den reviderte rapporten er 85 prosent av ordene like. Fem prosent av ordene er nye, ti prosent er endret. Det har Faktisk.no kalkulert seg frem til.
Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud mener at omfanget av endringene i innvandringsrapporten ikke er veldig stort: «Det er veldig mye puss på framstilling» og hovedkonklusjonen står seg.
Nå mener den innvandringsliberale aktivisten, sjefen sjøl på SSB, seg presset på innvandringsfeltet. Det hadde jeg også gjort, men jeg ville tittet meg selv i speilet. Men Meyer har i tillegg magemål til å uttrykke bekymring for SSBs uavhengighet (!).
Hun som tidligere har sagt at hun er imot innvandringsregnskap, som sier hun ville gått i demonstrasjonstog for en liberal innvandringspolitikk, som har sparket Holmøy fra forskerstillingen og – med en viss sannsynlighet – holdt igjen en innvandringsrapport. Hun føler seg bekymret for SSBs uavhengighet.
Det var ikke noe sjakktrekk av Meyer å flagge egne politiske standpunkter som SSB-sjef. Det gjør noe med tilliten.
Det var ikke noe sjakktrekk å iverksette en omorganisering som en er blitt bedt om å bero. Det gjør noe med tilliten.
Det var ikke noe sjakktrekk å ta med en bøllete stjerneadvokat for å kjøre sololøp utenfor finansministerens kontor, der vi – med en viss sannsynlighet – kan tro at det handler om å forhandle frem en gunstig fallskjerm. Og det samtidig med at hun møter sine ansatte i SSB og snakker om at de – som i vi – har mange viktige oppgaver foran seg. For som hun sier: «Det er ingen grunn til å si opp meg.» Ikke tillitsvekkende.
Det er nok ikke bare finansministeren som har mistet tillit til Meyer. Men noen politikere lukt (mer) blod.