Det var en taus Christine Meyer som i dag entret Finansdepartementet, melder en rekke medier, men tausheten fra Meyer kommer antakelig for sent. Hun har uttalt seg villig vekk om både det ene og andre, både politikk og personalsaker, mens stormen bare har bygget seg opp rundt henne og SSB.
Etter at det ble kjent at Meyer og den øvrige ledelsen i SSB har iverksatt en omfattende omorganisering på et noe uklart grunnlag, dertil uten å avvente Statistikkutvalgets arbeid som skal leveres finansministeren 15.desember, har vel knapt et medie uten respekt for seg selv latt være å omtale denne omorganiseringen. Og aldri før har flere vært «eksperter» på SSBs metoder og modeller sammenlignet med modeller som benyttes av andre fagmiljø, Norges Bank for eksempel.
Astrid Meland i VG kommenterer saken i dag under tittelen «Borgerkrig i Byrået», der konklusjonen er at finansminister Jensens foretrukne modell er ikke den foretrukne modellen til FrP-leder Jensen. Men det kan være Meland treffer bedre med sin påpekning av en fagkrig mellom økonomimiljøet ved UiO og NHH i Bergen.
Meyer mangler legitimitet, sies det. Det er jo samfunnsøkonomer som skal lede SSB, slike med utdannelse fra Økonomisk Institutt i Oslo. Men Meyer er siviløkonom, utdannet i Bergen. Folk som henne har nedsettende blitt kalt «handelskandidater» i Byrået. Akkurat det er selvsagt stokk konservativt. Og mye av sinnet handler om frykt for å miste autoritet, redsel for at det gamle, kjente systemet svekkes.
Hva som er konservativt for metodeutvikling innenfor økonomi, i en akademisk eller finanspolitisk kontekst, har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om, og akkurat derfor er det vel så mange som reagerer på nettopp hvordan Meyer turnerer denne omorganiseringen – og bedre blir det ikke av at Meyer skal være en såkalt «ekspert» på omstillinger i bedrifter. Meland skriver:
( … ) For hun er ekspert på omstilling i bedrifter, som hun har forsket på i flere år. Men den kunnskapen har vist seg vanskelig for henne å omsette i praksis. Nå er ekstern PR-krisehjelp leid inn for å håndtere bråket i SSB.
Men kanskje det er kunnskapen det er noe galt med? Det kan jo de som ønsker å se nærmere på, gjøre ved å lese dette notatet fra Meyer og medforfatter Stensaker fra 2008: «Making Radical Change Happen Through Selective Inclusion and Exclusion of Stakeholders», hvor også Meyers ektemann, Viktor D. Norman, takkes for innspill og verdifulle kommentarer. Og vi husker jo alle at Norman for kort tid siden mente at Norge må ta imot 100.000 flyktninger og asylinnvandrere. Han innrømmet at det vil koste mye i begynnelsen, men slo fast at det etterhvert kom til å bli økonomisk lønnsomt for landet.
66 årsverk til og fra Kongsvinger bidrar neppe til å opprettholde gode fagmiljø
Nettopp innvandring har blitt et sentralt punkt for denne omorgansieringen – og med innvandring på agendaen forsvinner stort sett all fornuft. Her står etablerte medier i en særklasse, og ingen kan glemt hvor aktiv mediene har vært for å unngå et såkalt innvandringsregnskap. Når SSBs Erling Holmøy fikk i oppdrag å lage det – og det viste det vi alle skjønte det ville vise – så ble det altså noe galt med modellene. Meland holder fortsatt en knapp på Meyer:
( … ) Da det ble kjent at forsker Erling Holmøy med sine såkalte innvandringsregnskap var en av de degraderte, ble det flerfrontskrig. Fra innvandringskritisk hold lyder påstander om knebling og overstyring, fordi Meyer selv er imot innvandringsregnskap.
Mye minner om «knebling og overstyring», for eksempel det som fremkommer i dagens Finansavisen: SSB ønsker å flytte 66 årsverk til og fra (!) Kongsvinger. Av disse 66 årsverken vil bare åtte fortsette med sine nåværende arbeidsoppgaver. 58 årsverk må altså over til andre statistikkområder fordi de ikke vil flytte til eller fra Kongsvinger. Så må de samme læres opp. Tror noen at disse personene føler seg kneblet og overstyrt? Tror noen at dette vil oppfylle Finansdepartementets krav til kostnadseffektivitet og effektivisering?
– Det er en voldsom nedvurdering av våre oppgaver, sier en sentral statistiker som ikke ønsker å navngis til Finansavisen.
Etter dagens møte med finansministeren forsvant Meyer ut bakveien, melder NRK. Det kan være symbolsk.