Utgiftene til økonomisk sosialhjelp i Oslo gikk opp med 8,1 prosent de første ni månedene i år sammenliknet med i fjor. I reelle tall snakker vi om 966 millioner kroner mot 894 millioner kroner første ni månedene i fjor. Merk: Tallet sier ingenting om andre økonomiske ytelser, f.eks. til uføre. Det kommer i tillegg, og de tallene skulle vi også gjerne ha sett.
At Stovner har nedgang i utbetaling av sosialhjelp, kan bety at flere har endt på uføretrygd. Boligrelaterte utgifter, som blant annet husleie og strøm, utgjorde den største utgiftsposten, 66 prosent av de totalt utbetalte sosialhjelpstønadene, og den er økende.
HRS har advart mot utvikling i mange år. Når man skifter ut befolkningen, vil det selvsagt få økonomiske konsekvenser. Som vi påpekte i rapporten Oslo kommune gjeldstynges (2011) hadde Oslo en sunn økonomi på begynnelse av 2000-tallet, noe som endret seg grunnet høy innvandring.
Vi viste ikke minst de økonomiske problemene ved sysselsettingsstatistikk, spesialbestilt hos SSB, i rapporten Sysselsetting Norge og Oslo. I hovedstaden var (2010-tall) kun 55 prosent ikke-vestlige i alderen 25-61 år i arbeid, mot 57 prosent på landsbasis i denne gruppen. Merk: man kan jobbe én time i uka, og bli registrert som «sysselsatt».
Dette er altså en politisk styrt utvikling. Intet annet.
Og med den økende segregeringen i Oslo, forverres tilstandene: Medbrakt kultur forsterkes.
Det er ikke minst kvinner fra den islamdominerte verden som ikke er å finne i arbeidslivet. Vi trenger ikke forklare våre lesere hva akkurat sistnevnte skyldes, selv om Aftenpostens 14-siders oppslag sist fredag gjerne vil ha oss til å tro at blant personer fra den islamsdominerte verdenen er det full likestilling.
-Vi må ha hjelp!
Byrådsleder Raymond Johansen ba nylig staten om en økonomisk krisepakke. Han vil at vi borgere landet over skal finansiere det han kaller utjevning av «klasseforskjeller» i Oslo. Samtidig har han aldri hatt magemål i forhold til hvor mange som kan innvandre til Norge fra alle verdens hjørner.
For det er ikke klassiske sosiale problemer, klasseskiller, dette handler om. Det handler om medvandret kultur. Det burde ikke være debatt overhodet om dette lenger. Problemet er definert. Tross sterk motstand både fra den mediale eliten, åndseliten og den politiske eliten gjennom urovekkende mange år.
Det reelle problemet er at fakta har blitt fortrengt. Man har styrt etter tro, håp, kjærlighet og alt annet føleri. Politikken ført i Oslo og nasjonalt har vært bevisst.
Og man har gledet seg over at Oslo har vært den raskest voksende hovedstaden i Europa, en vekst som har vært innvandringsdrevet. Endog partiet Høyre har jublet over veksten og fornektet de åpenbare konsekvensene.
– Det er grunnleggende positivt at vi blir flere og at flere ønsker å bo i Oslo.
Sa finansbyråd Eirik Lae Solberg (H) i 2015.
Johnsen: slutt å snakke om kultur og religion
Raymond Johansen jublet for få år siden på denne måten:
Jeg er stolt over at Oslo vokser raskere enn noen andre byer i Europa. Jeg er stolt over at stadig flere velger å leve sine liv her. Den utviklingen vil jeg være med på å planlegge for.
Raymond Johansen i heftig omfavnelse av islamister i Norge, her ved Brorskapet.
Samme Johansen var nylig ute og beklaget følgende:
– Frp peker gang på gang på religion og kultur som forklaringen på disse problemene. Om det tjener dem politisk skal ikke jeg si, men bidrar i alle fall ikke til å løse problemene, sier byrådslederen.
Dette er fullstendig avslørende i seg selv, men byrådslederen har mer på hjertet. For det var visstnok ikke religioner i seg selv, men én bestemt religion, og dessuten har Oslo alltid vært en delt by, slår Johansen fast.
– Vi som samfunn er helt besatt av å snakke om muslimer, og det gjør oss totalt blinde for de enorme sosiale forskjellene som skaper utfordringene. I stedet for å forsøke å bekjempe dem individualiserer vi problemene, og ber den enkelte ta seg sammen, sier han til VG.
Nå ber altså samme Johansen om krisepakke. Unner vi han den?
Hvor mye som utbetales i andre stønader i hovedstaden årlig, skulle vi også gjerne sett tall for.
Merk også disse tallene: Antallet mottakere av sosialhjelp i Oslo økte med 701 personer i de samme ni månedene. Dette er rundt 9 prosent flere enn første ni månedene året før. Sosialhjelp er ment som kriseløsning og kortvarig. Hele 24 prosent, nærmere en av fire, av sosialhjelpsmottakerne i Oslo er langtidsmottakere.
Sjansen for at flere og flere skattebetalere, norske og velintegreret innvandrere, forlater konkursboet, er nok overhengende. Det ligger an til å bli en selvforsterkende spiral.